For å konkretisere det mangetydige globaliseringsbegrepet, kan man si at globaliseringen er synlig på minst tre områder: det økonomiske, det politiske og det kulturelle området. Innenfor hvert område kan man se en spenning mellom krefter som på den ene siden fører til integrasjon i globaliseringen og på den andre siden gjør motstand mot den. Med 'integrasjon' siktes her til religiøse prosesser som arbeider 'med', følger av, og fremmer den aktuelle transnasjonalisering eller globalisering. Begrepet 'motstand' fanger inn den motsatte bevegelse, nemlig eksplisitt eller implisitt kritikk av og mobilisering mot de samme globale endringsprosesser, eller bestemte sider ved disse. Nært knyttet til denne hovedmotsetningen er polaritetene lokalitet/translokalitet og partikularitet/universalitet.
Det er tydelig at det skjer en tosidig utvikling innenfor alle de tre nevnte områdene av globaliseringen. På det økonomiske område ser man hvordan den ene, stadig sterkere sammenvevede verdensøkonomien skaper økende forskjeller og sosial polarisering. Dette utløser protestbevegelser og folkelig og politisk mobilisering som i økende grad er transnasjonale. Politisk ser man en svekkelse av styringsorganer lokalt og nasjonalt parallelt med utbyggingen av politiske samarbeidsorganer regionalt og globalt. Kulturelt opplever vi kulturell heterogenisering, homogenisering og hybridisering (transkulturell transformasjon) samtidig. Denne tvetydige utviklingen gjelder altså også for religioners innvirkning på globaliseringen. De virker både pro-systemisk og anti-systemisk overfor de globale endringsprosessene på samme tid.
Det er denne dynamiske og dialektiske sammenhengen mellom globalisering og religion som det er grunn til å undersøke nærmere. Globaliseringen utløser en fornyet selvrefleksjon. Kulturelle, religiøse og sosiale forskjeller synliggjøres samtidig med det direkte og indirekte presset i retning av økt homogenisering og ’fri’ konkurranse. Dette skaper et spenningsfelt der den religiøse tilhørighetens funksjon i identitetsformingen både får økt betydning og er i rask endring. Det kan være av særlig interesse å rette søkelyset mot det som skjer i globaliseringens randsoner. Det reiser spørsmål som: Hvilken kritikk av globaliseringens utstøtningsmekanismer kommer til uttrykk i selvrefleksjon, religiøs livstydning og allmenne overlevelsesstrategier hos de grupper som rammes av eksklusjonen? I hvilken grad er denne kritikken grunnet i alternative visjoner av samfunn og fellesskap?
Ut fra disse perspektivene er det relevant å arbeide innenfor rammen av den bestemte religiøse tradisjon som står oss nærmest, for å fange de endringer i selvforståelse og de nye utkast til verdensfortolkning som gis her. Kristendommen har som vestlig religion med universalistiske pretensjoner vært en medvirkende drivkraft i globaliseringen som vestliggjøring. Slik har kristendommen virket integrerende i forhold til globaliseringen. Samtidig har - nettopp som et resultat av denne prosessen - kristenhetens tyngdepunkt flyttet til Sør, til den fattige delen av verden, der kristen livstyding mange steder har bidratt med ressurser i det kritiske oppgjøret med det vestlige sivilisasjonprosjektet. Framveksten av ulike former for frigjøringsteologier og kontekstuell teologisk metode står her sentralt, og vil få betydning for arbeidsform og perspektiv i RIGA-prosjektet. Dermed kommer også kristendommens betydning for så vel integrasjon som motstand i globaliseringsprosessen til syne.
Ingen ideer, heller ikke teologiske ideer, kan transporteres som "rent innhold". De vil derfor heller aldri kunne kopieres ”helt korrekt” fra en folkegruppe til en annen. De vil alltid måtte utfoldes og gjøres relevante i kontekster som er eksplisitt lokale, og vil dermed uunngåelig endres. Følgelig kan det, nettopp med henblikk på å få en bedre forståelse av religionens rolle i globaliseringens 'frie flyt' og kontinuerlige endring, være nyttig å undersøke sammenhengen mellom kristendommens forflytninger og dens transformasjoner, ikke minst i møte med andre religiøse tradisjoner.
Prosjektet vil gjøre dette gjennom å studere utvalgte eksempler (i Norge og andre land) på kristendommens forflytninger og transformasjoner under globaliseringen, inkludert dens møte med andre religiøse tradisjoner. Spenningen mellom lokal forankring (kontekstualitet / partikularisme) og transnasjonal / global rekkevidde (universalisme / holisme) er et gjennomgående perspektiv i prosjektet. Prosjektet er dels deskriptivt og beskriver disse prosessene i de ulike analytiske og / eller komparative delprosjektene, dels normativt ved at delprosjektene munner ut i overveielser om hvordan man kan forholde seg til de lokale og globale prosessene. Slik vil prosjektet benytte teologisk analyse til å forstå lokale og transnasjonale prosesser og også vurdere disse prosessene i lys av religiøs normativ tradisjon. Gjennom analyse og vurdering basert på case studies, trekker prosjektet inn i vurderingen alternative visjoner for globalt fellesskap som kommer fram i brytningene mellom integrasjon og motstand i de lokale og transnasjonale religiøse bevegelsene.