Det gjorde inntrykk å besøke både katolske kirker hvor frigjøringsteologien kom klart fram i preken og liturgi og pinsemenigheter der fattigdommen var et ikke-tema. Ikke minst fungerer kristendommen i Afrika i et samspill med tradisjonell kultur og religion som gir mange nye og spennende problemstillinger. Jeg var med på gudstjeneste i shembe-kirka, hvor bønn til forfedrene var tatt inn som en naturlig del, og jeg diskuterte alt fra demoner til tradisjonelle kjønnsroller med medstudenter. Og Sør-Afrika er fullt av brennbare politiske saker, som korrupsjon, landreformer og konsekvenser av apartheid. En særlig styrke i Pietermaritzburg var at alt dette ble tatt med inn i klasserommet og diskutert i et teologisk lys. Slik ble undervisningen både eksotisk og kvalitetsmessig bra, og jeg fikk en helt ny inspirasjon til å studere, fordi teologi ble så utrolig viktig!
Også sosialt var utvekslingen kjempebra. Å komme i kontakt med folk var sjelden et problem, de aller fleste syntes det var like spennende å treffe en rar nordmann som jeg syntes det var å treffe dem. I møte med folk fra andre land har man potensielt utrolig mye spennende å snakke om. Dette gjelder både dagligdagse forskjeller, som at dyr i Norge utrolig nok sover hele vinteren (!), og mer grunnleggende refleksjoner som hvordan rikdommen i Norge har løst oss fra en avhengighet av hverandre som i Afrika bringer folk nærmere hverandre. I tillegg møter man som utvekslingsstudent ikke bare medstudenter fra vertslandet, men fra hele verden, og man får anledning til å bli kjent på en måte som sjelden er mulig på ferier eller lengre backpackerturer.
Semesteret i Sør-Afrika var en tid for stadig nye erfaringer, opplevelser og perspektiver. Hver dag var det muligheter til å møte mennesker og sammenhenger som var interessante og lærerike. Erfaringene jeg fikk i Sør-Afrika kommer alltid til å prege meg som person og min teologi, og jeg fikk fantastiske opplevelser som jeg er utrolig takknemlig for og aldri kommer til å glemme. Hvem kan si nei til fjelltur i verdensarvsområder, møte med sjiraffer noen kilometer fra universitetet og nervepirrende turer til verdens farligste by, Johannesburg? Det er en fin avveksling fra skiturer i Nordmarka, besøk av hundehjørnet i Frognerparken og trasking på Karl Johan. Derfor har jeg en enkel oppfordring til alle studenter ved TF: Fiks støtte fra lånekassa, pakk sekken og reis!