Den norske kirke (DNK) var en del av den sivile motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Med kirkekampen stod kirken prinsippfast for rettsstaten, familiens integritet, individets samvittighet og en fri kirke. Kristent samråd – stiftet høsten 1940 – la grunnlag for en forent kirke og kristen front mot nazismen. I februar 1942 la biskopene ned sine embeter og utover våren fulgte flertallet av prester. Kirkens grunn som ble lest opp under gudstjenestene første påskedag 1942, utgjorde et brudd mellom kirken og staten. Dette bruddet var i emning etter flere stridigheter mellom kirkens ledere og departementet.
Etter bruddet mellom stat og kirke våren 1942 fortsatte Den midlertidige kirkeledelse (DMK) holdningskampen mot nazismen. De protesterte mot jødeforfølgelsen i november 1942 med et skriv, kjent som Hebreerbrevet, til ministerpresident Quisling med klar tale: «Stans jødeforfølgelsen og stopp det rasehat som gjennom pressen spredes i vårt land!» Protesten mot jødeforfølgelsen ble også opplest i flere kirker.
Våren 1943 tok DMK til motmæle mot nasjonal arbeidsinnsats som «samvittighetens vokter over alt hvor der utøves tvang mot sjelene.» Arkitekten bak kirkens motstand var Oslos biskop, Eivind Berggrav. Hans intellekt, arbeidskapasitet og samfunnsposisjon gjorde han til den naturlige lederen i kirkekampen som samlet kirken til en felles front mot NS og nazistene.
Dette er den kjente fortellingen om kirkekampen. Den ble befestet med Einar Mollands «Kirkens kamp» som stod i leksikonet Norges krig. Spørsmålet er om denne fortellingen fortsatt lar seg opprettholde. Anders Martinsen vil heller foreslå behovet for et nytt blikk på kirkekampen. Med det mener han for det første at kirkekampen behandles i lys av nyere studier av andre verdenskrig og holocaust, for det andre at nye grupper – som jødene – gis større plass og for det tredje et systematisk arbeid med arkivmaterialet tilhørende kirkekampen. I denne forelesningen tar Martinsen opp nye sider ved kirkekampen og han viser særlig til kirkens ambivalente forhold til jødene under krigen.
Om Anders Martinsen
Anders Martinsen er førsteamanuensis i RLE ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet. Martinsen fullførte sin doktorgrad på Det teologiske fakultet (TF) ved UiO i 2016. Han er også cand.theol. fra TF.
Du finner mer informasjon om Anders Martinsen på OsloMets nettsider.