Sammendrag
Hva skjer i en kultur der troen på Gud, det evige og det himmelske privatiseres og svekkes? Hvilke verdier, og viktigere, hvilke horisonter etablerer mennesket som meningsfulle for sine liv? Rolfsens avhandling tar utgangspunkt i en tilsynelatende urovekkende påstand. Han hevder at døden i vår tidsalder har erstattet Gud og det evige som horisont for det meningsfulle. I avhandlingens første del hevder han at en massiv aksept av død i dagens film, video-spill, litteratur, ekstremsport og selvmordsbombing med mer finnes latent i filosofi- og idéhistorien fra Kant, via Hegel, Nietzsche, Heidegger og post-modernistene, til sentrale tenkere i dag.
Det er inn i denne sammenheng at avhandlingens sentrale hypotese plasserer seg. Den litauisk-franske filosofen Emmanuel Levinas opplevde døden på nært hold i tysk fangenskap under andre verdenskrig. Som jøde ble leir-tilværelsen presset til livets ytterkant, og ved tilbakevendingen til sannheten om Holocaust ble denne opplevelsen av død forsterket. Rolfsen hevder i sin avhandling at disse opplevelsene lærte Levinas at døden ikke har bærekraft til å tåle rollen som meningsfull hendelse. Døden gir ikke på noen måte heroisk styrke til det menneskelige subjekt etter Guds død. Møtet med døden i sin ytterste form leder ikke til noe annet enn en radikal passivitet som finner sitt uttrykk i barnslig klynking.
Avhandlingen hevder at forståelsen av Levinas’ etiske filosofi om den andres ansikt styrkes gjennom å ta denne bakenforliggende erfaringen med i betraktning. Det er ikke døden som gir livet mening. Det meningsfulle skjer først når det andre mennesket, med sitt krav om godhet, bryter inn i mitt mørke. Først i og med dette kravet rettes jeg opp slik at tilværelsen får retning. Levinas’ kunstfilosofi må også forstås i lys av dette. Kunsten markerer en overgang mellom tilværelsens tomme kjerne og livet i ansvarlig fellesskap. I lys av Levinas’ krigserfaring er det derfor også mulig å lese hans filosofi som politisk filosofi. Politikk finner sin legitimitet i ansvaret vi har for å distribuere den godhet som tilkommer den andre.
I avhandlingens etterord stiller forfatteren spørsmålet om modernitetens sammenbrudd gjør at leirens logikk seirer innenfor stadig flere av tilværelsens områder Hvis det er slik, kanskje det er på tide å lese Levinas på nytt, ikke som filosofen som snakker om våre relasjoner til våre nærmeste, men som en tenker som tidlig fant et tilsvar til den situasjonen vi befinner oss i. I en slik situasjon kan det også være at en transformert forestilling om det religiøs og om Gud også finner sin plass.
Se vitenskapelig sammendrag for flere detaljer (pdf).
Tid og sted for prøveforelesninger
Torsdag 12. mai kl. 17:15 foreleser kandidaten over selvvalgt emne: ”Livsvilje og dødsdrift i senmoderne konfigurasjoner av selvet - perspektiver fra dekonstruksjon, psykoanalyse og buddhisme”. Kl. 18:15 foreleser kandidaten over oppgitt emne:”Hvilken mening har det å tale om Gud? En systematisk drøfting med utgangspunkt i Rudolf Bultmanns artikkel "Welchen Sinn hat es, von Gott zu reden?"” Sted er Domus Theologica, auditorium U40.
Bedømmelseskomité
- Lektor Henrik Vase Frandsen, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole (førsteopponent)
- Professor Peder Gravem, Det teologiske Menighetsfakultet (annenopponent)
- Professor Trond Skard Dokka, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo (koordinator)
Leder av disputas
Prodekan Aud V. Tønnessen