00:00.000 --> 00:07.000 Velkommen til alle sammen til dette møte om islamsk universitetsteologi. 00:08.000 --> 00:14.000 Navnet mitt er Oddbjørn Leivik, jeg er professor i interreligjøse studier her på fakultetet, 00:15.000 --> 00:20.000 og er også fakultetets vert i dag. 00:20.000 --> 00:36.000 Gangen i dette møtet blir som følge, jeg skal først gi en liten presentasjon om hva vi forstår med universitetsteologi her på fakultetet. 00:37.000 --> 00:47.000 Dernæst får vi fire paneleinlegg til temaet, til de spørsmålene som vi ser på plakaten. 00:47.000 --> 00:53.000 Jeg skal presentere paneldeltakerne etter hvert. 00:54.000 --> 00:57.000 Eller jeg tror faktisk vi gjør det med det samme. 00:58.000 --> 00:59.000 Det gjør vi. 01:00.000 --> 01:03.000 Den første paneldeltakeren er Safet Bektowic. 01:04.000 --> 01:06.000 Vær så snill, Safet. 01:06.000 --> 01:18.000 Safet er første av med nøyensis i teologiske islamstudier her ved fakultetet. 01:19.000 --> 01:32.000 Den andre som skal ha et paneleinlegg er Faruk Tersik, som er imam i det islamske fellesskapet Bosnia Hersagovinia i Oslo. 01:32.000 --> 01:44.000 Den tredje i panele er Hamid Faruk, som er imam i Islamic Cultural Center her i Oslo. 01:45.000 --> 01:57.000 Den fjerde, Nora Egen, som er forfatter, oversetter og filolog og med doktorgrad i arabisk. 01:57.000 --> 02:01.000 Bakgrunnen for dette møtet er todelt. 02:02.000 --> 02:07.000 For det første er det en del av et forskningsprosjekt her på fakultetet som handler om protestantisering. 02:08.000 --> 02:17.000 Spørsmålet om religion i Noreuropa, hele tiden formesett et protestantiske mønster. 02:17.000 --> 02:29.000 Det er et åpent spørsmål som vi forsøker å besvare i forskningsprosjektet som har et delprosjekt som har overskriftet Theological Formations of Islam. 02:30.000 --> 02:36.000 Den ser også en annen bakgrunn for dette møtet som mange vil være klar over. 02:36.000 --> 02:55.000 Har Universitetet i Oslo, ved teologisk fakultet, fått øktes i rammet bevegelse betydelig for å videreutvikle kurstilbud for religiøse ledere med særlig satsing på islamsk teologi. 02:56.000 --> 03:01.000 Så møtet har denne dobbelt bakgrunnen. 03:01.000 --> 03:05.000 Veldig hyggelig at så mange har funnet veien hit. 03:06.000 --> 03:16.000 Meningen er at vi skal ha ganske god tid til spørsmål og kommentarer etter at panelet har holdt sine forberedte innlegger. 03:16.000 --> 03:30.000 Selvfølgelig også med mulighet for at panelet kommuniserer med hverandre etter hvert. 03:47.000 --> 03:50.000 Vegard eller Brynjø? 03:50.000 --> 03:54.000 Nå kan jeg hjelpe med her. 04:00.000 --> 04:02.000 Her kommer den. 04:02.000 --> 04:09.000 Det går bra. Det gjør den. 04:13.000 --> 04:18.000 Noen refleksjoner om begrepet universitetsteologi, sånn helt innledningsvis. 04:24.000 --> 04:28.000 Man kan diskutere om universitetsteologi i et protestantisk begrep. 04:28.000 --> 04:36.000 I hvert fall er det faktum at det er en nore-europeisk tradisjon som handler om å undervise i teologi, 04:37.000 --> 04:46.000 utdanne prester til det protestantiske kirkenet og forske på teologi i en sekulær universitetskontekst. 04:47.000 --> 04:51.000 Den konteksten er langt på veien protestantisk. 04:51.000 --> 05:01.000 I Skandinavia er den historisett relaterte luthersk statsreligion, mens i Tyskland finner vi et avtalet 05:02.000 --> 05:07.000 mellom staten og ikke bare det protestantiske kirkenet, men også den katolske kirka, 05:08.000 --> 05:16.000 som innebærer at det også er tradisjon for å undervise i teologi, utdanne prester og så videre, 05:16.000 --> 05:23.000 ved sekulære universitet, i dette tilfellet i Tyskland. 05:24.000 --> 05:29.000 Når det gjelder den skandinaviske tradisjonen, så er det jo mange som mener at i et mer allmenn kulturelt perspektiv, 05:30.000 --> 05:37.000 så kan man se at grensene mellom det religiøse og det sekulære, kanskje er litt mer flytende i Skandinavia, 05:38.000 --> 05:43.000 og spesielt i den skandinaviske lytterdommen, enn det vi ser heller i Europa. 05:43.000 --> 05:51.000 Skal ikke vi gå dypere inn i dette, men bare for å ha som et bakteppet hva universitetsteologi handler om, rent historisk. 05:57.000 --> 06:07.000 Historisett så har jo universitetsteologien, da som vi forstår, vært noe som majoritetsregionen, 06:07.000 --> 06:14.000 den protestantiske og i noen grad den katolske, har hatt monopol på. 06:15.000 --> 06:17.000 Men det er en ågjendring. 06:18.000 --> 06:27.000 Vi ser her at alleregi i 2005 så dukker det opp nye emner, nye program, nye stillinger, 06:28.000 --> 06:34.000 innenfor islamstheologi, på det teologiske fakultettet som jo traditionelt er kristne. 06:34.000 --> 06:41.000 Det er utvikling som vi ser først i Nederland, også i Skandinavia. 06:43.000 --> 06:53.000 På det frie universitetet i Amsterdam så har en av ideologene bak denne utviklingen snakket om de teologiske fakultetene som et hus med mange rom. 06:54.000 --> 06:59.000 En allusjon til Jesus i evangeliet, i mitt fars hus er det mange rom. 06:59.000 --> 07:09.000 Fra 2010 så har vi et tilsvarende men litt forskjellig utvikling i Tyskland, 07:10.000 --> 07:16.000 der det på politisk initiativ blir opprettet fem nye senter for islamstheologi. 07:17.000 --> 07:24.000 Ikke som en del av det teologiske fakultettet i Tyskland, men ved siden av det som selvstendige senter. 07:24.000 --> 07:33.000 Veldig spennende utvikling, og vi ser allereie at disse sentra er i ferd med å utvikle noe så ulike profiler. 07:34.000 --> 07:44.000 Også mange spennende eksempel på korleis det nå utvikles et faglig samarbeid mellom de islamske sentra og de teologiske fakultetene. 07:44.000 --> 07:57.000 Hvis vi ser nærmere på hva som har skjedd ved universitetet i Oslo, så får vi et betydningsfullt dokument fra 2007, 07:58.000 --> 08:09.000 som er et resultat av et tverrfakultert utvalg som TF initiserte, og der islamske råd også var med. 08:09.000 --> 08:22.000 Et forslag i navnet til dette utvalget om å etablere det som er kalt det senter for islamske studier ved universitetet i Oslo. 08:23.000 --> 08:31.000 Så dette er ikke helt ny utvikling, det er mer enn 10 år siden at det ble islamsk universitets teologi ble satt på dagsorden. 08:31.000 --> 08:50.000 Det som ble forslått av dette utvalget, som også var tverrfakultert, TF, HF, JUS, SV, var at den utviklet et knippet nye emne innenfor islamstudier. 08:50.000 --> 09:08.000 Selvfølgelig ved å bruke de emner som allerede fins, islamrelaterte studieemner, men også med en ambisjon om å utvikle emner som det til nå er lite av ved universitetet i Oslo. 09:09.000 --> 09:13.000 Det som i denne utvalgssrapporten ble kalt det klassiske islamske kjernefaget. 09:13.000 --> 09:19.000 Da sikteren til korantolking hadde gitt studier i rettsvitenskap, troslærer, sufisme og filosofi. 09:20.000 --> 09:34.000 Utvalget forslå at den ikke bare skulle utvikle nye emner av denne typen, men også etablere et bachelor som et masterprogram i islamske studier. 09:34.000 --> 09:49.000 Det som er interessant i denne rapporten er at den ikke i det hele nevner de praktiske teologiske fagene som han med koranrestasjon, rituelle funksjoner og så videre gjør. 09:49.000 --> 10:08.000 En stor visjon som falt sammen nok så umiddelbart, og en av grunnene til det er den gamle spenningen mellom HF og TF som gjorde at den ikke ble enig om hvor det til senteret skulle lokaliseres. 10:08.000 --> 10:20.000 Hva skjedde etter dette strålende utvalgsforslaget og til i dag? 10:21.000 --> 10:33.000 Det første som skjer i 2010 er at TF søker om å få nye studieplasser fra universitetet i Oslo til å utvikle det vi kalte teologiske islamstudier. 10:33.000 --> 10:42.000 Som gjorde at vi fikk mulighet til å opprette en nyestilling etter hvert i det samme teologiske islamstudier, det var det begrepet vi brukte. 10:43.000 --> 10:51.000 Som også gjør det mulig for oss å utvikle nye studieemninger for islamstheologi, etikk og filosofi. 10:51.000 --> 11:06.000 Det betyr at innenfor det store programmet vårt religion og samfunn, har det fra 2011 vært mulig å foreta en islamspecialisering. 