Foto: Jarli&Jordan
Tallene for årets opptak til høyere studier er klare, og for fakultetets programmer på lavere grad i Samordna Opptak er det en økning i det totale antallet førsteprioritetssøkere på drøyt 20%. For masterprogrammene er antallet førsteprioriteter stabilt sammenlignet med 2023, med en liten økning totalt sett. Til sammen på alle fakultetets programmer er økningen på drøyt 13%.
-Det er svært gledelig å se at tallene peker oppover, sier dekan Anders Runesson.
-Fakultetet har et sterkt fokus på studentrekruttering, og det legges ned en betydelig innsats fra mange i dette arbeidet, understreker han.
Samtidig er han opptatt av utfordringene som fremdeles ligger der.
-Vi har en tydelig ambisjon om å være en ledende forsknings- og utdanningsinstitusjon på våre fagfelt. Det innebærer også at vi må styrke vår studentrekruttering ytterligere. Dette vil kreve et fortsatt tydelig fokus på både faglig utvikling og innovativt pedagogisk arbeid, og at vi klarer å synliggjøre samfunns- og yrkesrelevans i våre utdanninger på en god og sakssvarende måte, slår Runesson fast.
All time high på profesjonsstudiet i teologi
Programmet som opplever den største veksten i år er profesjonsstudiet i teologi, som med en økning på 19 fra i fjor har 44 førsteprioritetssøkere i år.
-Dette er all time high for profesjonsstudiet, og første gang i nyere tid at vi går over 40, sier kommunikasjonsansvarlig Mathias H. Eidberg.
Også årsenheten i kristendom og islam har en god økning i år, mens bachelorprogrammet i religion og samfunn og bachelorprogrammet i teologi har noe nedgang.
-Til tross for at vi totalt har en økning på 20% til sammen på våre programmer, viser dette at det er utfordrende å nå potensielle søkere med god og riktig informasjon. Det er en skarp konkurransesituasjon nasjonalt blant de religionsfaglige utdanningene, med nesten dobbelt så mange studieplasser som førsteprioritetssøkere, opplyser Eidberg.
Flere søkere til teologi nasjonalt
Profesjonsstudiet på TF har flest førsteprioritetssøkere av de fire cand.theol-programmene i Norge for sjette år på rad. Totalt sett er det en økning til sammen på de fire programmene nasjonalt. I år er det samlede tallet på 96, i motsetning til 69 i fjor.
-Dette er både gledelig og nødvendig. Det er et skritt i riktig retning med tanke på behovet for prester i Den Norske Kirke, men utfordringen er ikke løst med dette, påpeker Anders Runesson.
-Behovet for et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og Den Norske Kirke er like betydelig, og skal vi løse prestemangelen må alle institusjonene få flere søkere.
Runesson er tydelig på at det er avgjørende for kirken at prestemangelen først og fremst løses ved at flere tar cand.theol-graden.
-Dette er en utfordring for oss alle, men det er viktig at også Den Norske Kirke fastholder og bruker ressurser på profesjonsstudiet i teologi som hovedveien til prestetjeneste. Det er den beste måten å sikre den teologiske kompetansen kirken trenger.