-Det er veldig gledelig med de som har fått opprykk, og de vil utgjøre en viktig kompetanseheving ikke bare for egen del, men for TF som helhet, slår dekan Aud V. Tønnessen fast.
-Når tre av våre førsteamanuenser får opprykk til professor vitner det både om et høyt faglig nivå og utviklingsvilje hos våre forskere, sier hun og fortsetter:
-Vi opplever at fagmiljøene er ambisiøse, og vi ønsker jo også å bygge en kultur hvor vi oppmuntrer til fremragende og innovativ forskning og kompetansebygging.
Kaster vi et blikk på de tre professorenes fagfelt får vi et godt eksempel på bredden i forskningen ved fakultetet. Til sammen spenner de fra religion i middelhavsområdet i det første årtusen f.kr., via reformasjonen og praktisk teologi til interreligiøse studier i vår egen tid.
I tillegg til sin forskning er de også tungt involvert i drift og utvikling av studietilbudet på fakultetet som programledere for hver sine studieprogrammer. Angel er programleder for profesjonsstudiet i teologi, Grung for masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis og Gudme for Master in Religious Roots of Europe.
Formidling aktuelt og historisk
Sivert Angel innehar den ferskeste professortittelen på fakultetet. Han har forsket innenfor to felt, kirkehistorie og praktisk teologi.
- Innenfor kirkehistorie har jeg jobbet mye med femten- og sekstenhundretallet, nærmere bestemt reformasjonen og luthersk ortodoksi, og spesielt prekenkulturen i denne perioden, mens jeg i praktisk teologi har konsentrert meg om homiletikk, det vil si forkynnelse. Formidlingen av kristen tro i prekener og tilstøtende sjangere har altså vært fellestrekket, forteller Angel, som også kobler retorikk som fagfelt på sin forskning.
Han er i full gang med å planlegge et nytt forskningsprosjekt. Der skal han undersøke hvordan begrepet synd ble brukt og fungerte i misjonen til de danske koloniene på første halvdel av 1700 - tallet. Han er blant annet opptatt av å utfordre perspektivene når historie skal skrives.
-Vi må se på hvilke perspektiver vi legger over historien som er anakronistiske, slik som eksempelvis "nasjon" og "stat", eller "religion og politikk", og se hva som skjer om man leser historien uten dem, mener Angel.
Fra Furuset til Libanon, og tilbake
For Anne Hege Grung har interreligiøse studier i vår egen tid vært den røde tråden. Hun forteller at hun har hatt tre ulike nedslagsfelt for sin forskning.
- Det første er interreligiøs hermeneutikk med et feministisk perspektiv, det andre er tros- og livssynspluralisme, interreligiøs dialog og sosial teori og det tredje er tros- og livssynsplural sjelesorg eller omsorgspraksis og plural praktisk teologi.
Disse forskningsfeltene har tatt henne til feltarbeid både på Furuset i Oslo om betydningen av religiøs og kulturell dialog og selvforståelse i et pluralt nabolag, og til Libanon og forskning på religiøse ledere og kvinnebevegelsen der og deres rolle i kampen mot vold mot kvinner.
For Grung vil fokuset fremover ligge på tros- og livssynsmessig plural åndelig og eksistensiell omsorg i norske helseinstitusjoner.
- Hvilke behov har pasientene, og hvordan blir disse møtt? Hvem har ansvar for å organisere denne omsorgen, spør Grung, og forteller at hun nå redigerer en bok om plural åndelig og eksistensiell omsorg hvor forskere fra både inn- og utland bidrar.
Ritualer og dufter i antikken
Anne Katrine de Hemmer Gudmes forskning tar oss to til tre tusen år tilbake i tid, til antikken, Middelhavet, Den hebraiske bibel og studiet av religion og sosiale praksiser.
- Jeg interesserer meg særlig for ritualer og for semi-ritualiserte sosiale praksiser, som for eksempel gavegivning, gjestfrihet og måltider, forteller Gudme, som de seneste årene også har utviklet en interesse for materialitet, sanselighet og kjønn i Den hebraiske bibel.
Hun jobber for tiden med en bok om gjestfrihet i Den hebraiske bibel, og har på trappene en bok om sammenhengen mellom materialitet og dødsritualer i Levanten på romersk tid. Men interessen for det sanselige tar henne også til andre og langt mer velduftende tema.
-Jeg arbeider for tiden ganske mye med det jeg kaller Den hebraiske bibels 'olfaktoriske kultiske teologi'. Det vil si ritualtekster hvor det olfaktoriske, altså det som har med dufter og aromaer å gjøre, spiller en vesentlig rolle, forklarer Gudme.
Arbeidet vil resultere i en artikkel om rituell bruk av røkelse i Den hebraiske bibel.
Nåløyet
Dekan Aud V. Tønnessen forteller at såkalt personlig opprykk er i ferd med å bli den vanlige veien til et professorat.
-Tidligere ble stillingene oftere utlyst som professorater. Nå utlyses de i hovedsak som førsteamanuensisstillinger. Det betyr at vi i større grad rekrutterer forskere som er i en tidligere fase i karrieren, og som har tydelige ambisjoner for egen forskning og utvikling av fagfeltet de er en del av.
Tønnessen sier at det er viktig for fakultetet å legge til rette for at forskerne kan kvalifisere seg til opprykk. Fakultetet gjennomfører blant annet forberedelsesseminarer og kollegaveiledning for aktuelle søkere.
-Kravene for å bli tilkjent professorkompetanse er høye. Desto mer gledelig er det å se at våre forskere er ambisiøse og produktive, og kvalifiserer seg til opprykk, fastslår hun.