Kurset Reformasjon nå er en breddesatsning rettet mot prester i Den norske kirke. I samarbeid med Bispemøtet og Den norske kirkes presteforening har fem teologiske læresteder (Det praktisk-teologiske seminar, Det teologiske fakultet – Universitetet i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet, NLA Høgskolen, VID vitenskapelige høgskole) utviklet et kursopplegg som har som mål å stimulere til fornyende teologisk samtale frem mot reformasjonsmarkeringen i 2017.
Til hvert av temaene er det utarbeidet et fire timers selvstyrt pedagogisk studieopplegg bestående av videoforelesninger, kollokvier, skriftlige arbeider (praksisnotat) og erfaringsutveksling. Det utarbeides en antologi til kurset. Antologien vil belyse kursets temaer med utgangspunkt i nyere forskning. Hver temabolk, som skissert over, vil bestå av en innledning, utdrag av luthertekster, og to til tre nyere teologiske tekster/tekstutdrag som belyser, perspektiverer eller problematiserer lutherteksten og det aktuelle temaet.
A) Om Gud
Det banebrytende ved reformasjonen er en radikal vilje til å stille spørsmålet om Gud på nye måter: Hvem Gud er, hva Gud gjør, hvordan Gud åpenbarer seg og hvorfor Gud skjuler seg. Kan vi alltid være sikre på å kjenne Gud? Vet vi at Gud er bare god, eller er den allmektige kilde til alt som skjer, både godt og ondt, glede og lidelse? Disse spørsmålene blir neppe mindre relevante for en reformulering av kirkens tro i dag
B) Dåp og antropologi
Dåpen sto helt sentralt i Luthers forståelse av troen og kirken. Fallende dåpstall og ny dåpsliturgi aktualiserer nytt arbeid med luthersk dåps – og kirkeforståelse. I arbeidet med denne temakretsen spør vi: Hva frelses vi fra og til? Hvordan bør man forstå dåpen i lys av synet på mennesket, synd/arvesynd og frelse? Hva slags dåpsteologi og ekklesiologi kommer til uttrykk gjennom våre dåpssamtaler og gudstjenester?
C) Viva Vox Evangelii
For Luther var evangeliet ikke først og fremst noe som skulle undervises og forstås, men noe som skulle forkynnes og høres. Forkynnelsen var muntlig og hadde karakter av å være hendelse og handling. Også Luthers bibeltolkning var preget av en slik tilnærming til ordet og språket. Hvordan bidro Luther til en fornyelse av bibeltolkning og hermeneutikk? Og hvordan kan en luthersk forståelse av det frigjørende evangeliet bidra til utvikling av forkynnelsens innhold og form?
D) Døden og de døde
Reformasjonen introduserte radikalt nye måter å omtale døden og de døde på. Tanken om en mellomtilstand ble avvist. Etter protestantisk syn hadde kirken og de gjenlevende ikke lenger mulighet til å påvirke de avdødes skjebne. I stedet vokste det fram nye former for minnekultur knyttet til de døde. Hva sier Den norske kirkes prester om døden i dag - for eksempel ved begravelser? Hva slags håp forkynner vi? Hvordan omtaler vi de døde? Og hva sier vi om frelse og fortapelse?
E) Spiritualitet og mystikk
Reformasjonen startet med Luthers avlatsteser og oppgjøret om boten. Nyere lutherforskning fremhever at dette oppgjøret må forstås ut fra Luthers nære forbindelse til mystikken. Tanken om rettferdiggjørelse ved tro og ubetinget nåde er preget av den mystiske tradisjon. Oppgjøret om boten inneholder krasse angrep på paven, men den fromhet det springer ut av har et betydelig økumenisk potensiale. Den er innvevd i en kroppslig fromhet uttrykt gjennom bønn, sang og sakramenter. Hvordan kan denne tradisjonen være i dialog med vår tids interesse for ignatiansk fromhet, Taizé, moderne lovsang og pilegrimstradisjon?
F) Luther og "de andre"
Luthers jødeskrifter har i liten grad vært hentet frem i norsk sammenheng. Hans angrep på jødene og dets virkningshistorie fremstår som det kanskje mørkeste kapitlet i hans forfatterskap. Mange av hans skrifter har også tydelig brodd mot ”tyrkerne og deres lære”. Denne delen av luthersk tradisjon krever religionsteologisk refleksjon. Hvordan utfordrer disse tekstene vårt forhold til vår egen tradisjon? Hvordan kan en kritikk av Luther og tradisjonen etter ham kaste lys over vårt forhold til «de andre»?
G) Famile/kjønn og samliv
Luthers reformasjon endret synet på kjønn og familieliv. Klostervesenet og sølibatet ble avvist og det verdslige kall oppvurdert. Ekteskapet gikk fra å være et sakrament til å være en verdslig ordning gitt ved skapelsen. Disse endringene har brakt med seg en ambivalent arv: Oppvurderingen av kallet til ekteskap og familieliv kom sammen med snevrere kjønnsroller. Hvordan forholder vi oss til denne arven i dag? Hvilke teologiske ressurser og utfordringer finner vi i Luthers tenkning om kjønn, seksualitet og familieliv?
H) Reformasjon og sosial endring
Tidlig i reformasjonen lå det an til allianser mellom Luther og ulike politiske aktører som ønsket omfattende sosiale endringer og mer sosial rettferdighet. Flere av disse alliansene gikk i oppløsning med Bondekrigen. Luthersk kristendom ble knyttet stadig tettere til fyrstemakten, og fikk mer og mer ord på seg for å være en religionsform som politisk sett legitimerer status quo. Hvordan forholder vi oss til denne tvetydige arven i dag? På hvilken måte kan kirken forholde seg til spørsmål om sosial rettferdighet i vår tid? Er toregimentslæren fortsatt en nyttig tankemodell i denne sammenhengen?