Professor emeritus ved Det teologiske fakultet, UiO Martin Ravndal Hauge, døde lørdag 15. oktober 2022, 85 år gammel. Hauge tok sin grad som cand. theol. ved Det teologiske fakultet, UiO, i 1963. Fra 1966 ble han ansatt som stipendiat i faget Det gamle testamente samme sted. I 1972 fikk han ansettelse ved fakultetet som dosent, og fra 1984 tjenestegjorde han som professor. Med Martins bortgang har Det teologiske fakultet mistet en høyt skattet lærer og en bibelforsker med helt særegen profil.
Martin var en god og lojal kollega, og for mange ble han mer enn en god arbeidskamerat. Han var uhøytidelig, åpen og alltid ærlig om seg selv. Slik inviterte han alle oss andre inn i et rom av medmenneskelighet. Dette var en helt spesiell egenskap Martin hadde, og mange er dypt takknemlige for dette.
Som forsker publiserte Martin både nasjonalt og internasjonalt, og alle hans tekster bærer preg av lang refleksjon og modning. Forfatterskapet dekker et vidt spektrum: Salmenes bok, kulten, visdommen og gudsbilder. I boken Between Sheol and Temple drøfter han hva som karakteriserer det «jeg» som taler i så mange salmer. I boken Descent from the Mountain er han opptatt av hvordan vi skal forstå forholdet mellom teofani og kult i 2 Mosebok. I sin analyse av Salomos Høysang i boken Solomon the Lover and the Shape of the Song of Songs står kjærlighetens makt i sentrum. Han skrev også flere viktige artikler om gudsbilder – både i bibelteksten og i bibel-lesernes verden. Her utfordret han konvensjonelle forestillinger og lettvint teologi, og han fastholdt på mesterligvis motsetningsfylte erfaringer av Gud både i Skriften og i livet.
Martin Hauges arbeider er kjennetegnet av hans skarpe øye for de små bærende detaljer i tekstene, detaljer som ellers ofte blir oversett. Derfor fører hans litterære analyse til nye perspektiver og lar leserne se nye sammenhenger. Hans forskning er også preget av hans sans for språk og poesi, for å si nøyaktig det som skal sies, og ikke så mye mer.
Martin hadde også en annen faglig interesse ved siden av bibelstudier. Sammen med sin kjære kone forfatteren og audiopedagogen Atla Lund Hauge var han svært opptatt av dukketeater. Her kunne han få utløp for sitt kunstneriske og etiske engasjement. Hans kunstneriske, ofte poetiske, orientering kom også til uttrykk i hans daglige liv.
Som lærer i Det gamle testamente satte Martin dype spor. Han var de små flaters mester. Han samlet studentene i mindre studiegrupper hvor de sammen kunne oppdage nye og spennende ting i den hebraiske teksten, og hos seg selv. For mange studenter ble disse gruppene skjellsettende; det viktigste de opplevde i studietiden. Martin var en kompromissløs tekstleser som investerte seg selv i lesningen, og han utfordret studentene til å gjøre det samme. De ble kastet ut i lesningen fra første time og utfordret til å gjøre rede for hvert famlende skritt. For mange ble dette erfaringer som formet dem for livet.
I dagene etter at meldingen om Martins død nådde oss, har mange tidligere studenter delt minner om en lærer som var høyt skattet og som var med å prege dem. De forteller om en lærer som ikke lærte dem eksegese, men selv å bli eksegeter, og som ba dem om å eksegere med «magen» og ikke bare hodet. Martin er læreren som åpnet de gammeltestamentlige tekster og som innpodet i dem livslang kjærlighet til dem. Han var den som avkledde dem flinkhet og dogmatikk, når dette kom i veien for tekstene. Med Martin fikk poesien og tekstenes råskap plass. Blant meldingene fra studentene finner vi disse sitatene:
-De andre lærte oss eksegese. Martin lærte oss å BLI eksegeter.
-Han ga oss livslang kjærlighet til de gamle tekstene samtidig som han disiplinerte oss med grunnleggende metodologisk skepsis til egen lesning
-Han ba oss «eksegere» med magen!
-Martin var profesjonell leser og avkledde flinkheten og troslæren hvis det sto snev av den slags mellom oss og teksten.
-Martin lærte oss og sa mye klokt.
-Jeg er evig takknemlig for at jeg ble utsatt for Martins eksegese, sensitivitet og råskap.
-Det største skjellsordet hans var "skolepikeflink." Martin ble oppbragt når vi lirte av oss riktigheter. Han ville at vi skulle se tekstene med friske og åpne øyne. Martin var et unikt åndsmenneske.
Ja, Martin Ravndal Hauge var virkelig et unikt åndsmenneske og en forsker med særpreg som satte spor både nasjonalt og internasjonalt. Nå er han borte, men hans dype seriøsitet og hans intense nærvær blir ikke glemt.
Sammen med Martins kolleger og mange studenter lyser vi fred over hans minne!
Aud V. Tønnessen, dekan
Helge S. Kvanvig, professor em.
Terje Stordalen, professor