Vil du vite mer om LES-programmet? Besøk programsiden!
Det var mange prominente gjester tilstede da det erfaringsbaserte masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis (LES) ble lansert for tre år siden, deriblant Kronprinsen, daværende statsråd for forskning og høyere utdanning, Oslos ordfører og rektor ved UiO. Altså en ekstraordinær lansering, men også et ekstraordinært masterprogram, opprettet etter at Stortinget i 2017 bevilget midler til å etablere en fleksibel utdanning for ledere i tros- og livssynssamfunn.
Tre år etter lanseringen har de første vitnemålene i LES-programmets historie blitt utdelt, og i år er det ventet at flere studenter fullfører graden.
- Tilbakemeldingene fra studentene er at programmet er utfordrende og lærerikt, forteller Kaia Rønsdal, som leder masterprogrammet.
Studentenes erfaringer helt sentralt
Og nettopp studentene er noe av det programlederen trekker frem når hun blir spurt om hva som er programmets særegne styrker. Studentene har, i tillegg til ulik tros- og livssynsbakgrunn, også svært ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Fellesnevneren er at alle i ulike sammenhenger har jobbet med mennesker, enten profesjonelt eller frivillig.
- Siden det er en erfaringsbasert master, er dét studentene har med seg inn i undervisningen helt sentralt. Mangfoldet er avgjørende for læringen. Det utfordrer og beriker emnene, sier Rønsdal.
Dette understreker også Johan Benitez, som fullførte mastergraden i lederskap, etikk og samtalepraksis høstsemesteret 2021.
- Det mest givende er folkene som deltar og lærerne som underviser. Naturligvis tett fulgt av selve innholdet i utdanningen. Det er en stor styrke at masterutdanningen blir satt sammen av og for ulike profesjoner og retninger. Vi har lært mye av hverandre!
Adresserer sentrale samfunnsutfordringer
LES-programmet ble opprettet for å tilby viktig kompetanse i møte med økt mangfold, og programlederen viser til at masterprogrammet adresserer sentrale samfunnsutfordringer. Et eksempel på dette er at kompetansen LES-studentene tar med seg bidrar til at tros- og livsynsomsorgen i offentlige institusjoner i større grad reflekterer mangfoldet i Norge:
- For eksempel skal pasienter innlagt på sykehus vite at det finnes et samtaletilbud for dem, uansett om de er humanister, muslimer eller kristne, sier Rønsdal.
Hun peker også på at alle som søker denne omsorgen, samt institusjonene og norske myndigheter, skal følge seg trygge på at de som tilbyr dette har tatt en utdannelse som sikrer kjennskap til den norske konteksten.
- Det inkluderer kunnskap om andre tros- og livssynssamfunn i Norge, samt om lovverk, som for eksempel taushetsplikt og avvergeplikt, (profesjons)etiske retningslinjer og aktuelle sider ved velferdssystemet, utdyper Rønsdal.
Fokus på mangfold og dialog
En annen utfordring programmet adresserer er at det i dag er begrenset religionskompetanse i Norge. På LES-programmet lærer studentene om andre tros- og livssynssamfunn, samt religiøst lederskap og interkulturell og –religiøs dialog. Studentene får også dialog- og samalekompetanse som de opplever at de trenger i sine arbeidshverdager, også når det ikke konkret dreier seg om tros- og livssyn.
Rønsdal mener dette gjør studentene til kompetente ressurser, ikke bare for egne trosfeller, men også for kolleger og andre som de treffer i sine profesjonelle liv.
- Gjennom å utdanne kandidater som er i, eller vil ut i, alle deler av offentlige institusjoner, og også det private næringsliv, forflytter kunnskapen seg rundt og kan bidra til åpenhet og nysgjerrighet i stedet for forforståelse, fordommer og frykt, sier hun.
Dette slutter også Benitez seg til. Han får stort utbytte av mastergraden som leder i Politiet:
- Jeg er blitt mer opplyst i forhold til pluralitet i samfunnet og kulturmangfold. Hva innebærer det for mitt lederskap at mine verdier er forankret i likhets- og fordelingsprinsipp, og at vi lever i et sekulært samfunn? Jeg tenker at jeg i dag evner å se ulikheter som noe positivt, og at vi samtidig kan enes om grunnleggende verdier knyttet opp mot menneskeverdet.
Videre vekst og utvikling
Etter snart tre års erfaring med LES-programmet har både studenter og ansatte lært mye.
- Det går ikke én undervisningstime med studentene uten at jeg lærer noe helt nytt eller utfordres til å tenke på måter jeg ikke har gjort før, både om små og store ting, sier Rønsdal.
Evnen til å tenke på nye måter viste seg også å bli avgjørende da koronapandemien kom, spesielt når det gjaldt det planlagte praksistilbudet.
- Stor kreativitet og innsats fra Anne Hege Grung, som tidligere ledet masterprogrammet, gjorde at studentene likevel fikk et godt alternativt opplegg, forteller Rønsdal.
Denne høsten åpner Det teologiske fakultet dørene for nye studenter på LES-programmet for fjerde gang, og Rønsdal håper masterprogrammet vil fortsette å utvikle seg og vokse også i tiden fremover.
- LES-studentene er med på å etablere et felt, og på å finne ut hva som er gode og hensiktsmessige parametere for kompetent og forsvarlig tros- og livssynsomsorg, ved siden av den som tilbys av prestetjenesten. Det er viktig!