Det var litt tilfeldig at Kaia kom til Det teologiske fakultet for over 18 år siden. Det hele begynte faktisk med en krøllete magefølelse. For da Kaia utdannet seg til barnevernpedagog var det med et ønske om å bidra til at folk kan leve gode liv, uten selv å ha reflektert mye rundt hva et godt liv er.
– Utdannelsen min og de første arbeidsplassene mine utfordret aldri dette spørsmålet. Jeg oppdaget tidlig at jeg hadde en krøllete magefølelse på jobb, men det tok tid å sette fingeren på hva som skapte krøll, forteller Kaia.
Et emne her på fakultetet skulle vise seg å løsne opp i dette:
– Etter hvert tok jeg ved en tilfeldighet et emne på TF som het «Dømmekraft, makt og menneskesyn». Det tok tak i den krøllete magefølelsen. Og det åpnet for alle spørsmålene jeg ikke visste jeg hadde – og, best og verst av alt – det ga ingen svar.
Den røde tråden
Kaia begynte på mastergraden i profesjonsetikk og diakonvitenskap, men fortsatte som ansatt og frivillig i Kirkens Bymisjon under studiene. Da hun var ferdig med mastergraden i 2006 begynte hun som vitenskapelig assistent på TF, og noen år senere ble Kaia ansatt som stipendiat på fakultetet. Hun begynte allerede da å forske på problemstillinger knyttet til marginalitet, grenseerfaringer og rommene der dette oppstår. I dag representerer disse temaene en rød tråd i forskningsarbeidet hennes.
– I doktoravhandlingen min var det marginalitet i det offentlige rom jeg var opptatt av, og spesielt hva som skjer når denne marginaliteten møtes av og med andre, forklarer Kaia.
Som stipendiat høstet hun mange erfaringer, både innen forskning og undervisning. Selv mener hun at hun fikk være med på mye mer enn stillingen egentlig tillot:
– Det tok noen år ekstra, men til gjengjeld fikk jeg erfaringer som forhåpentligvis gjør meg til en bedre underviser, forsker og kanskje person, sier Kaia.
Gjestfrihet i Norden
Da Kaia disputerte i 2016 var hun med i en gruppe som jobbet med å utvikle et prosjekt om gjestfrihet i Norden i forbindelse med migrasjonssituasjonen. Prosjektet fikk støtte, og Kaia ble etterhvert ansatt som postdoktor.
– I postdoktorprosjektet var jeg opptatt av folks forestillinger om gjestfrihet. Jeg var interessert i hva mennesker som deltok i mottakelsen av flyktninger i Norden tenker at gjestfrihet er, og om dette endret seg da de deltok i arbeidet med flyktninger.
I tillegg til dette undersøkte Kaia også om mennesker som lever på steder som ligger nært grenser tenker annerledes om gjestfrihet.
– Det vanskelige med gjestfrihet er at det finnes en gjest i det ordet, som gjør at mange tenker at det er en midlertidig status. For noen betyr det at etter en stund må gjesten ut, mens andre tenker at det er opplagt at gjestestatusen overtas av beboerstatus, eller at de inkluderes i «vi».
Kaia poengterer at gjestfrihet som ideal, konsept eller etisk fordring finnes i alle kulturer og religioner, enten helt eksplisitt eller som fortellinger og legender. Også i sekulære lover, som menneskerettighetene, forplikter man seg til å hjelpe mennesker på flukt, selv om ordet gjestfrihet ikke brukes.
– Det vil si at praksiser der det jobbes med flyktninger kan fortolkes innenfor et teologisk rammeverk, både de som er religiøst motivert og de som deltar av andre grunner enn religiøse, konstaterer hun.
Dialogarbeid
Det siste året har Kaia vært involvert i et europeisk nettverk som heter A World of Neighbours. Det er initiert av den svenske kirken, og består av mennesker, grupper og organisasjoner som er engasjert og involvert i migrasjonsspørsmålet, mottakspraksiser eller begge deler.
– AWoN består av mennesker i ulike roller, enten det er religiøse ledere, journalister, flyktninger, aktivister eller politikere fra hele Europa, som ønsker å tenke sammen om et sosialt bærekraftig samfunn, forteller Kaia.
– Dette engasjementet har gitt meg et stort og rikt nettverk av mennesker som har helt andre bakgrunner og drivkrefter enn meg. Det er lett å bli desillusjonert av hvordan migrasjonsspørsmål dekkes eller ikke dekkes i media, men det foregår utrolig mye bra arbeid. Gjestfrihet er praksis, og å få kjennskap til så mange små og store gjestfrihetspraksiser rundt i Europa er så fint!
Ledelse, etikk og samtalepraksis
Nå gleder Kaia seg til å starte i den nye stillingen, og hun er klar på at studentkontakten er noe av det hun ser aller mest frem til:
– Det jeg gleder meg mest til er å jobbe med studenter som kommer fra eller er i praksiser i den «virkelige verden». Jeg gleder meg til å jobbe med studenter som vil noe, basert på behov eller erfaringer av at noe mangler eller trengs, og som kommer med en faglighet, enten den er innen religiøs ledelse, helsefag eller hva det måtte være, sier Kaia og legger til:
– Kanskje noen av studentene har den samme krøllete magefølelsen jeg en gang hadde, og det er fint å gå være med på å finne ut hva det kan være.
Nå får Kaia også utvikle forskningsideene sine videre, og det passer bra for en som er grunnleggende interessert i mennesker:
– Siden jeg alltid har villet jobbe med mennesker, handler det om en nysgjerrighet og undring rundt alt det fine, rare, gøye, fascinerende og tilsynelatende uforståelige mennesker gjør, sier Kaia og fortsetter:
– Etter å ha jobbet med mennesker i roller der jeg har skullet ha en spesiell oppgave i deres tilværelse, ble det vanskelig for meg å bevare nysgjerrigheten og undringen. Som forsker kan jeg undre igjen og stille rare spørsmål.
Nå skal Kaia jobbe med gamle kolleger på nye måter. Det tror hun blir både berikende og positivt utfordrende:
– Stillingen skal dekke over mye, og ingen alene har all kompetansen. Jeg vet hva jeg kommer med, og jeg vet veldig godt hva jeg ikke kommer med, hvor jeg trenger andres kompetanse og støtte. Jeg gleder meg til alt jeg skal få lære av dem, og til å jobbe kreativt sammen fra ulike faglige utgangspunkt og erfaringer, avslutter hun.