Volker Leppin, Martin Luther.
Men gjennom det siste tiåret er Brechts mer tradisjonelt anlagte fortelling blitt utfordret og utvidet. Flere viktige Luther-biografier har fortalt historien om Luther på nye måter, og satt hans liv og virke inn i nye kontekster. I 2006 utga Volker Leppin (nå i Tübingen) en ettbinds Luther-bok, Martin Luther, som vakte atskillig debatt i Tyskland. Det var særlig utfordrende for en del tradisjonelle lutherske kirkehistorikere at Leppin gikk atskillig lenger enn man var vant til i å tolke Luther i forlengelsen av senmiddelalderens teologi og fromhet. Den vanlige modellen var å tenke brudd: Luther var noe helt nytt, han gjenoppdaget den sanne kristendommen som hadde kommet på avveie i senmiddelalderens kirke og teologi. Leppin er kjenner av senmiddelalderen, og så ikke minst sammenhenger mellom senmiddelalderens mystikk og Luthers såkalte reformatoriske oppdagelse. Boka har siden kommet i flere opplag, og sakte men sikkert har denne nye tilnærming fått mer støtte.
Heinz Schilling - Martin Luther – Rebell in einer Zeit des Umbruchs.
I 2013 kom Heinz Schillings svære Martin Luther – Rebell in einer Zeit des Umbruchs. Også den bidrar til å utvide konteksten for tolkningen av Luthers liv, men her er det først og fremst tale om en utvidelse av den politiske konteksten. Fortellingen om Luthers liv blir vevd inn i en bredere samtidshistorie. Schilling var inntil han ble emeritus professor i historie ved Humboldt-universitetet i Berlin, og er en av Tysklands ledende forskere på tidlig nytid. Hans Luther-bok er blitt oversatt til flere språk, deriblant til norsk i 2016, og Schilling var i november i fjor både i Oslo og i Bergen og promoterte boka. Hans måte å utvide tolkningsrammen på peker ikke bare ut over Sachsen, men også ut over det tyske. I en helt ny bok går han enda videre enn i Luther-biografien og setter reformasjonshistorien inn i et globalt tolkningsperspektiv med utgangspunkt i reformasjonsåret 1517: 1517 – Weltgeschichte eines Jahres (München 2017)
Lyndal Roper - Martin Luther – Prophet and Renegade.
Den siste boka som skal trekkes fram her er den australsk-engelske historikeren Lyndal Ropers Martin Luther – Prophet and Renegade fra 2016. Roper er professor i historie i Oxford, og har tidligere arbeidet med tidlig nytids kulturhistorie (blant annet med familiehistorie, i tillegg til at hun har skrevet flere bøker om hekser). Også hennes Luther-bok har vakt atskillig internasjonal oppsikt etter at den kom ut, og ble fort oversatt til tysk. Ropers nye blikk på historien om Luther er preget av en psykologisk interesse. Noe av det takknemlige med Luther for en biograf er jo at han har etterlatt seg så mye skriftlig materiale, deriblant også brev. De gir innsikt i langt mer enn hans teologi. Her forteller han om dagligdagse ting, om sin familie, om sine reiser, om sine sykdommer og plager og til og med om sine drømmer.
Under den nasjonale danske reformasjonsmarkeringen 20. mai i år foreleste Roper i Århus på grunnlag av sin biografi nettopp om Luther´s dreams. Luther var mer skeptisk til drømmer enn Melanchthon, men han drømte likevel, og skrev om noe av det han drømte. Roper bruker blant annet denne typen kilder til å fortelle en annerledes og ”usensurert” historie om Luther, og bidrar på denne måte til noe som jevnt over har vært viktig i tilknytning til markeringen av 500 års minnet om reformasjonen i år: å gi et bilde av Luther som også er kritisk.