Formidling på høygir

En e-post med invitasjon til å delta i Forsker Grand Prix skulle vise seg å pirre nysgjerrigheten til Emil Junge Busch. Da han så hva dette gikk ut på var han ikke i tvil om at han ville være med. En søknad ble skrevet med en kort presentasjon av prosjektet hans.

-Så var det bare å vente. Heldigvis ble jeg en av de ti som kom med, forteller Busch, som alltid har vært opptatt av å formidle.

-Jeg har en tverrfaglig kandidatutdannelse i filosofi og kommunikasjon, så gjennom min studietid er jeg blitt presentert for retorikk, journalistikk og faglig formidling. Det er viktig at forskere er i stand til å formidle forskningen sin på en måte som gjør den tilgjengelig utenfor forskermiljøene også, mener han.

Jeg synes det er en spennende utfordring å forsøke å forklare noe som ofte er komplekst og innviklet på en enkel og lett tilgjengelig måte.

Formidlingstrening

Skal du være med i Forsker Grand Prix nytter det ikke å bare stille seg opp på scenen og begynne å snakke. Deltagerne går gjennom et opplegg som skal gi dem trening i å formidle deres egen forskning. Busch forteller at han har skrevet to manuskripter, ett til første runde, og ett i tilfelle han går videre til andre runde. Begge manuskriptene har han løpende fått feedback på fra en kommunikasjonsrådgiver.

- Jeg har også hatt en sparringspartner som jeg har lest manuskriptet høyt for og fått kommentarer fra. Da manuskriptene var på plass var det bare å sette i gang med å øve. Det er ikke så vanskelig å lære seg manuskriptene utenat, men jeg har nok øvd på fremføringen hver kveld de siste par ukene, sier han.

-I tillegg til rådgiver og sparringspartner har jeg hatt en coach som har veiledet meg i hvordan min presentasjon skal være på scenen. Her har jeg fått gode råd om hvordan jeg skal bevege meg på scenen, om jeg skal bruke PowerPoint og om jeg skal bruke rekvisitter.

Forsker på organdonasjon

Busch tar utgangspunkt i en artikkel han nå jobber med, som skal være en del av doktoravhandlingen hans.

-Jeg skal fortelle om hva jeg så langt har funnet frem til i forhold til om det er etisk forsvarlig å bruke organdonasjon efter sirkulatorisk død i Norge, et tema som har vært diskutert en del i det norske helsevesenet de siste par årene.

Busch mener dette er et viktig tema fordi det er knyttet store utfordringer til organdonasjon.

-Ventelistene for å få nye organer vokser, og det er en del som dør mens de står på disse ventelistene. Selv om det "bare" døde 26 på ventelister i Norge i fjor, og det høres kanskje ikke mye ut, så er hvert dødsfall en tragedie for pasienten selv og de pårørende, slår han fast.

Busch håper at det tverrfaglige forskningsmiljøet han er en del av kommer frem til resultater som kan hjelpe de som står på ventelistene. Samtidig er han opptatt av at også de etiske aspektene ved organdonasjon må overveies nøye.

-Det ville være katastrofalt om vi tok en metode i bruk som ikke er etisk forsvarlig. Det kan i verste fall bety at offentligheten får et negativt syn på organdonasjon, og at færre melder seg som organdonorer. Da har vi ikke kommet videre i forhold til å hjelpe de som står på ventelistene, påpeker han.

Gleder seg til å møte publikum

Selv om Latter normalt er en scene for komikk er det et bokstavelig talt dødsalvorlig tema Busch skal snakke om. Likevel gleder seg til å prøve å formidle foran et publikum, men han er også litt nervøs.

-Jeg er nok mest nervøs fordi noen kan ha en overbevisning i forhold til organdonasjon som er litt i strid med det jeg har funnet frem til. Dette er jo et tema som mange kan ha sterke følelser i forhold til, sier han.

-Samtidig er jeg ikke helt ferdig med min artikkel enda, og det kan jo også være at jeg ender opp med å finne frem til noe helt annet. Men sånn er det jo med etiske spørsmål, de er ofte utfordrende fordi det ikke er noe klart og entydig svar.