-Det siste året har vært veldig annerledes for alle, også for oss som jobber eller studerer på landets universiteter og høyskoler. Selv om en høyere arbeidsledighet historisk har resultert i flere søkere totalt i sektoren, har også all medieoppmerksomheten om hvor vanskelig det har vært for studentene under korona ført til at vi var veldig spente på hvordan søkertallene ville bli, forteller Tønnessen.
-I tillegg har mange av de viktigste rekrutteringstiltakene våre ikke vært mulig å gjennomføre dette året. Alt tatt i betraktning skal vi derfor være fornøyd med tallene for i år, mener hun.
Teologi holder stand
Samlet sett går antallet førsteprioritetssøkere noe ned for fakultet, i likhet med resten av UiO. Men den største nedgangen skyldes endring i porteføljen og blant annet at fakultetet i år ikke tilbød årsenheten i teologi.
Tallene viser at profesjonsstudiet i teologi fikk i år 32 førsteprioritetssøkere. De tre foregående årene har programmet hatt mellom 33 og 37 førsteprioritetssøkere.
-Vi har disse årene stabilisert oss på over 30 førsteprioritetssøkere og holder stand der i år også, som er et høyere nivå enn vi historisk har hatt. Det er gledelig, men vi har fremdeles ambisjoner om å øke søkningen til teologistudiene.
Tønnessen mener de samlede tallene for profesjonsstudiene i teologi viser at det enda er mye terreng som må vinnes før rekrutteringen er god nok for å dekke behovet for prester i Den norske kirke.
-Det nasjonale samarbeidet må videreføres og styrkes, om mulig. Vi vil fortsette å bidra til en videreutvikling av rekrutteringssamarbeidet med Kirkerådet og de andre institusjonene. Vi er ikke i mål, fastslår Tønnessen.
Nytt av året var bachelor og master i teologi, med til sammen 13 søkere. Tønnesen forteller at disse to programmene gir et 5-årig teologiløp som ikke krever kirkelig praksis.
Økning på kristendom og islam
I likhet med teologiprogrammet holder også bachelorprogrammet i religion og samfunn seg på samme nivå som i fjor, mens årsenheten i islam og kristendom nesten dobler antallet søkere.
-Vi opplever at både denne årsenheten og bachelorprogrammet i religion og samfunn har en aktualitet og en måte å koble akademisk arbeid og viktige samfunnsutfordringer på som gir en kompetanse vårt samfunn trenger, sier Tønnessen.
Svak nedgang på masterprogrammene
I tillegg til programmene i Samordna Opptak hadde også masterprogrammene søknadsfrist 15. april. De samlede tallene viser en liten nedgang, men også her holder nivået seg jevnt sammenlignet med fjoråret.
Lederskap, etikk og samtalepraksis har i år 20 førsteprioritetssøkere, noe som er omtrent som fjoråret.
-Dette programmet er en del av en meget viktig satsning for fakultetet mot det interreligiøse feltet, sier Tønnessen.
Det samme gjelder religion og samfunn, som i år har 26 førsteprioritetssøkere. Det gjør programmet til det største masterprogrammet innenfor religionsfeltet på Universitetet i Oslo.