11:07.000 --> 11:15.000 Noe som også har kommet til uttrykk ved en hel rekke islam-relaterte masteroppgaver som har blitt skrevet her på fakulteter. 11:15.000 --> 11:29.000 Parallelt med å etablere en emning for islamstheologi, og dette er det Osafet som har hatt hovedansvaret for, så har vi også videreutviklet det vi kaller inter-religjøse studier. 11:30.000 --> 11:35.000 Som gir et signal om hvordan vi nærmer oss også den islamske teologien. 11:35.000 --> 11:44.000 Vi integrerer også islamkomponenter på alle studieprogrammer på TF. 11:45.000 --> 11:50.000 Parallelt med den utviklingen her på fakulteter, så har det også skjedd viktige ting på HF. 11:51.000 --> 12:02.000 I 2011 etablerte HF det som det kalles Center for Islam og Midtøstenstudier, der vekta ligger på tverrfaglig forskning, mer enn på nye studietilbud. 12:02.000 --> 12:17.000 Tverrfaglig forstand at denne nærmeste islamfeltet, både gjennom språk og litteraturstudier, gjennom religionsstudier og ikke minst gjennom områdestudier. 12:18.000 --> 12:21.000 Center for Islam og Midtøstenstudier. 12:21.000 --> 12:50.000 Litt til terminologien her, HF kalles som dere ser sitt center for islam og midtøstenstudier, med et mangfold av tilnemmingsmåte, som ikke er teologiske, for dette handler om et studium av fenomenet islam. 12:51.000 --> 12:56.000 Det er litt distansert holdning, ikke for involverende i hvert fall. 12:57.000 --> 13:06.000 Fortslaget fra 2007 som vi var inne på hadde en litt annen årskrift, Center for Islamiske studier. 13:07.000 --> 13:11.000 Jeg har lurt på hva vi egentlig mente med det, prøvde å huske tilbake. 13:11.000 --> 13:22.000 Jeg tror at det blant annet er en allusjon til det engelskspråklige uttrykket Islamic Sciences, som nettopp inkluderer det teologiske kjernefaget. 13:23.000 --> 13:39.000 Men det er et spørsmål her i denne terminologiske variasjonen, om vi snakker bare om studier av, eller også studier i, på en mer involverende måte. 13:39.000 --> 13:45.000 Det er en gammel diskusjon mellom TF og HF. 13:48.000 --> 13:54.000 Det uttrykket vi har brukt her på TF er, som dere forstår, teologiske islamstudier. 13:55.000 --> 14:05.000 Med det forstår vi et kritisk og konstruktivt arbeid med det islamske kjernefaget, et jobb med dette innenfor den kristne teologien. 14:05.000 --> 14:12.000 Kritisk og konstruktivt. Og kanskje da, som vi har antyet da, med en mer involverende arbeidsmåte. 14:13.000 --> 14:19.000 Vi anfører uttrykket Doing Theology, som ikke har noe god norskspråklig parallel. 14:26.000 --> 14:32.000 Tilbake til begrepet universitetsteologi og litt tilfeldig islamsk universitetsteologi. 14:32.000 --> 14:42.000 Men universitetsteologien har nok en kjennemerk som går helt på ters av hva religiøse tradisjoner det handler om. 14:44.000 --> 14:50.000 Allmest vil jeg si at universitetsteologien har nok mer modernitet å gjøre. 14:50.000 --> 15:01.000 Å reflektere akademisk over den religiøse tradisjonen sin relevans i dag, og reformulere tradisjonen i møte med moderniteten sine utfordringer. 15:04.000 --> 15:13.000 Så er det vanlig, når vi snakker om universitetsteologi, og skjelne mellom det som den katolske forevrige teologen David Tracy, 15:13.000 --> 15:21.000 kaller universitetsteologien sine tre offentligheter. At den kommuniserer med trusamfunnene, men ikke bare det, 15:21.000 --> 15:25.000 men også med universitetssamfunnet og med storsamfunnet. 15:25.000 --> 15:34.000 Så det er på en måte definisjonen av universitetsteologi, at den har alle disse tre horisontene og beveger seg i hele dette landskapet. 15:34.000 --> 15:44.000 Når det gjelder forhold til trusamfunnet, så er det allereign nevnt at et kjennetegn er den kritiske og konstruktive tilnemminga til den religiøse tradisjonen, 15:44.000 --> 15:48.000 og da i dialog med praktisert religion. 15:50.000 --> 15:57.000 Så er det en måte å arbeide med teologi på, som på en avgjørende måte tar farge av universitetssamfunnet sine verdier, 15:57.000 --> 16:06.000 og som drar nytte av universitetets tverrfaglighet, ikke minst. Det skjer på universitetets sine premisser, 16:06.000 --> 16:11.000 og det er ingen konfessionelle bindinger. Bør ikke være det i hvert fall. 16:11.000 --> 16:18.000 Det var det litt for lenge i TF's historie, men det er for lenge avviklet. 16:18.000 --> 16:28.000 Det tre elemente, som sagt, universitetsteologien, er også i en stadig samtale med stor samfunnet. 16:30.000 --> 16:41.000 Nå er det såvitt antydet at et del prosjekt i protestantiseringsprosjektet vårt her på TF, er spørsmålet om hvordan den islamske teologien, 16:41.000 --> 16:49.000 eller alle former for teologi, blir formet eller formatert når den utfordres innenfor universitets sine rammer. 16:49.000 --> 17:00.000 Et spørsmål som jeg har stilt og prøvd å forska litt på, med tanke på hvordan dette har utviklet seg ved de tyske sentrene for islamske teologi, 17:00.000 --> 17:10.000 er om det skjer en horisontutvidelse som betyr at den går fra det typiske tradisjonsspecifikke tema til de mer allmene spørsmålene. 17:10.000 --> 17:17.000 Som med antydet her ser vi en bevegelse fra tradisjonell koranexegese til koran-hermeneutikk. 17:18.000 --> 17:25.000 Ser vi en bevegelse fra tradisjonell dogmatikk, akida, til kritisk religionsfilosofi. 17:25.000 --> 17:29.000 En bevegelse fra klassisk kharia til allmeneutikk. 17:31.000 --> 17:37.000 Og generelt fra en mer partikularistisk til en mer universalistisk horisont. 17:37.000 --> 17:40.000 Kanskje gjør det. 17:43.000 --> 17:48.000 Et eksempel på den mer universalistiske forskrivningen. 17:52.000 --> 18:02.000 Den boka som dere ser for siden på der, som er skrevet av Muhannad Kursib, som er lederen for et av de tyske sentrene for islamske teologi. 18:02.000 --> 18:08.000 Og som er en bok om humanisme sett fra et islamsk ståsted. 18:08.000 --> 18:13.000 For dere som ikke kan tysk, så lyder titelen sånn. 18:13.000 --> 18:20.000 Gud tror på mennesker med islam på vei mot en ny humanisme. 18:20.000 --> 18:30.000 Det er en bok der han skriver seg inn i den europeiske diskursen om humanisme og gjør det til en islamsk diskurs også. 18:30.000 --> 18:46.000 Veldig godt eksempel på hvordan horisontene flytter litt på seg når teologien får utfordrelse i en sekulær horisont. 18:46.000 --> 18:59.000 Jeg tar også med forseet på en norsk bok om islamsk humanisme, en antologi, der mange norske muslimer 18:59.000 --> 19:04.000 og flere av dere med sterk tilknytning til akademier har bidratt. 19:04.000 --> 19:08.000 Nora for eksempel har et spennende kapitel i denne boka. 19:08.000 --> 19:19.000 Bare nevnt et konkret eksempel på hvordan universitetstologien ofte nærmer seg de allmene diskursene i samfunnet i dette tilfellet. 19:19.000 --> 19:21.000 Humanismen. 19:21.000 --> 19:32.000 Som da ikke lenger betrakteres som en fjende, men som en ressurs for den teologiske refleksjonen. 19:38.000 --> 19:42.000 Islamsk universitetstilgier har det nok ikke mye imamutdanning å gjøre. 19:42.000 --> 19:47.000 Det blir jo fort et spørsmål om det hver gang media viser interesse for saken. 19:47.000 --> 19:58.000 Vi skal ikke gå djupt inne i dette, men jeg peker på at aldri i den tverrfakultærerapporten fra 2007 19:58.000 --> 20:05.000 så sier han på den ene siden at vi har ikke ambisjonen om å tilby et fullverdig imamstudium, 20:05.000 --> 20:14.000 men kanskje vil muslimske organisasjoner og framtidige imamer kunne se nye tilbud innenfor islamstudier ved UiO 20:14.000 --> 20:20.000 som attraktive og nyttige elementer gjennom en profesjonsorientert utdanning. 20:24.000 --> 20:30.000 Det sitter også fra de ferske dokumentene som ligger til grunn for den økende rammepyringen vi har fått. 20:30.000 --> 20:46.000 Resensen er at vi kan nok ikke ta på oss å tilby et fullt utbygd imamuddannning, men igjen kanskje kan det vi tilbyr av islamstilgi i dag 20:46.000 --> 21:00.000 og i åra framover være element i enten grunne utdanninger eller videreutdanninger av imamer. 21:00.000 --> 21:05.000 Så elementdankergangen er forlebede ved alle land og påle. 21:05.000 --> 21:21.000 Den siste delen av det jeg vil si handler om forholdet mellom eventuell imamuddannning og felles utdanning av religiøse ledere. 