Sammendrag
Siden begynnelsen har hip-hop kultur gitt ungdom verden over mulighet for kulturell og spirituell tilhørighet, ikke minst i situasjoner som preges av andre, ofte konfliktfylte kulturelle identiteter.
Med utgangspunkt i New York undersøker avhandlingen Dance to My Ministry: Exploring Hip-Hop Spirituality ulike religiøse og spirituelle tradisjoner som har influert hip-hop, som ulike kristne og islamske bevegelser, deriblant Nation of Islam og Nation of Gods and Earths. Samtidig søker den å peke mot en mulig spiritualitet karakteristisk for hip-hop, en hybrid spiritualitet formet i motstand mot undertrykkende strukturer av blant annet rasisme og sexisme.
Sentralt i forståelsen av hip-hop kulturen er vekten på fire kjerneelementer, graffiti, breaking, DJing og MCing, samt hva Afrika Bambaataa kaller det femte element, "knowledge." Avhandlingen ser på hip hop bevegelser som Afrika Bambaataa's Universal Zulu Nation og KRS One's Temple of Hiphop og tar for seg låter av artister som Lauryn Hill, 2Pac, Public Enemy, Wu Tang Clan, Erykah Badu og Mos Def. Det er også et kapittel om graffiti, med analyser av et utvalg graffitiarbeider kunstnere som James TOP, DEZ, TATS CRU, TOO FLY, QUEEN ANDREA og TRACY 168. Mellom annet tar avhandlingen for seg minnegraffitti, blant annet etter 9/11, og ser denne tradisjonen i lys av forskning om spontane ritualer. Avhandlingen inneholder 20 sider med fargereproduksjoner.
Avhandlingen slutter lekent og eksperimentelt, i et forsøk på å se kristen trinitetslære i lys av Afrika Bambaataas konsept "Peace, Unity, Love, and having fun," der "having fun" fremheves som en ofte glemt, men livsviktig modus for teologisk fortolkning.