Ved Det teologiske fakultet fokuserer forskerne på Det gamle testamente (den hebraiske bibelen) særlig på hebraisk og fororientalsk visdomslitteratur og apokalyptisk litteratur, og også på spørsmålet om hva som er god og samtidsrelevant tolkning av tekstene - såkalt hermeneutikk.
Det nye testamente er en sentral tekst for å forstå kristendommens opprinnelse og tidligste historie; det har spilt en viktig rolle gjennom historien ved å forme utviklingen av kirkene og samfunnskulturen, og det er grunnlaget for å tolke kristen tro i dag.
Diakonivitenskap er en ung vitenskap om en gammel praksis. Faget undersøker og tolker praktiske handlinger og den sosiale konteksten disse handlingene finner sted i.
Dogmatikk er arbeidet med å fortolke og drøfte kristen tro i dag. Grunnlaget for forskning på feltet er de historiske kildene: Bibelen og fortolkningshistorien tvers gjennom teologiens og kirkens historie.
Det er en voksende interesse for etikk og etiske spørsmålet i samfunnet i sin alminnelighet. På universitetsnivå er etikk et fagfelt som har fått stadig større betydning i de senere år.
Interreligiøse studier utforsker forholdet mellom ulike religioner og livssyn, spenningen mellom konflikt og dialog, samt religiøse endringsprosesser i pluralistiske samfunn.
Islamforskning ved fakultetet har fire overordnede perspektiver: (1) islamsk teologi, (2) interreligiøse relasjoner, (3) islam og kjønn, og (4) islam som levd religion.
Formålet med fagfeltet kjønn, teologi og religion er å beskrive og tolke hvordan kjønn konstrueres i religiøs praksis, hellige tekster og teologisk refleksjon. Det vil også utfordre institusjoner, tradisjoner og enkeltpersoner til kritisk selvrefleksjon og fremme kvinners autoritet som fortolkere og nyskapere av religion og samfunn.
Ved det teologiske fakultet forsker vi både på kristendommens opprinnelse og historie, dens hellige tekster, kristen tro og praksis i dag, og kristendommen innenfor en interreligiøs verden. Fakultetet har et særlig ansvar for forskning på kristendommens historie og aktuelle situasjon i Norge.
Nyare norsk kyrkjehistorie omfattar det 19. og 20. hundreåret, og er eit sentralt forskningsområde ved Det teologiske fakultet.
Studiet av oldkirken utgjør en grunnleggende del av faget kirkehistorie. Det dreier seg om den perioden da den katolske kristendom ble institusjonalisert, grensesettende dogmatiske posisjoner ble utviklet, og kristendommen gikk over fra å være en statsfiendtlig kult til å bli et ideologisk fundament for statsmakten.
Praktisk teologisk forskning utvikler kritisk og konstruktiv kunnskap om kirkelige praksiser, og andre praksiser med tilknytning til kirken. Forskningen utvikler forståelser som kan bidra til at praksisene som studeres utvikles og forbedres.
Religionsfilosofi oppstår der religiøs tro og allmenn fornuft møtes, og kan bestemmes som filosofisk refleksjon over religiøse spørsmål.
Ritual- og liturgiforskning er ganske nye fagfelt på Det teologiske fakultet. De arbeider med rituelle religiøse handlinger, både offentlig kirkelig liturgi, andre kollektive ritualer forbundet med religiøs tro og mer private ritualer som personlig bønn.
Reformasjonen har alltid vært et sentralt tema i protestantisk kirkehistorieforskning. I løpet av de siste tiårene har reformasjons-forskningen gradvis endret preg.
Publisert i den perioden då vedkomande forskar var knytt til Det teologiske fakultet. Jf. publikasjonslista for forskingsområdet Interreligiøse studiar, der ein også finn publikasjonar om andre religionar, interreligiøse relasjonar og dialogtematikk meir generelt.
Oppgåvene er tilgjengelege på duo.uio.no