21:21.000 --> 21:36.000 Der har TF sin spesielle tilnevningsmåte som handler om å gi flere religiøse utdanningstillbud i en inter-religiøs hoisont. 21:36.000 --> 21:45.000 Det skal ikke gå djupt inni dette, men det hører med tilbilde også for premissene for den økte rammepyringen vi har blitt tillelt. 21:45.000 --> 21:55.000 Vi har en lang tradisjon etter hvert på å tilby tvær religiøse kurs om det å være religiøsleder i det norske samfunnet. 21:55.000 --> 21:59.000 Vi tilbyr det på 11. året nå. 21:59.000 --> 22:09.000 Dette er et kurskonsept som ble initiert av myndighetene som Kulturdepartementet betaler for og som vi utfører. 22:09.000 --> 22:17.000 Vel å merke med er referansegruppe fra det aktuelle trusamfunnet som gjør at dette ikke fremstår som et disiplinerings-tiltak, 22:17.000 --> 22:24.000 men som nok trusamfunnet og deres religiøse ledere selv ønsker seg. 22:28.000 --> 22:38.000 Den formuleringen som er brukt for den utvidere rammepyringen er etablering av en fleksibel utdanning for religiøse ledere som vi aldri tilbyr. 22:38.000 --> 22:44.000 Men som vi nå tar skikte på og videreutvikler. 22:44.000 --> 22:54.000 Som dere ser nederst der, kanskje da som blant annet en ny mastergrad i lederskap, etikk og samtalepraksis. 22:54.000 --> 23:00.000 Som er rettet mot behovet både i trusamfunnet og i offentlige institusjoner. 23:00.000 --> 23:14.000 Så dette er viktig siden ved vår tilneming her på TF at vi ikke blinker ut imamene eller muslimske ledere som er gruppe som har spesielt behov for videreutdanning. 23:14.000 --> 23:26.000 Ved et sekulært universitet. Vi ser på det som et fellesbehov som liker mye gjelder prester og pastorer fra ulike kristne kirkesamfunn eller buddhistmunker for den saksjelen. 23:26.000 --> 23:38.000 Veldig spennende prosesser som jeg tror blant annet handler om å utvikle en felles professionalitet på tvers av trusgrensene. 23:38.000 --> 23:46.000 Så oppsummerende så rykker vi fram på TF nå i to spor. 23:46.000 --> 24:03.000 For det første bygger vi ut generelle tilbud til religiøse ledere og for det andre sporet handler det om å utvikle emnet innenfor islamsk teologi. 24:03.000 --> 24:09.000 Og kanskje gå i retning av egne studieprogram for det. 24:09.000 --> 24:31.000 Så selv om fokus for dette møtet er islamsk teologi og islamsk universitetsteologi så vil jeg markere den inter-religiøse tilnemminga som vi på TF har til dine utfordringer. 24:31.000 --> 24:47.000 Med en visjon som følger universitetet og deologiske fokulteter som en inter-religiøs lærings- og dialogarena der ulike tradisjoner blir undervist og forsket på side om side men også i samtale med hverandre. 24:47.000 --> 25:02.000 Hvem er dette for helt og slutt både det spesifikke som har med studietilbudet for islam å gjøre og det mer almenne utdanninga av religiøse ledere. 25:02.000 --> 25:14.000 Det er for det første for alle, for religionstudentene og for yrkesgruppen som har behov for videre utdanning når det gjelder islamkunnskap. 25:14.000 --> 25:29.000 For muslimer så tenker jeg at det er sjøssvendig moment her som deler motivasjonen for å bygge ut teologiske islamstudier. 25:29.000 --> 25:42.000 At islam faktisk er den nest største religionen i norge og at muslimer bør ha samme sjanse som kristne til å kunne jobbe kritisk og konstruktivt med sin egen religiøse tradisjon. 25:42.000 --> 25:51.000 Det er et like behandlingsaspekt her som også er avgjørende viktig synes jeg. 25:51.000 --> 26:02.000 Så kan vi jo i løpet av kvelden eller ettermiddagen nå kanskje også reflektere litt om vi skal tenke det vi tilbyr som element i imamutdanning 26:02.000 --> 26:12.000 eller om det kanskje er like interessant å snakke om utdanning av det vi i kristen tradisjon kaller myndige lekfolk. 26:12.000 --> 26:29.000 I dette tilfellet unge muslimske studenter som er godt skolert i sin egen tradisjon og har lært seg til å jobbe med den, reflektere over den, bli rotfester i den 26:29.000 --> 26:39.000 på universitetet sin læringsarena. Det var min prestasjon. 26:39.000 --> 26:59.000 Da er det Safet som har det første panelinnelegget. Nå har vi blitt enige om at panelinnelegget skal være maksimum 15 minutter, så jeg hadde såpass mange i panelet. 26:59.000 --> 27:09.000 Vi skal også til samtalen, så jeg har nok en lappa her som jeg vil vifte med om nødvendig. 27:09.000 --> 27:34.000 The floor is yours. 27:39.000 --> 27:57.000 Jeg vil prøve å si noe om hvordan vi forstår over hovedet islams teologi. Hvordan den oppstår, i hvilken kontekst, hvordan den utviklet seg i historien, 27:57.000 --> 28:09.000 hvilke utfordringer kan man si var største i denne historiske utviklingen, hva er muligheter og perspektiver i dag for islams teologi. 28:09.000 --> 28:16.000 Derfor er islams teologi historisk og aktuelt. 28:16.000 --> 28:29.000 Kalam er et klassisk begrep som ofte oversettes som teologi, men egentlig betydde det tale, samtale, diskusjon, diskurs. 28:29.000 --> 28:40.000 I den klassiske islamiske tid var det synonym til islams teologi. Hvordan kalam ble etableret? 28:40.000 --> 28:49.000 Det er jo rett viktig å ta hensyn til når vi prøver å forstå kalams mening. 28:49.000 --> 28:59.000 I første omgang var det kontekst preget av interaksjoner med andre. Islam bretter seg fra Saudi-Arabien, 28:59.000 --> 29:10.000 omkringliggende områder, og så møtte muslimene en relativt velutviklet kristen teologi i Damascus. 29:10.000 --> 29:20.000 Så oppstår det først og fremst polemikker. Det er noen som kjenner Johannes i Damascus som utfordrer muslimene teologisk. 29:20.000 --> 29:28.000 Da ble muslimene nødselig svaret på disse spørsmålene. Disse spørsmålene var teologiske, og islam hadde ingen teologi på den verden tidspunkt. 29:28.000 --> 29:37.000 Det var mer juridiske tanker eller sharia tanker, men heller ikke sharia skåla var etableret. 29:37.000 --> 29:47.000 Så i første omgang utviklet kalam som en apologetisk forsvar og en avgransling av islam i forhold til kristendom. 29:47.000 --> 30:00.000 I den forstanden kan man si at den initielle ideen om islams teologi var å definere islam i forhold til andre teologiske systemer. 30:00.000 --> 30:13.000 I den videre utviklingen da kalifatet flyttes fra Damascus til Baudat, så oppstår det en mer bred rom 30:13.000 --> 30:23.000 hvor man hører både dialog og samarbeid, diskusjon og kanskje også polemikk, men også ønsker om man missionerer. 30:23.000 --> 30:28.000 Og der skal man også ha en klar teologisk profil. 30:28.000 --> 30:36.000 I den perioden synes jeg er viktig å nevne etableringen av den første visdomshus eller en slags akademi, 30:36.000 --> 30:43.000 etableret av kalifen Mahmoun i 80, 30, 5 eller 6 kan jeg huske. 30:43.000 --> 30:52.000 Der ble endset oversettere og tølkere både fra kristne og andre tradisjoner som grask og gamle syrisk. 30:52.000 --> 30:56.000 Også var det en malflukkbar interaksjon. 30:56.000 --> 31:00.000 Grask filosofi spiller det største rolet. 31:00.000 --> 31:10.000 Ideen om rasjonalismens universitet var sentralt, og derfra oppstod den første teologiske skolen i Islam mot Hazila, 31:10.000 --> 31:14.000 og den var ekstrem rasjonalistisk, vil noen si. 31:14.000 --> 31:25.000 På den andre siden var det tradisjonalisterne som var grunnleggende skeptiske over rasio og teologiske diskusjoner, 31:25.000 --> 31:34.000 også midt imellom Asharis som nå er kjent som mainstream sunni islamstheologi. 31:34.000 --> 31:40.000 Og det er i denne konteksten disse teologiske retningene og profiler oppstår. 31:40.000 --> 31:46.000 Man skal også huske at det var interne diskusjoner, ikke kun diskusjoner med de andre. 31:46.000 --> 31:54.000 Etablering av Sharia skolen som fanns i samme tid som de teologiske diskusjonene i Ba'udat 31:54.000 --> 31:58.000 implicerte teologisk argumentasjon. 31:58.000 --> 32:08.000 Og siden da hadde man en diskusj mellom en mer spekulativ teologisk tenkning og en praktisk teologisk tenkning. 32:08.000 --> 32:14.000 Noe av det aksepterte praktisk teologisk relevans, men ikke den spekulative. 