Geografisk dekker katalogen epitafier innenfor grensene av det som utgjør dagens Norge. Epitafier som i dag befinner seg i Jemtland, Herjedalen, Båhuslen og Danmark er ikke tatt med. Noen tapte epitafier er inkludert i katalogen. Andre epitafier er fragmentarisk bevart. Slike fragmenter er ikke tatt med i katalogen.
Katalogen er organisert stiftsvis: Epitafiene er så langt som mulig katalogisert etter den geografiske plasseringen de opprinnelig hadde.
Hvor mange epitafier som i dag er tapt, er det vanskelig å fastslå. Bare en mindre del av de bevarte epitafiene stammer fra bykirker. Det er rimelig å tenke seg at fordelingen mellom by og land opprinnelig har vært en annen.
Epitafiene ble utformet i henhold til teologiske og ikonografiske konvensjoner. Ikke desto mindre kan det noen ganger være vanskelig å avgrense etter-reformatoriske epitafier fra andre tavler og bilder som fantes i kirkene.
I likhet med mye annet kirkeinventar var epitafiene gjerne gitt «til Guds ære» og til minne om giverne. Opprinnelig var et epitafium fast knyttet til gravsted. Utover på 1600-tallet ser vi at flere minnetavler har en løsere kobling til død og grav. Det kan være ulike vurderinger av hvor stor vekt man skal legge på at en minnetavle har vært knyttet til død og begravelse for at den skal defineres som et epitafium. I en del tilfeller er slik usikkerhet diskutert i katalogen.
I andre tilfeller kan det være vanskelig å vurdere om portretter av enkeltpersoner eller familier skal regnes som epitafier eller ikke. Ofte ser vi at slike portretter har inkorporert flere ikonografiske trekk som samsvarer med epitafieportrettene. I flere tilfeller kan omrammingen mangle eller være sekundær. Flere slike portretter er inkludert i katalogen og usikkerhet angående sjangerdefinisjoner er diskutert i katalogen der dette er relevant.