Filosofiens vendinger mot teologien: Reaksjoner på utgivelsen "Pauline Ugliness. Jacob Taubes and the Turn to Paul"

Hvorfor bryr filosofene seg om teologi? Og hva er det som er så verdifullt for filosofene som velger å hente motiver og tankefigurer fra teologiens arv og arkiv?

Bokas forsidePostdoktor Ole Jakob Løland innleder til panelsamtale med utgangspunkt i sin nye bokutgivelse Pauline Ugliness (Fordham University Press). Boka omhandler filosofen Jacob Taubes og hans vending mot Paulus som ble en forløper for Paulus-interessen hos europeiske filosofer som Giorgio Agamben, Alain Badiou, Simon Critchley og Slavoj Žižek. Hvordan skal vi forstå denne Paulus-interessen i nyere filosofi? Og hvor står dialogen mellom fagtradisjonene teologi og filosofi i dag?

Jacob Taubes (1923-1987) var jøde, mistet nesten alle slektningene sine i Holocaust og begynte å lese Paulus for å blant annet forstå røttene til kristen antisemittisme. Men jo mer Taubes leste, jo mer overbevist ble han om at Paulus’ brev slett ikke var uttrykk for jødehat. Det førte ham til nazisten Carl Schmitt som Taubes satte på plass under et besøk: Jussprofessoren hadde misforstått Paulus. De beste fortolkningene av Paulus’ tekster fant Taubes likevel hos den leseren som aller mest hadde foraktet apostelen: Friedrich Nietzsche (1844-1900). I sin intense forakt for kristendommen, forsto Nietzsche bedre enn mange av kristendommens egne prester og talsmenn hva som sto på spill: Styggheten og hesligheten i de undertryktes kors (derav tittelen ‘Pauline Ugliness’) mot den aristokratiske elitens opphøyelse av estetisk skjønnhet.

Program:

  • Innledning ved forfatter av boka, Ole Jakob Løland
  • Innlegg fra:
    • Ragnar Bergem, MF
    • Stine Holte, OsloMet
    • Marius Mjaaland, TF
    • Jone Salomonsen, TF
    • Svein Aage Christoffersen, TF

Arrangementet er åpen for alle

Publisert 11. feb. 2020 13:41 - Sist endret 26. feb. 2020 11:07