32:14.000 --> 32:23.000 Og omvendt var det teologer som inte teologi hadde å gjøre noe med prinsippene, ikke med praktiske ting. 32:23.000 --> 32:33.000 Hvis vi skal oppsummere konteksten og aspekta eller dimensjoner av kalam i formativ periode, 32:33.000 --> 32:39.000 så er det kalam var en slags dogmatisk teologi, formning av islams ortodoxi. 32:39.000 --> 32:44.000 Men kalam var også dialektisk teologi. Noe oversetter kalam som dialektisk teologi. 32:44.000 --> 32:53.000 Fordi det er argumentasjon og dinamisk utvikling og en intellektuell ytfthet som er kjerne i kalam. 32:53.000 --> 33:00.000 Og i forbindelse med de intellektuelle prosjektaktiviteter i Beital-Hecken, 33:00.000 --> 33:06.000 så er kalam uttrykk for en rasjonalisering av religiøs metafisikk. 33:06.000 --> 33:13.000 Man kalte det for eksempel Aristoteles, det religiøse tegnet som kalam av Aristoteles. 33:13.000 --> 33:20.000 Det interessante er at man ikke har en betegnelse om filosofi og teologi som islamsk, 33:20.000 --> 33:27.000 men mer universalistisk. Man sier ikke falsafari islami, kun falsafari. 33:27.000 --> 33:34.000 Ikke kalam islami, kun kalam. Så det innebærer noe universalistisk. 33:34.000 --> 33:46.000 Ja, hvis vi skal prøve på noen karakteristiske historiske eksempler for formning av islamsk teologi, 33:46.000 --> 33:52.000 så må man ikke oversette i hvert fall andalusiet i 11-1200-tallet. 33:52.000 --> 34:00.000 Da har vi en filosofisk retinking, det er jo det danske gentenkning, jeg vet ikke hvordan man sier på norsk, 34:00.000 --> 34:07.000 teologi og ide-udveksling. Her kan man bare nevne Ibn Rushd, 34:07.000 --> 34:13.000 den største rasjonalistiske klassiske muslimske filosofen, og Moses Maimonides, 34:13.000 --> 34:19.000 som jobber parallelt med de tre disiplinene filosofi, teologi og loven, 34:19.000 --> 34:24.000 for det er jo de lihetpunktene mellom juden og islam, hvor loven har den avgående rolle, 34:24.000 --> 34:34.000 og hvor filosofi skal tjene for å hente en dybdere mening enn loven, eller hjelpe med å formulere lovens etiske prinsipper. 34:34.000 --> 34:38.000 Og der plasseres teologi inn i mellom. 34:38.000 --> 34:48.000 I den efterfølgende tid så har man en særlig udvikling innenfor skje-islam, en forskuddning fra den klassiske teologi, 34:48.000 --> 34:57.000 som jeg snakket om i før, i retning av en teosofisk, igen filosofisk, fundert teologi. 34:57.000 --> 35:04.000 Det er en lang periode, vård og egeske sommer, mellom 1300- og 1800-tallet, 35:04.000 --> 35:15.000 vi kan komme tilbake til det. Men så har vi modernisme som er neste stor historisk eksempel på teologisk forming. 35:15.000 --> 35:19.000 Revitalisering av islamsk rasjonalisme og fornyelse av kalam. 35:19.000 --> 35:30.000 I den arabiske verden, primært i Egypten, der snakket man om ilm kalam jadid, eller i Turkiet om gennilm kalam, 35:30.000 --> 35:39.000 hvor faget genn inføres i universitetene. Og så har vi moderne muslimer i moderne Europa, 35:39.000 --> 35:48.000 islamisk teologi i sekulære kontekst. Da Bosniens hersergovinar, efter tyrkernes tilbake trakning fra Balkan, 35:48.000 --> 35:57.000 tilhørte øst i Ungern, så etableret man en høyskole for islamiske studier, som senere ble omdannet 35:57.000 --> 36:03.000 som fakultet for islamiske teologiske studier i 70-tallet, hvis jeg ikke tar feil folk. 36:03.000 --> 36:10.000 Så det er 40-50 års erfaring med den. Og som Oddjohn snakket om, så har vi islamisk teologi i 36:10.000 --> 36:15.000 vesteuropeiske universiteter i de siste 20 år. 36:15.000 --> 36:29.000 Hva skulle islamisk universitets teologi være hvis vi holder oss selv den presentasjonen 36:29.000 --> 36:39.000 og David Rassets modell med akademier og universiteter? Det er jo, som aldri sagt, 36:39.000 --> 36:45.000 kritisk analytisk senkning, forskning i vanskelige problemstillinger, bruker videnskabelige metoder, 36:45.000 --> 36:52.000 interaksjoner med andre disipliner. Det er ikke selv problematisk. Men det er en forskjell i forhold til 36:52.000 --> 36:59.000 kristendom når vi ser på kirken, fordi islam har egen kirke som sentral institusjon. Vi har islamiske 36:59.000 --> 37:05.000 trådsamfunn som er malvarierende. Vi har mangmoskeer og trådsamfunn som representerer forskjellige retninger. 37:05.000 --> 37:13.000 Det er en større utfordring når det gjelder den første elementen. Og så har vi det store samfunnet 37:13.000 --> 37:19.000 hvor agenda er en vesent i forskjell. Muslimer er en minoritet og ikke majoritet. Og så skal de både 37:19.000 --> 37:26.000 organisere seg og kjempe for anerkennelse, men samtidig finne noen strategier hvordan de kan ha en 37:26.000 --> 37:35.000 uslimsk identitet i ny kontekst. Da noen snakker om minuritetsfikk, Sharia i en minuritetskontekst. 37:35.000 --> 37:40.000 Kan det snakkes også om minoritetsteologi eller interreligiøst teologi? Det er sånn spørsmål. 37:40.000 --> 37:47.000 Men man skal også huske at muslimer som ikke er organisert til ikke tilhører muskeen. De er kanskje trådne praktiserende eller ikke, 37:47.000 --> 37:53.000 men de er også interessert i islamstjeologi. Så det er flere aktører som er relevante når vi snakker 37:53.000 --> 38:00.000 om universitetsteologi og islam. Vi har noen prinsipielle praktiske utfordringer. 38:00.000 --> 38:10.000 Fem minutter, vi er klare. Islam i pluralistisk samfunn, eller vil si det om alt er viktig at vi prøver å reflektere teologisk 38:10.000 --> 38:16.000 over det spørsmålet. Hvordan kan man leve sammen med andre religioner, men også med igre religion? 38:16.000 --> 38:26.000 Islam og vold. Kan vold begrundes teologisk? Eller ser bare i vises? Islam og integrasjon. 38:26.000 --> 38:32.000 Det er mange ting jeg mener teologi er viktig fordi den kan framme integrasjon. 38:32.000 --> 38:40.000 I virkeligheden er det viktig at man har teologiske refleksjoner om fellesskap, medborgskap, etikk, loven. 38:40.000 --> 38:47.000 Også om muslimernes identitet. Hva vil det si at vi er muslim i den moderne vestlige sammenhengen? 38:47.000 --> 38:56.000 Er det ikke nødvendig at man har teologisk refleksjon over det? Nogle av de utfordringene er mer generale, andre er mer relevante for muslimer. 38:56.000 --> 39:03.000 Men eller er viktige for en nyttig teologisk refleksjon. 39:03.000 --> 39:13.000 Måligheder, perspektiver og alternativer. Skal vi ha en universitetsteologi, en ny kontekst? 39:13.000 --> 39:21.000 Det er noen som vil si ja, og som vil definere hva den profilen for sånn teologi skulle være. 39:21.000 --> 39:31.000 Det vil sikkert være noen som vil avvise tanken totalt. Fordi selve konseptet religion og teologi er ikke islamiske, vil det være argument. 39:31.000 --> 39:38.000 Det er sharia løsning, ikke teologi. 39:38.000 --> 39:45.000 En tredje gruppe vil si ja til teologi, men det skal være sånn ekte islamiske teologi. 39:45.000 --> 39:58.000 Eller ekte islam skal am. Og det vil si at man skal prøve å rettinge, ta hit som er hoveddommen i en moderne kontekst. 39:58.000 --> 40:07.000 Og så var det et uttrykk islamisering av viden som var markent i 70-er og 80-er. 40:07.000 --> 40:15.000 Som nettopp skulle gå i den retning at man utformer noe moderne islamsk i forhold til det moderne vestlige. 40:15.000 --> 40:27.000 Altså ikke sekularisering av islam, ikke protestantisering av islams teologi, ikke vestlig gjørsel islam, men islamsk moderne teologi. 40:27.000 --> 40:36.000 En fjerde gruppe vil kanskje fastholde de tradisjonelle teologiske skole som er etableret utenfor Europa. 40:36.000 --> 40:41.000 Det er det som fungerer i mange muslimske trådsamfunn i Europa. 40:41.000 --> 40:53.000 Imamene fra Odense, i forskjellige muslimske ligner, og så gør de teologi i Vesten. 40:53.000 --> 41:02.000 Femte vil foretrekke å etablere private, konfessionelle akademi- og teologiske seminarier, uten statens direkte kontroll. 41:02.000 --> 41:08.000 Det kan være en muslimske bevegelse, muslimske brødreske, eller andre, det har ikke rasidenslags. 41:08.000 --> 41:18.000 Det kan være flere andre ting, men så regner jeg med at mine efterfølger kan komme med andre eksempler. 41:18.000 --> 41:24.000 Imamene, ja, kanskje. Det var det som jeg hadde for nå. 41:48.000 --> 42:00.000 Hei alle sammen, assalamu alaykum. 