Det har gått litt over et år siden Helena Schmidt forsvarte doktorgraden sin på Det teologiske fakultet (TF). Nå er hun igjen tilbake på fakultetet, denne gang som postdoktor. Fra det siste året tar Schmidt med seg verdifull undervisningserfaring inn i postdoktortilværelsen. De siste månedene har hun vært ansatt i en full undervisningsstilling på Institutt for barnehagelæreutdanning ved OsloMet. Før det underviste Schmidt også på TF.
– Det har vært en bratt læringskurve, forteller Schmidt.
– Jeg har møtt mange studenter og tar med meg mye spennende videre fra dette året. Jeg har virkelig oppdaget hvor mye glede jeg får av å undervise!
Veien til TF
Schmidt har nå tilbrakt flere år i akademia, men den største delen av arbeidslivet hennes har funnet sted utenfor. Hun har både jobbet med diakonalt sosialarbeid og innen kommunal helsetjeneste for barn. Opprinnelig er Schmidt utdannet ernæringsfysiolog.
– Etter noen år med helsearbeid ønsket jeg mer kunnskap om yrkesetikk, sier hun.
Slik fant hun veien til TF og masterprogrammet i profesjonsetikk og diakoni i 2009. Åtte år senere ble hun ansatt som stipendiat i NORDHOST-prosjektet – et UiO:Norden prosjekt som skulle tilnærme seg verdispørsmål knyttet til migrasjon og gjestfrihet i Norden.
Levd medborgerskap
Forskningsinteressene til Schmidt er tverrfaglige og kan plasseres både innen diakonvitenskap, kritiske matstudier og kritiske medborgerskapsstudier. Selv om interessefeltet utvikler seg og spisses hele tiden, har Schmidt hele veien blitt drevet av problemet med å forstå urett og påført smerte.
– Dette problemet er gjenkjennelig for mange og erfart av mange flere. Derfor er det også vanskelig, frustrerende og samtidig motiverende å jobbe med, forklarer hun.
Schmidt har prøvd å forstå dette problemet både gjennom praktisk arbeid og forskning. Doktorgradsprosjektet hennes er et eksempel på dette.
– Som stipendiat gjorde jeg feltarbeid på Grønland i Oslo. Jeg undersøkte en diakonal organisasjon med kritisk fokus på mat og måltidsdeling som gjestfrihet, eller ugjestfrihet, sier Schmidt.
I tillegg gjorde Schmidt en mer mobil type feltarbeid fra gateperspektiv i samme område.
– Fokuset var på såkalte fattige tilreisende som arbeider ved å tigge, samle flasker eller annet gatenært arbeid, utdyper Schmidt.
I dette arbeidet oppdaget hun forstyrrende mekanismer for usynliggjøring og samtidig ekstrem synliggjøring, eller rasialisering, av blant annet mennesker som fremstår som romfolk.
Fra begrensninger til mulighetsrom
Schmidt fortsetter nå videre i samme forskningsspor, men hun skal samtidig endre litt fokus. I postdoktor-prosjektet skal hun forske med fattige tilreisende, hjemløse kvinner i London, post-Brexit.
– I doktorgradsprosjektet ble jeg veldig oppslukt av alle begrensningene som påføres mennesker. I nåværende prosjekt er jeg ute etter hva mennesker lager av liv på tross av disse begrensningene. Dette er et perspektiv på levd medborgerskap som jeg tror kan redefinere hva det egentlig handler om, forklarer Schmidt.
I tillegg til forskning og undervisning ser hun også frem til å delta i forskergruppene Espace og Levd Religion som hun er medlem av.
– Og så gleder jeg til å få være med i alle de spennende samtalene som til enhver tid pågår på fakultetet, avslutter hun.