Disputas: Elisabeth Tveito Johnsen

Elisabeth Tveito Johnsen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:"Religiøs læring i sosiale praksiser. En etnografisk studie av mediering, identifisering og forhandlingsprosesser i Den norske kirkes trosopplæring".

Tid og sted for prøveforelesning

Prøveforelesningen vil finne sted 4. desember kl. 17.15 i auditorium U40.

Bedømmelseskomité

  • Professor Heid Leganger-Krogstad, Det teologiske menighetsfakultet, Oslo (førsteopponent)
  • Universitetslektor Kerstin von Brömssen, Gøteborgs universitet (annenopponent)
  • Professor Tarald Rasmussen, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

  • Dekan Trygve E. Wyller

Veiledere

  • Professor Trond Skard Dokka, Det teologiske fakultet
  • Professor Berit Bae, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Professor Geir Afdal, Det teologiske Menighetsfakultet

Om avhandlingen

Det er bred enighet i Norge om at «opplæring» i en bestemt religion ikke er skolens oppgave. Dette skal derimot skje i hjemmene og i regi av det enkelte religionssamfunn. Det er imidlertid få som vet hva som egentlig skjer på læringsaktivitetene i regi av de ulike religionssamfunnene. Deres aktiviteter for barn og ungdom er  ̶̶  i motsetning til skolens religionsundervisning  ̶̶  et uutforsket empirisk felt.

Elisabeth Tveito Johnsen har undersøkt læringsaktiviteter i Den norske kirkes trosopplæring. Dette gjør hun i sin PhD-avhandling "Religiøs læring i sosiale praksiser. En etnografisk studie av mediering, identifisering og forhandlingsprosesser i Den norske kirkes trosopplæring"(2014).

Avhandlingen bidrar til å etablere ny kunnskap om hvilke religiøse virkeligheter barn blir kjent med gjennom å delta i sosiale praksiser i Den norske kirke. Johnsen analyserer spesielt på hvilke måter gudstjenester, bibelfortellinger, lek og kirkerommet blir brukt av trosopplærere og barn. Hun drøfter dessuten hvorvidt disse aktivitetene kan bidra til religiøs identitetsdannelse hos barn.

Johnsen argumenterer for hvordan religiøs læring i Den norske kirkes trosopplæring bør skje. Hun mener den ikke først og fremst bør forstås som et sammenhengende system barn skal tilegne seg. Tvert i mot bør trosopplæringen utformes som hybride sosiale praksiser der barn og voksne tar i bruk, endrer og utforsker biter og deler av kristen tro og tradisjon.

Se også vitenskapelig sammendrag på engelsk.

 

Publisert 2. sep. 2014 14:48 - Sist endret 11. mars 2019 16:03