42:00.000 --> 42:13.000 Jeg skrev noe på engelsk, overskjedd på norsk, så det kan bli litt utfordrende å forstå. 42:13.000 --> 42:20.000 Det er også veldig vanskelig å snakke etter Oddbjørn og Safed. 42:20.000 --> 42:30.000 De tok alle mine poenger, og jeg vet ikke hva jeg skal si nå. 42:30.000 --> 42:45.000 Det kan være litt overlapping, men det er min forsøk, og jeg håper dere liker det. 42:45.000 --> 42:53.000 Teologi er et systematisk forsøk på å forstå religion. 42:53.000 --> 43:05.000 Det innebærer rasjonalisering av religiøse prinsipper, men teologi er ikke religion. 43:05.000 --> 43:13.000 Det er en menneskelig forståelse av religion. 43:13.000 --> 43:22.000 Teologien er heller ikke goddommelig. Religion er. 43:22.000 --> 43:34.000 Siden teologi bare er menneskelig, og religion goddommelig, er det alltid rom for oss som mennesker, 43:34.000 --> 43:42.000 og forbedre vår kunnskap og viden. 43:42.000 --> 43:52.000 Teologiens viktigste verktøy er intellekt eller al-akl. 43:52.000 --> 44:04.000 Moslimske teologer har alltid laget vekt på rollen av al-akl eller intellekt. 44:04.000 --> 44:15.000 Det er vanskelig å finne god oversettning for al-akl eller intellekt eller fornuft eller reason på engelsk. 44:15.000 --> 44:30.000 Så jeg prøver å bruke begge begrepene, arabisk og norsk, for å få en del oversettelse. 44:30.000 --> 44:40.000 Dette ikke bare på grunn av bedre forståelse av egen religion, men også for et felles kommunikasjonsarena 44:40.000 --> 44:46.000 mellom alle de som gutta religion og de som ikke gjør det. 44:46.000 --> 45:02.000 Derfor har teologi med intellekt som et uanværlig verktøy og endelgedom tjent som et felles grunn, 45:02.000 --> 45:16.000 der ulike ideer kunne utforskes og utveksles på en måte som lettere, bedre og dypere forståelse. 45:16.000 --> 45:24.000 Teologi har vært viktig for intramuslimsk dialog, diskusjon og debatter, 45:24.000 --> 45:39.000 men det fungerte også som integrasjonsagent for kunnskap og erfaring fra ikke-muslimske religioner og sivilisasjoner. 45:39.000 --> 45:53.000 Noen av dem som egyptiske og greiske var lenge uddødd i den islamske teologiens strålende dager. 45:53.000 --> 46:02.000 Muslimske teologer har vært så torsdte etter kunnskap at de selv gjennomplivet visse kunnskapsområder 46:02.000 --> 46:11.000 med sikte på å skape så helhetlig forståelse som mulig. 46:11.000 --> 46:23.000 I dag har vi et annet bilde. Mange nye ideer er levende og innflyttelsesrike. 46:23.000 --> 46:27.000 Mange andre nye ideer er fått. 46:27.000 --> 46:39.000 Dermed ser våre tider ut til å være mer utfordrende og krever umiddelbare svar fra islamsk teologi. 46:39.000 --> 46:51.000 Spesielt den europeiske og skandinaviske konteksten er spesifikke og er forskjellige fra de regioner 46:51.000 --> 46:59.000 hvor islamsk teologi opprinnelig vokste og utviklet seg. 46:59.000 --> 47:09.000 Dette sosio-politiske og økonomiske systemet, religionen og kulturen, krever en nøyere utvikling 47:09.000 --> 47:23.000 av teologiske tilnarminger som er grunnlaget for ugjennomgelige rationelle prinsipper og tradisjon 47:23.000 --> 47:33.000 og gjenspeiler behovene til både muslimsk befolkning og samfunnet som helhet. 47:33.000 --> 47:45.000 I vår moderne samfunn og i hele verden er akademiske universitetsinstitusjoner fortsatt det beste stedet 47:45.000 --> 47:51.000 hvor disse ideene blir studert og sammenlignet. 47:51.000 --> 47:59.000 Dette gjelder spesielt for teologi generelt og også islamsk teologi. 47:59.000 --> 48:06.000 Islams teologi kan ikke eksistere og utvikle seg i vakuum. 48:06.000 --> 48:19.000 Hvis den ikke blir utsatt for ideer, utfordringer og realiteter, blir den uvitenne, inaktiv og dermed ubrukelig 48:19.000 --> 48:22.000 og til og med skadelig. 48:22.000 --> 48:36.000 Universitets akademiske instillinger gir ikke bare kritisk og studiøs, men også opartisk og ærlig forskning, 48:36.000 --> 48:49.000 næring forskernes frihet og integritet og tjener sannheten som det høyeste akademiske målet. 48:49.000 --> 49:05.000 Siden universitetsinstilling er en ressurs for islamsk teologi, er islamsk teologi også ressurs for universitetet. 49:05.000 --> 49:20.000 Første klasses kunnskap og forståelse av islam, som er så viktig i dag, kan dyrkes og oppnås fra teologiske og religiøse studier ved teologisk fakultet. 49:20.000 --> 49:31.000 Historie, antropologi, filosofi, sosiale og psykologiske studier, politiske og økonomiske avdelinger, 49:31.000 --> 49:40.000 de trenger alle kunnskapsrike og informative innsikt i islam og dens verden. 49:40.000 --> 49:51.000 Situering av islamsk teologi sammen med andre teologiske og religiøse studier som kristen, jødisk, hinduistisk, buddhistisk og andre, 49:51.000 --> 49:56.000 gir også et viktig interreligiøst perspektiv. 49:56.000 --> 50:09.000 Den globaliserte verden og vår pluralistiske og multireligiøse virkelighet, som vi blir mer og mer bevisste, 50:09.000 --> 50:16.000 tilater ikke lenger en sidi og eksklusiv tilnarming. 50:16.000 --> 50:31.000 Eksistensen av et islamsk teologiprogram på dette fremtrendende lærestolen kan også bidra positivt i den forbindelse. 50:31.000 --> 50:46.000 Islamsk teologi akademisk program vil gi muslimske ungdommere fra Norge en sjanse til å følge teologisk utdanning og utforske islamsk arv. 50:46.000 --> 50:54.000 Det kan for eksempel bidra til utdanning av imamer og deres videre spesialisering. 50:54.000 --> 51:04.000 Gjennom spesialdesignerte programmer kan den direkte bidra til opplæring av ungdomsaktivister, 51:04.000 --> 51:15.000 men viktigst er det kanskje at det kan gi en plattform hvor islam kan bli lært om, diskutert og utforsket. 51:15.000 --> 51:27.000 Inkluderingen av islamsk teologi i universitetssystemet vil forhåpentligvis gjøre stor forskjell for hele landet. 51:27.000 --> 51:39.000 Dette kan gi nødvendig kompetanse til sykehusene, militær, pedagogiske og korrigerende institusjoner, 51:39.000 --> 51:50.000 politiske beslutningstakere, uten riksministeriet, menneskerettigheter, institusjoner, skolelareler, 51:50.000 --> 51:55.000 journalister, prester og andre religiøse representanter. 51:55.000 --> 52:07.000 Aktiv og sterk norsk tilstedevarelse i viktige internasjonale organisasjoner som FN, NATO, kanskje EU, kan også støttes. 52:07.000 --> 52:19.000 Humanitære organer og internasjonale utviklingsprogrammer der Norge deltar kan også ha stor fordel. 52:19.000 --> 52:28.000 På slutten er jeg veldig begeistret for islamsk teologi og ser frem til å se denne vekst og suksess. 52:28.000 --> 52:38.000 Tusen takk. 52:38.000 --> 52:44.000 Takk Farok. Da er det Hamid sin tur. 52:44.000 --> 53:10.000 Du har antaget at du blant annet vil snakke litt om hva unge norske muslimer trenger av teologiutdanning. 53:10.000 --> 53:19.000 Kjære alle sammen, assalamu alaikum. Jeg begynner med Allahs navn, den bermjøttige og den øde rike. 53:19.000 --> 53:30.000 Jeg ønsker deg å takke for å gi muligheten for å være med å snakke om islamske teologi fremtiden, spesielt i Norge. 53:30.000 --> 53:43.000 Islam som religion omfatter nesten 24% av verdens befolkning og andre største religion ikke bare i Norge, men i hele verden. 53:43.000 --> 54:03.000 Muslimer er så og si og finne i alle verdens hjørner i hver ennige grad. Det er ca 56 land i verden hvor majoriteten er muslimer og deres styresett, lover og regler er også i hver ennige grad omfattet av denne religionen. 54:03.000 --> 54:27.000 Islamske studier som en del av akademiske studier i Vesten har eksistert i Europa i over 100 år. Dermed stor glede og ære jeg står her for å snakke om et tema som samfunnet og muslimer vil ha stor nytte av i kommende generasjoner. 54:27.000 --> 54:40.000 Islamske teologi på universitetsnivå vil gi et dypere forståelse av religionens fundamenter og perspektiv innenfor å få se og heve debatten på akademisk nivå. 54:40.000 --> 54:49.000 Dette vil igjenføre til forskningsmuligheter om en religion og deres troende i en verden som stadig er i endring. 54:49.000 --> 54:58.000 Jeg personlig slipper å tenke at jeg møter reise til et land for videre forskning i islamske studier. 