Hans M. Barstad ble født inn i en prestefamilie på Hedmarken i 1947. Familien flyttet tidlig til Skotselv og så Hokksund, og det var her Hans Barstad var hjemme. Hans far, Sverre Ingolf Barstad, var svært interessert i det gamle Israels arkeologi og historie. Denne interessen smittet over på Hans Magnus, som studerte teologi ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, fra 1967 til 1973.
Allerede under studiet utviklet Barstad bibliotek-faglig interesse, og han ble senere tilsatt som universitetsbibliotekar (1980) og så førstebibliotekar (1981 og 1984) ved Universitetsbiblioteket i Oslo. I den siste ansettelsen hadde han ansvar for universitetets samling av sjeldne og gamle bøker – et arbeidsområde som speilet hans egen lidenskap for bøker og boksamlinger.
Som forsker videreførte Hans Barstad den religionshistoriske interessen hos hans forgjengere ved Det teologiske fakultet, Sigmund Mowinckel og Arvid S. Kapelrud. Barstad ga denne forskningen et eget preg, med sin karakteristiske brede orientering innenfor forskningen og sin treffsikre dømmekraft. Som forskningsstipendiat ved NAVF 1976 og 1978–79 studerte Barstad i Oxford og ble veiledet av den kjente lingvisten James Barr, noe som kom til å prege hans interesse for For-Orientalske språk og tekststudier, så vel som hans aldri sviktende kritiske blikk på historiske problemstillinger.
Barstad ble dr.theol. ved UiO i 1982 med avhandlingen Studies in the Religious Polemics in the Book of Amos. Avhandlingen ble publisert i den prestisjetunge serien Supplements to Vetus Testamentum (1984). Han var ansatt som professor i Det gamle testamente ved Det teologiske fakultet fra 1986 til 2005, deretter ble han kalt til sin Chair of Hebrew and Old Testament Studies ved School of Divinity, Edinburgh University. Her ble han emeritert i 2013, og flyttet senere til Spania, hvor han døde i august 2020.
Som professor ved Universitetet i Oslo ivaretok Hans Barstad et bredt spekter av oppgaver og verv. Han var styreleder for Universitetsbiblioteket i Oslo 1988–92, generalsekretær for Det Norske Videnskaps-Akademi 1998–2000, forskningsleder ved Det teologiske fakultet 2003–05 og styremedlem i Ludvig Holbergs minnefond fra 2003. Hans Barstad var en av initiativtakerne til etableringen av Norsk gammeltestamentlig selskap. Dette selskapet har, helt etter Barstads intensjoner og ambisjoner, fremmet nasjonalt samarbeid i dette fagfeltet. Barstad fungerte som selskapets styreleder i årene 1992–94.
Likevel var det som forsker i gammeltestamentlig litteratur og fororientalsk historie og religionshistorie at Hans Barstad satte sine dypeste spor. Mot slutten av sin aktive forskerkarriere ble han invitert som hoved-foreleser på de største og mest betydelige vitenskapelige kongresser og konferanser innen sitt felt. Han publiserte innflytelsesrike artikler, satt i redaksjonen for flere av de mest anerkjente internasjonale tidsskriftene, og han forfattet og var medutgiver til bøker på de mest anerkjente forlagene i hans felt.
Hovedområdene for Barstads forskning var først profetlitteratur og profeti i det gamle Israel og dets omverden. Her arbeidet han særlig med profeten Amos, og med det anonyme profetskriftet som er gitt navnet “Deuterojesaja” (Jesaja kapittel 40 – 55). Dernest arbeidet Barstad inngående med historiografi og Det gamle Israels og For-Orientens historie. Han var særlig opptatt av den tidsepoken som ofte kalles “eksiltiden” (altså overgangen mellom sen babylonsk og tidlig persisk periode). Hans publikasjoner på begge disse områdene fikk stor innflytelse, ikke minst boken The Myth of the Empty Land. Hans Barstad bidro til å sette nye agendaer for internasjonal forskning gjennom sin evne til å se nye problemstillinger og meisle ut utradisjonelle resultater.
I 2004 ble Hans M. Barstad tildelt Nansenprisen for fremragende forskning. I begrunnelsen heter det: “Hans Barstad er en forsker som i særlig grad har bidratt til å fornye fagfeltet ved å utfordre vedtatte sannheter, ved å plassere Det gamle testamentets skrifter i en religionshistorisk kontekst i For-Orienten, og ved å integrere historiske, arkeologiske og litterære studier. Her går det en linje gjennom hele hans forfatterskap.”
Med Hans M. Barstad har norsk teologi og bibelfag mistet en fargerik, profilert og skarp forsker, en ambisiøs fagmann som alltid var i dialog med den beste forskningen, en veileder som kunne være krevende og raus på samme tid, en kollega som kunne vise egen profil og samtidig virke for samarbeid og forståelse på tvers av institusjoner og tradisjoner. Hans Magnus er borte, men varm respekt og dyp takknemlighet er tilbake. Vi lyser fred over Hans M. Barstads minne.
Helge S. Kvanvig og Terje Stordalen
Professorer i Det gamle testamente ved Det teologiske fakultet