I mars kommer Sidsel Undseth Bakke til Det teologiske fakultet, hvor hun i løpet av et gjesteopphold vil arbeide sammen med REDO-prosjektets forskere.
Hennes phd. prosjekt, med fokus på minneprossesser, er svært relevant for REDO-prosjektet. Den rituelle responsen på 22. juliterroren er et hovedcase for REDO, og Undseth Bakke vil med sitt prosjekt om minnematerialet etter 22. juli bli en viktig samtalepartner.
Studien tar for seg hvordan religion brukes i et utvalg tekster fra de spontane minnestedene ved Oslo Domkirke og Stavanger Domkirke i perioden 23. juli til 17. august 2011.
Minnematerialet består av tekster som ble samlet inn fra de midlertidige minnestedene som vokste frem rundt om i landet i ukene etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Til disse stedene kom mennesker for å delta i fellesskapet og dele sine reaksjoner på det som hadde hendt. Det mest kjente var det såkalte rosehavet utenfor Oslo Domkirke.
Tekstene varierer i innhold og form. Vi finner håndskrevne hilsener, tegninger, bilder, sitater, trykksaker og pålimte gjenstander. Vi finner sorg, smerte og sinne, men også håp, kjærlighet og omsorg.
I en del av tekstene brukes religiøse elementer i ulike former for å få frem ulike reaksjoner. Det er disse som studeres i ph.d.-prosjektet til Sidsel Undseth Bakke.
Hun er interessert i å undersøke hva som finnes av religiøse elementer i materialet og hvordan disse brukes generelt, i interaksjon med innhold som ikke nødvendigvis kan knyttes til religion og i møte med nettopp 22. juli-situasjonen.
Studien er bygd opp tematisk, og teoretiske perspektiver henter hun blant annet fra den multimodale sosialsemiotikken, forskning på spontane minnesteder, «lived religion»-teori og minneteori.
Med utgangspunkt i tanken om at religion lever i menneskers bruk av religiøse elementer og tanken om at krisesituasjoner kan bringe til overflaten det som ellers er skjult, ønsker Sidsel Undseth Bakke å undersøke hva minnematerialet kan fortelle oss om menneskers bruk av religion i dagens Norge.