54:58.000 --> 55:08.000 Islam er ikke statisk og har heller ikke vært det. Problemstillinger, definisjoner og deres forståelse er stadig i endring. 55:08.000 --> 55:19.000 For å adresere dette bør et teologistudium inntilhører akademiske institusjoner. 55:19.000 --> 55:28.000 For samfunnet vil dette gi et bedre grunnlag for interreligiøs og ikke minst entreriliøs dialogsarbeid. 55:28.000 --> 55:42.000 Norge har allerede et godt klima og fundament for nettopp slik type arbeid. Folk med forskjellige trues og livsinn lever side om side i samfunnet med harmoni. 55:42.000 --> 55:54.000 Islamske religiøse ledere i forskjellige truesamfunn vil ha et godt nytte av dette tilbudet for et bedre forståelse av deres religion i dagens vestelige samfunn. 55:54.000 --> 56:09.000 Dette gjelder også sorsamfunnene. Det er viktig å si at imamer som kommer fra utlandet, har ikke studert her i Norge, har ikke noe spesielt peiling med norsk samfunn. 56:09.000 --> 56:27.000 Det er viktig for dem spesielt å ha et norsk sin, norsk samfunn, norsk lover og regler, hvor de bor som et truende, for eksempel muslim eller et annet religion. 56:27.000 --> 56:40.000 Det er ikke til å se bortifra at dagens debater i variende grad handler om islam. Kanskje vil dette være med på ferne en rekke forståelse og fordommer. 56:40.000 --> 56:52.000 Forskjell på kulturelle og religiøse praksiser. Formyndighetene vil et slik akademisk senter være til nytte når man trenger et akademisk debatt, 56:52.000 --> 57:05.000 som skal føre til eventuelle politiske tiltak hvis det er nøytralt akademisk miljø. Det der undervises islam og islamske teologi. 57:05.000 --> 57:17.000 I tillegg, viktig å studere islamske etikk eller sharia. Man vil se at mange fordommer vil forsvinne og mange av omfattningene storsamfunnene har i dag av islam, 57:17.000 --> 57:24.000 vil endres når man studerer hvor dynamisk egentlig islamske etikk er. 57:24.000 --> 57:32.000 Dagens uddanning og informasjonnivå om islamske teologi er ikke særlig høyt blant en vanlig muslim. 57:32.000 --> 57:42.000 Hvis jeg kommer til å spørre en vanlig muslim, hvem var de motazila og asharer og materi de er, så kanskje de har ikke peiling å si hvem de er. 57:42.000 --> 57:52.000 Så muslimsk kunnskapsnivå spesielt med teologi er ikke så høyt per dagstato. 57:52.000 --> 57:56.000 Behovet er forskjelligheter som hva bruken vil være. 57:56.000 --> 58:02.000 For eksempel en imamuddaning vil ikke være lett å tilby her i Norge per dagstato. 58:02.000 --> 58:18.000 Men derimot, som Odd Bjørn sa, så kan en slikuddaning gi denne imamen bedre verktøy for å snakke om utfordringer og deres slåsninger ut fra norske forhold. 58:18.000 --> 58:28.000 For muslimer kan dette gi et bedre forståelse av deres teologi i fra institusjoner som de har godt kjenskap til. 58:28.000 --> 58:38.000 Forståelse av diverse begreper i den islamske teologien er mest tregende for både den muslimske befolkningen og den øvrige. 58:38.000 --> 58:48.000 Utifra spørsmålet på islamsk teologi ved universitets og behovet for en akademisk plattform i lærer og forståelse av islamsk teologi, 58:48.000 --> 58:58.000 kommer det spørsmålet om hva vil innholde i den kommende islamsk teologiske programmet på TF innebære. 58:58.000 --> 59:08.000 Samfunn er alltid i endring parallelt med tiden. I enhver tid vil samfunnene alltid møte utfordringer og dilemmaer. 59:08.000 --> 59:24.000 For å møte dette må vi komme sammen for å sette et objekt syn på det som er vaskelig, et problem eller et dilemma, finne låsninger, behov og ikke minst føre fram til en forståelse. 59:24.000 --> 59:37.000 Det er veldig viktig at det er objektivt og åpenhet. Det må ikke oppfattes som om institusjoner forsøker å diktere, kontrollere forskning, 59:37.000 --> 59:52.000 og religiøse samfunn indirekte, frie tøyler for diskusjon. På den måten tilpasser vi oss til det nye og utvikler oss som mennesker, børn i mangfoldighet. 59:52.000 --> 01:00:06.000 Slik vil vi kunne utvikle samfunnet mot fremtiden. For at låsninger, behov og forståelse skal være tilstede for utvikling, må åpenhet komme inn i et bilde 01:00:06.000 --> 01:00:23.000 som et virkemiddel. I konseptet av å føre fram et akademisk program for islamske teologi, er det ikke noe i veien for at åpenhet skal spille en viktig rolle 01:00:23.000 --> 01:00:36.000 i den islamske teologiske lærer på universitet. Selv om det er de som oppfatter at islam for i dag er en utfordring for det vestlige og norske samfunnet og verdier. 01:00:36.000 --> 01:00:47.000 Som jeg sa, islam er ikke statisk og har aldri vært det. Derfor bør det være et akademisk islamske teologisk platform her i landet, 01:00:47.000 --> 01:01:00.000 som vil gi rom for å studere emner hvor man kan fordipe seg i det teologiske faget. I islam er det åpenhet for å nærme seg utfordringer og moderne problemstillinger. 01:01:00.000 --> 01:01:12.000 Det lærer man gjennom en diskusjonsforum som kalles IJTHAD og lov forståelse for muslimske minoriteter i ikke-muslimske land som Safit nevnte, spesielt for kuleakalitet. 01:01:12.000 --> 01:01:34.000 De muslimske minoriteterne som bor i et majoritet der de ikke er lovere og regler fra religiens side. Så derfor kuleakalitet for muslimer er et viktig tema. 01:01:34.000 --> 01:01:46.000 I forbindelse med tolkning av religiøse tekster er løsning en middelvei, en diplomatisk og fornuftig måte for tilpasning av den islamske tro i dagens samfunn. 01:01:46.000 --> 01:02:00.000 En åpen diskusjon må være til stede i utviklingsprosessen. Dette er det som skal til for å etablere og utvikle fram et islamske teologisk program på universitetsnivå. 01:02:00.000 --> 01:02:20.000 Men så kommer et spørsmål om, hvis vi har islamske teologi på universitet, hva skal den innholde for å lære opp studentene med intensjon og tanke på åpenhet, middelvei, dypere forståelse og tilpasning? 01:02:20.000 --> 01:02:36.000 Her er noen temaer som er viktige å bli undervises, eller muslimske studenter som har behov. Først og fremst, det er akida, som ble nevnt allerede, den islamske doktoreren. 01:02:36.000 --> 01:02:50.000 Her vil studentene få et dypere innsikt på islamske religionsfilosofi, som vil gi en essensiell innblikk i religion og dens kjerne. Så akida, og spesielt tawheed, er kjernen i islamske teologi. 01:02:50.000 --> 01:03:10.000 I lærerprosessen av de religiose tekstene, Koranen og Hadis, må hermeneutikk, det vil si tolkningskunsten, involveres. Det vil føre fram et rom for dypere forståelse, kritisk tenkning og ikke minst teologisk diskusjon. 01:03:10.000 --> 01:03:26.000 Og i sammenheng med teologisk diskusjon, vil juridisk lære av teologien spille en viktig rolle, som involverer studiet i fiqh. Fiqh, den islamske lovgivningen, vil kunne sette søke lys på moderne problemstillinger. 01:03:26.000 --> 01:03:44.000 Å finne islams tilpasning til dagens norske samfunn, et slikt studie, vil så klart også måtte innebære å gå inn på et nærmere studie av de fem lovskolene og deres tolkninger på praksis. 01:03:44.000 --> 01:04:03.000 Islamske teologiske studier må også kunne ta utfordringer i å gå i dybden på temaer som vi møter i samfunnet, som Safet nevnte også, kultur og religion, forskjell mellom dem, misbruk av tolkning av tekster, som for eksempel voldsbruk, 01:04:03.000 --> 01:04:17.000 sjønnsrolle, negativ sosial kontroll og så videre. På slutten vil jeg si noen spørsmål til panelet og til alle for å tenke, hva skal undervises i dette? 01:04:17.000 --> 01:04:31.000 Det må legges vekt på lærens bakgrunn, uddaning og erfaring innen islamske teologi, for det er veldig viktig at det som underviser her, har tilbud både fra fakultet og fra muslimske sider. 01:04:31.000 --> 01:04:44.000 Hvordan skal pensiom se ut? Hva slags studie, emner og temaer er det viktigste å legge vekt på? For det er jo klart at med bare to år masterprogram, er det begrensninger her. 01:04:44.000 --> 01:04:56.000 Innenfor dette må vi se på skilder deres troverdighet og hvem skal bestemme dette? Vil fakultet sette opp en egen kommitee med etablerte islamske teologer her i Europa? 