En slik fortolkning kan ikke skje uten at den tolkende tenker gjennom sin egen forankring i kropp, kjønn, kultur og samfunn. Lenge har vi kalt denne disiplinen en del av systematisk teologi. Siden alt tankearbeid er lokalt forankret, har vi i de siste tiårene også brukt ord som kontekstuell teologi, for å få fram at forståelsen vi kommer fram til, er preget av våre egne lokale og ofte kjønnede forutsetninger.
Arbeidet med dogmatiske spørsmål dreier seg både om å redegjøre for innholdet av kristen tro i samtiden, og drøfte kritisk hva som med rette skal regnes for å gjelde som kristen tro.
Disiplinen arbeider dermed både med grunnlaget for tenkning og innholdskomponenter som skapelse, kristologi (læren om betydningen av Jesu liv og skjebne) pneumatologi (læren om Den hellige Ånd, dvs. troen som hendelse, om kirken etc.) samt en rekke andre emner som tradisjon og samtid aktualiserer, så som hermeneutisk teologi (der fokus er på betingelser for å forstå og utkast til forståelse) frigjøringsteologi, kjønnsanalytisk teologi, interkontekstuell teologi.
Slikt kritisk og konstruktivt arbeid er både en vitenskapelig oppgave og en kritisk hjelp til kirken.