Ingen adgang til riket? Religionsfrihetens grenser og Grunnlovens § 2

Redigert av: Marius Timmann Mjaaland

Fra forordet av Ervin Kohn (forstander i Det Mosaiske Trossamfund) og biskop Bernt Eidsvig (Oslo katolske bispedømme):

"I 2014 skulle Grunnloven feires, men i opptakten til jubileumsåret savnet vi et kritisk blikk på Grunnlovens tilblivelse og dens innledende bestemmelse om "statens offentlige religion" i paragraf 2. Hva var det som gjorde at "verdens mest liberale grunnlov" da den ble til i 1814, også hadde verdens mest illiberale paragraf? Paragraf 1 i Grunnloven av 1814 lød: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.! [...]

Blant bidragsyterne er Jonas Gahr Støre, Håkon Harket, Robert Danieluk, Øyvind Norderval, Dag Michalsen, Vibeke Blaker Strand, Torkel Brekke og Anne Sender. Boken dokumenterer det første kritiske søkelyset på denne siden av Grunnloven i forbindelse med et jubileum - og gir samtidig leseren et verdifullt innblikk i hvordan denne loven har preget det norske samfunnet frem til i dag."

 

Utgitt på St. Olav forlag

 

Publisert 9. okt. 2015 16:19 - Sist endret 24. aug. 2022 08:18