01:04:56.000 --> 01:05:13.000 Og siste, det er hvilke studenter skal det rettes mot, hvilke forkunnskaper og nivø bør de ha? Når det gjelder begrepsbruk og navngivning av et slik studie, 01:05:13.000 --> 01:05:33.000 tror jeg man bør være forsiktig med å kalle det for humanistisk islam eller etisks islam slik noen har forslått til de andre sider i Europa. Det kan være misledende å skape grupper for at muslimer tar avstand fra faget. 01:05:33.000 --> 01:05:47.000 Men når det gjelder generelle islamske fag som Sharia, tefsir og så videre, kunne det vært passende å endre tefsir til hermeneutikk og Sharia til islamske etikk og så videre, 01:05:47.000 --> 01:06:00.000 for å infiltrere det inn i et akademisk nivå og kan bli sett på som et forsøk på å gjøre islamske tradisjon relevant i en større akademisk kontekst. 01:06:00.000 --> 01:06:04.000 Takk for oppmerksomhet. 01:06:31.000 --> 01:06:44.000 Jeg har tenkt å si noe om hva jeg oppfatter at islamsk universitetsteologi kan være og noen muligheter og utfordringer. 01:06:44.000 --> 01:07:04.000 Jeg starter med en forsøksvis definisjon. Jeg vil da forstå det begrepet vi har foran oss, brett, som en informert og kritisk refleksjon 01:07:04.000 --> 01:07:20.000 omkring livstolkning, verdier, etikk, fundert i islams grunnkilder og tradisjon, i hvert fall kunnskapstradisjoner, og i samtale med akademi og samfunn. 01:07:20.000 --> 01:07:33.000 Så alle elementene er med, men måten jeg satt det opp på, ble på en sånn måte at jeg kunne forstå noe ut av hva jeg kan legge inn i begrepet. 01:07:33.000 --> 01:07:43.000 Så hvilken betydning kan et slikt felt ha for de ulike aktørene for trosamfunn og muslimer for storsamfunn, akademi og studenter? 01:07:43.000 --> 01:07:56.000 Hva angår trosamfunnet, er da muslimernes trosfelleskap kanskje en overgripende idé, men dette materialiserer seg som vi vet på ingen måte 01:07:56.000 --> 01:08:03.000 overgripende institusjon, og det har blitt overveldende tydelig i løpet av de siste årene i vår lokale sammenheng. 01:08:03.000 --> 01:08:11.000 Men ikke desto mindre kan trosamfunnet ha både ulike og sammenfallende interesser, både i forhold til sine indre liv og i forhold til storsamfunnet. 01:08:11.000 --> 01:08:21.000 Og andre er jo mye bedre plassert enn meg til å si noe om trosamfunnets interesser og behov, vi har hørt noe allerede, og jeg vil gjerne høre mer egentlig. 01:08:21.000 --> 01:08:33.000 Men jeg tror vi kan slå fast at trosamfunnet trenger og vil trenge folk som kan forholde seg både til deres indre liv og til storsamfunnet samtidig, 01:08:33.000 --> 01:08:47.000 som kan ivaretas trosamfunnets kjerneaktiviteter, ikke sånn som bønn og omsorg og veiledning, og som kan bidra til adekvat og relevant kunnskap og refleksjon til stadig nye generasjoner av muslimer. 01:08:47.000 --> 01:09:04.000 Jeg tviler på om universitetsteologien kan, eller skal, erstatte en tradisjonspartikulær og konfesjonsbunden opplæring, men den kan være et rom for å bryne dette partikulæret mot overgripende problemstillinger. 01:09:04.000 --> 01:09:14.000 Storsamfunnet på sin side er jo oss alle, og noen av oss deltar kanskje både i akademiens diskusjer og trosamfunnets indre liv, mens mange av oss, 01:09:14.000 --> 01:09:28.000 både troende og ikke troende, deltar verken i trosamfunnets, i hvert fall de aller indre gemakkene, eller i det akademiske kretsløpet, men vi skal fremdeles leve i samfunn med hverandre. 01:09:28.000 --> 01:09:39.000 Og det er behov for en opplyst offentlighet. Det er absolutt behov for en opplyst offentlighet, såvel som opplyste individer. 01:09:39.000 --> 01:09:53.000 Og i et gjennomorganisert samfunn som det norske, er det også viktig å huske på at denne offentligheten og den enkelte livsutfoldelsen fauner langt utenfor det som er institusjonalisert. 01:09:53.000 --> 01:10:03.000 Storsamfunnet, representert ved de bevilgende myndighetene, har muligens noen oppfattninger om hva islamske universitetsteologi kan, 01:10:03.000 --> 01:10:10.000 være eller skal bidra med, og så langt har ikke dette blitt noe særlig konkretisert, og heldigvis kan man kanskje si, 01:10:10.000 --> 01:10:19.000 og hvis ikke noen kan si noe av det motsatte, så har de også vel signet oss med sitt fravær her i dag. 01:10:19.000 --> 01:10:26.000 Men uansett, så er det jo opp til universitetene å finne ut hvordan de skal løse sine oppgaver. 01:10:26.000 --> 01:10:38.000 Så hvor vil vi da være om 10, 15, 20 år? Vi kan i hvert fall slå fast at det finnes en jent økende interesse bland studenter for å studere ulike aspekter ved islam, 01:10:38.000 --> 01:10:45.000 og vi kan se behovet for kunnskap og for et informert kritisk engasjement. 01:10:45.000 --> 01:10:54.000 Mange av disse studentene, helt uavhengige av deres eventuelle trosengasjement, eller om de er muslimer eller ikke muslimer, de vil gå inn i skole, 01:10:54.000 --> 01:11:05.000 eller i forvaltning, eller helt andre bransjer, og i ulik grad da bruker sine kunnskaper yrkesmessig, eller mer generelt, som medborgare, som mennesker. 01:11:05.000 --> 01:11:17.000 Noen vil ønske å være med på å definere, utvikle, formulere islam mer spesifikt, og kanskje også ta på seg ulike former for lederskapsroller. 01:11:17.000 --> 01:11:28.000 Og felles for dem alle, eller oss alle, er at vi har behov for innsikt for analytisk og metodiske verktøy, og ikke minst for et adekvat og relevant språk. 01:11:28.000 --> 01:11:39.000 En av universitetets oppgaver er å bidra til å fasilitere en samtale på tvers av disse overlappende og sammenhengende offentlighetene. 01:11:39.000 --> 01:11:47.000 Også gjennom å tilgjengelig gjøre kunnskap og et språk for å snakke om tro og om trosutøvelse. 01:11:47.000 --> 01:11:57.000 Også et moralsk vokabular som gir mening for de troene gjennom å ta opp i seg de referansene som gir gjengklang i deres trosliv, 01:11:57.000 --> 01:12:08.000 og samtidig evner å ta opp i seg den virkeligheten de lever i, og fungerer som verktøy for å diskutere og navigere i, og være med på å forme den virkeligheten. 01:12:08.000 --> 01:12:13.000 Den høyst lokale virkeligheten, norske hverdager, men også i verden. 01:12:13.000 --> 01:12:21.000 Språk er jo filologiens anleggende, og da først og fremst språk i tekst. 01:12:21.000 --> 01:12:35.000 Og noe av det mest sentrale og uomgjengelige i Islam er jo nettopp tuftet på språk, på kelem Allah, på Guds tale, i tekst, i Koranen. 01:12:35.000 --> 01:12:47.000 Så ut fra og parallelt med denne og andre grunn- tekster så vokste det jo da historisk, og i dag fram et veld av tekster som tilbyr livstolkning og etisk refleksjon, 01:12:47.000 --> 01:13:02.000 og som har ulike funksjoner, som relaterer seg til ulike tradisjoner, og som gjør krav på ulike grader av sannhet og gyldighet, autoritet. 01:13:02.000 --> 01:13:11.000 Og med utgangspunktet i min forsøksføs- definisjon av islamsk universitets- teologi, som kritisk og informert refleksjon, 01:13:11.000 --> 01:13:17.000 fundert i grunnskilden og kunnskapstradisjonene, og i samtale med akademier og samfunnet, 01:13:17.000 --> 01:13:23.000 så mener jeg at filologien særlig kan bidra med to viktige kompetanser. 01:13:23.000 --> 01:13:35.000 En kritisk tolkningskompetanse, det vil si lære seg metoder og verktøy for å arbeide med og gå i inngrip med de normative og autoritative tekstgrunnlagene, 01:13:35.000 --> 01:13:48.000 og inngrep med andres inngrep med disse tekstgrunnlagene, og en historisk bevissthet, det vil si en innsikt i hvordan språk og tekst virker i historien, 01:13:48.000 --> 01:13:55.000 med kunnskap om hvilke betydninger og funksjoner begreper og tekster har hatt. 01:13:55.000 --> 01:14:08.000 Og slik idehistorisk kunnskap har man bedre forutsettning til å forstå hvordan språk og tekst virker også i vår samtid. 01:14:08.000 --> 01:14:21.000 Bare diskusjonen om hvordan man oversetter begrepet akkul aktualiserer jo dette stort som gir helt andre asosiasjoner som er knyttet til helt andre felt i de islamske kunnskaps- tradisjonene, 01:14:21.000 --> 01:14:30.000 enn både fornuft, intellekt, rasjonalitet og alle de andre diskusjonene, begrepene som jeg stadig har diskutert med meg selv, hvordan man skal oversette akkul. 