Skal oversette Høysangen

Den danske bibelen kommer i ny oversettelse, og professor Anne Katrine de Hemmer Gudme skal oversette Høysangen. –En sansemettet tour de force, sier Gudme om teksten.

maleri

Illustrasjon: Cantique des Cantiques (1893), Gustave Moreau. Utsnitt av maleri. Kilde: Wikimedia

-Høysangen er en utrolig vakker tekst, men også språklig sett ganske vanskelig. Beskrivelsene av elskende og forelskede par er fulle av farger og dufter og planter og gull og edelsten og elfenben, sier professor Anne Katrine de Hemmer Gudme.

Hun forteller at ordene som ofte brukes på hebraisk i Høysangen er ganske sjeldne i den hebraiske bibelen.

-Derfor kan være utfordrende å oversette teksten på en god måte som både er nøyaktig og lojal overfor kildeteksten, samtidig med at oversettelsen blir flytende og umiddelbart forståelig uten alt for mange rare ord og begreper, forklarer hun.

Bildet kan inneholde: klær, hår, panne, smil, øyenbryn.
Professor Anne Katrine de Hemmer Gudme. Foto: Katelyn Light

Balsam, eller…?

Et eksempel er ordet "bosem" på hebraisk, som Gudme forteller at hun sliter litt med for tiden. Det finnes i Høysangen 5,1, hvor mannen sier at han plukker "myrra og bosem" (se også Høysangen 4,10). Formålet med beskrivelsen er å få leseren til å tenke på luksus, erotikk, overflod og forførelse.

-Myrra er et velduftende harpiks-basert parfymestoff som kan minne litt om røkelse. Bosem kan være navnet på det velduftende produktet fra en spesifikk treart, muligens commiphora gileadensis, forklarer Gudme og fortsetter:

-Bosem kan dog også være en samlebetegnelse for velduftende planter som kan brukes til parfyme.

Gudme forteller at man før i tiden oversatte bosem med "balsam", fordi commiphora gileadensis også kalles Gileads balsam eller balsamtre. Hun sier at de fleste nåtidige lesere vet jo ikke at balsam er et tre som brukes til parfyme.

-De kommer nok til å tenke på et hårprodukt som gjør håret mykt og lure på hva det har å gjøre i teksten.

I den norske 2011 og 2024 oversettelse har man unngått balsam og i stedet oversatt bosem med "urter".

-Det løser deler av problemet med å skjønne hvilken rolle bosem har i teksten, men velduftende urter eller duftende krydder hadde nokk vært bedre her, tenker jeg. Magien forsvinner litt, hvis leseren tenker at Høysangens førsteelsker plukker gressløk, gjør det ikke?

Vil beholde det sanselige i teksten

Gudme tenker at det vanskelige ved Høysangen er egentlig også det som gjør den fascinerende.

-Høysangen er en sansemettet tour de force. Den er i virkeligheten en serie av kjærlighetsdikt som bare uttrykker seg i bilder og metaforer. Den elskede er en vakker statue gjort av elfenben, gull og safirer, øynene er som duer ved rennende vann, tennene som nyvaskete sauer, og så videre, forteller hun.

-Det er kjempegøy å få mulighet for å gjengi alle disse teksturer og farger og smaker og dufter i en oversettelse. Særlig for meg, tror jeg, fordi jeg har jobbet mye med sanser, materialitet, kropp og skjønnhet både i min forskning og i min undervisning.

Gudme sier at hun gleder seg til å finne en balanse i oversettelsen. Hun håper teksten blir god å lese og forstå, men også at magien, de vakre bildene og alle sanseinntrykkene i teksten likevel blir bevart.

-Drømmen er å nå frem til en oversettelse som får leseren til å kunne smake granateplesaft på tungen, og til å kunne dufte luksuriøs parfyme og merke myke og skinnende hårlokker mellom fingrene mens de leser, sier Gudme engasjert.

-Man må jo legge lista høyt, ikke sant?

Publisert 20. juni 2024 16:13 - Sist endret 20. juni 2024 16:13