Tid og sted for prøveforelesning
Prøveforelesningen vil finne sted 18. november kl. 10.15 i auditorium U40, Domus Theologica.
Les mer om prøveforelesningen.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Anders Vassenden, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger.
- Annenopponent: Anne Sofie Roald, professor i religionsvitenskap ved Malmö Högskola.
- Koordinator: Birgitte Lerheim, førsteamanuensis, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Leder av disputas
- Dekan Aud V. Tønnessen
Veiledere
- Professor Oddbjørn Leirvik, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
- Professor Pål Steinar Repstad, Universitetet i Agder
Om avhandlingen
I hvilken grad står unge norske muslimer for holdninger som harmonerer med dominerende verdier i storsamfunnet? Hvordan blir islamske normer fortolket og etterlevd i hverdagslivet? Hvordan er forholdet mellom guddommelig åpenbaring og menneskelig refleksjon når de resonnerer etisk?
Dette er noen av spørsmålene som belyses i avhandlingen. Den bygger på kvalitative intervjuer av 26 norske muslimer mellom 18 og 32 år. Fire områder står i fokus: kjønnsroller, seksualetikk, ærestenkning og homofili. Mangfoldet innen dagens internasjonale muslimske debatt rundt disse emnene blir presentert. Dette danner bakgrunnen for analysen av intervjuene.
Informantene resonnerte i spenningsfeltet mellom det de anså som rett ut fra den islamske åpenbaringen og det de opplevde som godt på et menneskelig plan. Noen ganger var det harmoni, andre ganger konflikt mellom de to størrelsene. Vektleggingen på enten det guddommelig rette eller det menneskelig gode kunne variere. Ulike kombinasjoner av dette ga utslag i et mangfold av synspunkter: I noen spørsmål mente informantene lydighet mot den islamske åpenbaringen ga positive konsekvenser – både for dette og det neste livet. Andre ganger ble lydigheten her og nå opplevd som en vanskelig test med betydning for livet etter døden. I noen spørsmål ble det islamsk rette fortolket ut fra det man anså som menneskelig godt. Enkelte informanter kunne av og til velge det menneskelig gode til tross for at de mente dette brøt med det rette ut fra skriftene.
Det syntes å være en tendens til å tolke islams hellige skrifter til fordel for egen kategori. Kvinner tolket skriftene mer progressivt enn menn i kjønnsrollespørsmål, mens homofile tolket dem mer progressivt enn heterofile når det gjaldt homofili.
I spørsmål om kjønnsroller og ærestenkning sto flertallet for holdninger som harmonerte med verdier i det norske storsamfunnet, mens de var mer restriktive i spørsmål om seksualetikk og homofili.