01:14:30.000 --> 01:14:44.000 Vi har også lyst til å nevne at det var snakk om en hundreårig tradisjon her, det er faktisk en 200-årig tradisjon, 01:14:44.000 --> 01:15:01.000 for studiet av arabisk og arabisken gjennom koranen og andre klassiske tekster går 200 år tilbake på Universitetet i Oslo på TF som en del av bibelforskningen, 01:15:01.000 --> 01:15:10.000 så det er en lang historie som nå kommer tilbake til sin start på et vis med disse studiene her. 01:15:10.000 --> 01:15:20.000 Filologiens primære oppgave er å forstå og dra meningen ut av tekst, og jeg synes det er nyttig å tenke på den meningsdannelsen som en tretrinsprosess eller en treledet virksomhet 01:15:20.000 --> 01:15:27.000 som jeg henter fra sjellen på dere. Det er tekstens mening, det er kontekstens mening og så er det filologens mening. 01:15:27.000 --> 01:15:39.000 Alt arbeid med tekster, i hvert fall alt skikkelig og seriøst arbeid med tekst, må starte med tekstens bokstav, men så er det et annet nivå av mening som dannes gjennom å arbeide med tekster i kontekst 01:15:39.000 --> 01:15:48.000 som inkluderer hvordan de har oppstått, fremstått, blitt lest og blitt forstått. Det er altså nødvendig å forholde seg til kunnskapstradiisjoner. 01:15:48.000 --> 01:16:01.000 Ofte trenger vi disse tradisjonene fordi de har tilgang til tekstene og hvert fall for å forstå dem selv på det mest umiddelbare måten, tenk bare på leksikografi. 01:16:01.000 --> 01:16:16.000 Kunnskapstradiisjoner tilbyr innsikt i stoffområdene og empirisk kunnskap om resepsjonshistorien, men de tilbyr også tolkningsverktøy, de tilbyr også ressurser for å kunne forklare. 01:16:16.000 --> 01:16:27.000 Men man behøver ikke nødvendigvis forflikte seg på en bestemt tradisjon selv om både kritikk, aksept og avvisning klever at man har innsikt. 01:16:27.000 --> 01:16:33.000 Like viktig som å unngå historiske stråmenn er det å unngå å smykke seg med autoritative navn. 01:16:33.000 --> 01:16:47.000 Men tradisjoner må her også forstås i viest mulig forstand, inkludere både islams kunnskapstradiisjoner og de akademiske fagtradisjonene som man relaterer seg til, diskuterer eller utfordrer. 01:16:47.000 --> 01:17:00.000 Men så kommer den meningsdannelsen som er tolkende og analytisk virksomhet, relatert til det som er relevante spørsmål og problemstillinger i filologens egen situasjon. 01:17:00.000 --> 01:17:05.000 Denne meningsdannelsen kan være historisk eller teologisk. 01:17:05.000 --> 01:17:18.000 Men ved å aldri miste sin tekst fullstendig av syne kan man håndtere disse ulike tradisjonens krav om sannhet og gyllet uten selv å framføre absolutistiske sannhetskrav. 01:17:18.000 --> 01:17:30.000 Men ikke desto mindre så behøver ikke denne filologens meningsdannelse begrense seg bare til det deskriptivt analytiske, den kan også være normativt analytisk. 01:17:30.000 --> 01:17:37.000 Alt definisjonsarbeid, analytisk og hermeneutisk arbeid har selvfølgelig noen normativt ved seg. 01:17:37.000 --> 01:17:48.000 Og om vi tenker på det som teologi, det vil jeg mene at det er avhengig av stoffområdet, altså temaene, forklaringmodellene, 01:17:48.000 --> 01:17:55.000 men ikke minst av de faglige tradisjonene man relaterer seg til og det publikummet man henvender seg til. 01:17:55.000 --> 01:18:09.000 Og jeg forstår det også sånn at filologien nærmer seg teologien i den grad den kritiske refleksjonen omkring liktstolkning og verdier og etikk munner ut i vurderinger og anbefalninger. 01:18:09.000 --> 01:18:17.000 For eksempel av praksiser og hvordan tekst skal forstås. Et slikt normativt blikk det er både legitimt og av og til høyst påkrevet, 01:18:17.000 --> 01:18:32.000 men det er selvfølgelig også et stort ansvar da, særlig der hvor man nærmer seg det preskriptive, altså for eksempel hva slags praktiske etiske implikasjoner en sånn normativ refleksjon skal ha. 01:18:32.000 --> 01:18:41.000 Universitetsteologien kan være med på å aktualisere sånne spørsmål og kanskje også bringe fram nye, inflytelsesrike aktører. 01:18:41.000 --> 01:18:48.000 Men spørsmål om inflytelse kan ikke reduseres til forenklede forestillinger om innenfra og utenfra perspektiv, 01:18:48.000 --> 01:18:55.000 fordi hvilke ideer det er som får gjennomslagskraft, det kan jo for eksempel også være knytt for mellommakt. 01:18:55.000 --> 01:19:06.000 Sånn at et annet aktuelt spørsmål å ta opp til diskusjon er jo også statens instrumentelle, mer om mindre, bruk av juridiske og økonomiske virkelimyter. 01:19:06.000 --> 01:19:15.000 Altså hvilken betydning har pragmatiske ordninger og tilpassing for teologisk refleksjon og ikke bare den andre veien. 01:19:15.000 --> 01:19:23.000 Halvformelle posisjoner kan jo også gi inflytelse, blant troende og i samfunnet og i akademia. 01:19:23.000 --> 01:19:29.000 Og i skjæringspunktet mellom disse formene for offentligheter. 01:19:29.000 --> 01:19:37.000 Islam har vært og vil være en organisk størrelse med en tenkning og en praksis som er i kontinuerlig utvikling, 01:19:37.000 --> 01:19:43.000 men det stadig tilbakevendende spørsmålet er jo hvem som forstår for slik utvikling. 01:19:43.000 --> 01:19:49.000 Det vil si spørsmålet om autoritet og på hvilke premisser utviklingen kan skje. 01:19:49.000 --> 01:20:01.000 En islamsk universitetsteologi må altså stå i en kontinuerlig diskusjon om hva er det som gjør den islamsk. 01:20:01.000 --> 01:20:07.000 Skal dette adjektivet forstås normativt eller historisk forstand? 01:20:07.000 --> 01:20:13.000 Snakker vi altså om gyldighet og legitimitet? 01:20:13.000 --> 01:20:22.000 Det er legitimt å ville noe med sin forskning, eller i sin samtid. Det avgjørende er solid metode og rigorøse krav til gyldig argumentasjon. 01:20:22.000 --> 01:20:29.000 Den kritiske refleksjonen må derfor rettes i flere retninger og inkludere selvrefleksjon. 01:20:29.000 --> 01:20:36.000 En av universitetets oppgaver innenfor rammene av universitetstheologi bør være å bistå de studentene 01:20:36.000 --> 01:20:43.000 som måtte ha ambisjoner om å være med på å videreutvikle tenkning og praksis fundert i islam ved å tilby kunnskap, 01:20:43.000 --> 01:20:58.000 analytiske verktøy og språk, men også trygghet og mot, og ikke minst motstand, nødvendig og disiplinerende motstand. 01:20:58.000 --> 01:21:07.000 Jeg vil avslutte med et par spørsmål til panelet. 01:21:07.000 --> 01:21:19.000 Som kommer opp underveis, fordi jeg bare... Våre to imamer... 01:21:19.000 --> 01:21:28.000 Dere snakker begge to veldig varmt på mye om muligheten som ligger her, og hva med utfordringer, innenstående utfordringer. 01:21:28.000 --> 01:21:29.000 Det er optimistisk. 01:21:29.000 --> 01:21:40.000 Ja, men det er bra. Også lurer jeg også på... Kanskje det blir spørsmålet til Sæfard? 01:21:40.000 --> 01:21:49.000 Noe av dette handler om å løse muslimernes problemer. Det er underliggende. 01:21:49.000 --> 01:21:58.000 Men er det også muligheter her for å sette agenda? Er det noen som tenker seg noe kulturkritiske agendaer? 01:21:58.000 --> 01:22:00.000 Kan vi tenke på det? 01:22:00.000 --> 01:22:11.000 Også til slutt litt semantikk, da. Teologiske islamstudier, islamsk universitetsteologi. 01:22:11.000 --> 01:22:16.000 Trenger vi dette addektivet, og hva skal det bety? 01:22:16.000 --> 01:22:19.000 Den får gå til objørn. 01:22:19.000 --> 01:22:29.000 Addektivet, islamsk... 01:22:29.000 --> 01:22:31.000 Takk! 01:22:38.000 --> 01:22:43.000 Takk, Nora. Nå har vi fått mye å tenke på. 01:22:43.000 --> 01:22:50.000 Det er et godt besøkt møte, det betyr at rommet er fylt, og det betyr også at logistikken kan være litt utfordrende, 01:22:50.000 --> 01:22:56.000 når vi nå har gjort oss fortjent til noe forfriskninger. 01:22:56.000 --> 01:23:03.000 Så jeg er litt i tvil når jeg har notert punktlige spørsmål av dine. 01:23:03.000 --> 01:23:12.000 Vi foreslår at vi tar en ti-minutes pause nå, så vi får friske oss, og så går vi rett på dine spørsmål til panelet etterpå. 01:23:12.000 --> 01:23:18.000 Så kjører vi et par runder i panelet, og så slipper alle sammen til etterpå. 01:23:18.000 --> 01:23:26.000 La oss prøve å begrense per satt i ti minutter, så vi får utnyttet tida maksimalt.