Luther starter sine kommentarer til Gal 3,28 med å gi eksempler på hva «Her er ikke jøde eller greker,.. slave eller fri, ..mann og kvinne» kunne tilsvare i hans egen tid: «det er verken borgermester eller undersått, hverken professor eller tilhører, hverken lærer eller elev, hverken husfrue eller slavekvinne». (Fra Luthers Galaterbrevskommentar, 1935)
Protestantisme omtales gjerne som "bokreligion", og reformasjonen fremstilles som årsak til utviklingen av leseferdigheter i Europa. I de mest begeistrede fremstillingene kan det synes som om Europa gikk fra middelaldersk analfabetisme til allmenn opplysning i løpet av et tiår eller to. Som det heter i en læringsressurs for ungdomstrinnet og videregående skole i Trøndelag: “Sentralt i reformasjonen stod den enkeltes rett til å tolke Bibelen selv”.
Kven eig Luther og forteljingane om reformasjonen? Mange har peika på at forskinga sin Luther og kyrkja sin Luther ikkje alltid er samanfallande storleikar. Men Luther har det med å dukke opp både her og der. I dette innlegget møter vi han som plastleike og hovudperson i ein rap.
I november 2015 vedtok synoden i Tysklands evangeliske kirker (EKD) en tekst der de klart og tydelig distanserer seg fra den sene Luthers antijødiske ytringer. Kanskje kunne reformasjonsjubileet 2017 være en foranledning også for Den norske kirken til å gjøre noe tilsvarende?
I 2017 vil Den norske kyrkja og dei lutherske søsterkyrkjene kring om i verda markere at det er fem hundre år sidan reformasjonen. Som startpunktet for denne store politiske og religiøse omveltinga reknar ein 31. oktober 1517, datoen då Martin Luther offentleggjorde sine 95 tesar mot avlatshandelen.
