Dannelse og den andre - religionsforskning

Et annet viktig og nytt trekk ved religionsforskningen ved Universitetet i Oslo er opprettelsen av det tverrfakultære området Religion i pluralistiske samfunn (PluRel) i januar 2009. I forbindelse med en omfattende prioriteringsprosess ved hele UiO medio år 2000, besluttet Universitetsstyret i 2008 å opprette sju tverrfakultære områder, et av dem er PluRel.

Det teologiske fakultet er vertsfakultet for PluRel, og dekanen oppnevner den faglige lederen. Men styret for PluRel har selvstendig budsjettansvar og medlemmer fra alle de seks samarbeidende fakultetene.

Teologiske rom for andre?
 

I tillegg til de regulære studietilbudene har fakultetet de siste årene tilbudt etterutdanningskurs for religiøse ledere i det norske samfunnet. Disse kursene er finansiert av Mangfolds- og integreringsdirektoratet og samler en rekke religiøse ledere fra de fleste religiøse trossamfunn i Norge, de aller fleste ikke-kristne.

På kursene undervises det blant annet i norsk politisk system, menneskerettigheter og ulike diskusjonstemaer innenfor norsk religion og kirke. Hensikten er å gi de ulike religiøse lederne en innsikt i de tradisjoner, institusjoner og diskusjoner man bør kjenne til når man har lederansvar i et trossamfunn i Norge i dag.
 

I de senere årene har også spørsmålet om islam-studier med relevans for imamer og andre blitt heftig diskutert ved hele UiO. Det teologiske fakultet har i denne debatten lagt vekt på at Universitetet bør engasjere seg mer aktivt på dette området, både gjennom forskning og utdanning. Det er viktig for kvaliteten på norsk religionsdialog at Universitetets kritiske, forskningsbaserte tradisjoner også utvikles med hensyn på studier i islamsk teologi. Dette er et tema som trolig vil få mye oppmerksomhet både ved UiO og ved Det teologiske fakultet i de kommende årene.
 

Liknende debatter foregår ved en rekke teologiske fakulteter i Europa. De handler om hvordan en teologisk profil kan videreføres samtidig som ikke-kristne religioner, i første rekke islam, spiller en kvantitativ større rolle enn noen gang.

Men diskusjonen handler også om hvordan TFs teologiske tradisjoner fornyes ved å være i nær samtale med annen forskning og andre religioner. På denne måten kan det skje en ny dannelse både innad ved Det teologiske fakultet og utad i det norske samfunn. Dette vil være en viktig måte for TF å ivareta sin del av Universitetets samfunnsoppdrag i det sen-moderne, plurale norske samfunnet.