Norges befolkning er mer sammensatt enn tidligere. Det betyr at det er behov for en mer variert kompetanse enn før hos de som skal snakke med pasienter og pårørende som har det vanskelig. Dette kalles åndelig og eksistensiell omsorg, og er en del av helsevesenets lovpålagte oppgaver for å gi pasienter en helhetlig behandling og gi pårørende nødvendig støtte. Men hvem skal trøste og utføre denne omsorgen? Og hvem skal bestemme hvem som skal gjøre det?
Miniforelesningen er en del av Åpen Dag ved Universitetet i Oslo.