Kriseperspektivet er sentralt i europeisk filosofihistorie, i politisk filosofi, eksistensfilosofi og nå i økofilosofien. Ordet "krise" henger også sammen med kritikk, dømmekraft og dommedag.
I dag står vi overfor det som særlig ungdom oppfatter som en eksistensiell krise, der vår eksistensform er truet av klimaødeleggelse. Hva betyr denne krisen for vår forståelse av livet og døden? Fins det glemte perspektiver på kosmos og naturen i litteraturen, i kristendommen eller i andre religioner som gir oss nye kritiske perspektiver på planeten og menneskehetens fremtid?
Miniforelesningen er en del av Åpen Dag ved Universitetet i Oslo.