Prøveforelesning
Sammendrag
Hvert år reiser flere tusen ungdommer på kristne sommerstevner. Avhandlingen er en kvalitativ feltstudie av fem slike stevner på Sørlandet. De fem stevnene henvender seg til unge mennesker, og er valgt ut med tanke på å få frem teologisk bredde. ”Arena” er en kristen idrettsfestival for ungdom arrangert av Kristen idrettskontakt (KRIK). ”Det skandinaviske sommerstevnet” og ”Jesus to the nations” er arrangert av Troens bevis. ”Ten misjonsfestivalen” arrangeres av Norsk misjonsselskap og ”Skjærgårds music og mission festival” arrangeres av Normisjon, Frikirkens barn og unge, Changemaker og Agder Bispebømmeråd.
Problemstillingen stiller spørsmålet om hva som foregår på slike stevner, og i avhandlingen kartlegges og analyseres miljøene på bakgrunn av observasjoner og intervjuer foretatt i perioden 2004-2006. Her anvendes et mikrointeraksjonistisk perspektiv kombinert kjønnsteori som overordnede analytiske rammer.
Stevnene har et religiøst siktemål. Samtidig legger de til rette for ikke-religiøse aktiviteter som for eksempel idrett, konkurranser og så videre. I avhandlingen beskrives den sosiale interaksjonen på stevnene, og denne presenteres ut fra en tredeling av hovedaktivitetene på stevnene: sommerstevnene som religiøs arena, sommerstevnene som sosial arena og sommerstevnene som sjekkearena.
Ungdommene som reiser på slike stevner gjør det av ulike årsaker, men et hovedinntrykk er at de fleste har en eller annen erfaring med organisert kristenliv. For øvrig er deltakerne opptatt av å treffe venner og å sjekke, i tillegg til at mange fokuserer på stevnene som et sted for opplevelser, både sosiale og religiøse. I forhold til religiøse opplevelser har møtene, og da spesielt lovsangen, en viktig funksjon. På stevnene fokuseres det på at deltakerne skal ta et positivt standpunkt for kristendommen, og de stevnene som ser ut til å få mest respons her er de som legger vekt på positive argumenter ved kristendommen, mer enn de som fokuserer på synd og dom.
Deltakerne tar i bruk ulike strategier for å tilpasse seg stevneverdenen. Noen fremstår som engasjerte og går inn i rollen som mønsterdeltakere. Andre lager bråk og bryter regler og fremstår som opprørske. En stor gruppe velger en høflig tilpasningsstrategi og retter seg etter reglene så lenge det ikke krever for stort engasjement.
På stevnene konstrueres rammene for kjønn ut fra svært tradisjonelle normer. Dette tydeliggjøres blant annet på scenen ved at det hovedsakelig er menn som har ansvar for ledelse og forkynnelse, mens kvinner ofte tar seg av estetiske oppgaver som dans, sang og utsmykking. Det samme gjelder for deltakerne både i forhold til arbeidsdeling og sjekking. Sjekkingen foregår ut fra et nærmest karikert manns- og kvinnemodus.
Bedømmelseskomité
- Professor Inger Furseth, Stiftelsen Kirkeforskning KIFO
- Professor Olaf Aagedal, Diakonhjemmet høgskole
- Professor Jone Salomonsen, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Dekan Trygve Wyller, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Veileder
- Professor Pål Steinar Repstad, Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder