Fagfelt: Det gamle testamente

Ved Det teologiske fakultet fokuserer forskerne på Det gamle testamente (den hebraiske bibelen) særlig på hebraisk og fororientalsk visdomslitteratur og apokalyptisk litteratur, og også på spørsmålet om hva som er god og samtidsrelevant tolkning av tekstene - såkalt hermeneutikk.

(Foto: ukjent)

Fagområdet Det gamle testamente (GT) har lenge vært utpreget tverrfaglig. Det består av språkvitenskapelige, tekstvitenskapelige, historiske, religionshistoriske og teologiske komponenter  som danner fire ulike fagsektorer.

De tverrfaglige komponentene under fagområdet GT danner følgende fagsektorer:

  1. Fororientalske språk, primært bibelhebraisk og arameisk, men også gamle semittiske språk (akkadisk, ugaritisk, syrisk). Dertil gresk og latin.
  2. Historie: politisk historie, kulturhistorie inkludert arkeologi.
  3. Teksttolkning, eller eksegese er den tradisjonelt største sektoren. Her arbeider faget med samtidige tekst- og tolkningsteorier. Videre arbeider man med sjangre og motiver i litteraturhistorisk og komparativt perspektiv.
  4. Å lage en samlet fremstilling, tolkning og vurdering av det gamle Israels religion, og av teologi i GTs skrifter. Her møtes innsikt fra alle fagets sektorer, og det er her faget tydeligst gir sitt bidrag til samtalen om teologi og religion i dag.

Foruten disse hovedsektorene omfatter området også tekstkritikk (kunnskap om tekstenes overleveringshistorie), bibeloversettelse, og studiet av tekstenes brukshistorie i kirke og kultur.

Faget står i en endringsprosess som har pågått i noen tiår. GT-forskningen ved Det teologiske fakultet i dag er særlig preget av fornyede historiske studier, og av ideologikritiske og hermeneutiske impulser, herunder post-koloniale studier.

Arbeidet med tolkningsteori (hermeneutikk og epistemologi) har lenge stått sentralt ved TF. En av de viktige innsiktene på dette feltet er at selve tolkningsvirksomheten har etiske og politiske dimensjoner.

Publisert 4. apr. 2019 13:25 - Sist endret 4. apr. 2019 13:38