Den første søndagen i advent markerer hvert år starten på julens forberedelsestid, en tid som gjennom århundrer har stått sterkt i norsk kultur og tradisjon.
– Ordet advent kommer fra det det latinske uttrykket Adventus Domini, som betyr Herrens komme. I adventstiden venter vi på julen og feiringen av Jesu fødsel, forklarer professor Hallgeir Elstad.
Julen er for mange årets viktigste høytid
Julefeiringen er ikke alene om å ha sin forberedelsestid, men i norsk kontekst er julen alene om at forberedelsestiden får så stor oppmerksomhet.
– Påsken er et eksempel på en annen kristen høytid som også har sin forberedelsestid, nemlig fasten. I vår tid markeres dette likevel ikke i like stor grad som advent, sier Elstad.
Ifølge han henger dette sammen med at julen for mange er årets viktigste høytid, selv om både påsken og pinsen også er sentrale høytider i kristendommen.
– I eldre tid brukte man adventstiden til å gjøre alt klart til julehøytiden. Ikke minst var det viktig å skaffe seg den maten man trengte. Men det var vesentlig å ikke ta julen på forskudd. I vår tid har vi flyttet noe av julefeiringen til adventstiden. Dette gjenspeiles blant annet i handelsstanden, der vi ser en tendens til at julevarer og dekorasjoner kommer tidligere og tidligere. Slik var det ikke før, forteller Elstad.
Adventstiden bestod av måtehold og hardt arbeid
Tidligere var mange adventstradisjoner knyttet til at Norge var et jordbrukssamfunn.
– På gårdene var det veldig mye som måtte gjøres før jul, sier Elstad.
Han viser for eksempel til at veden skulle være stablet og klar, maten skulle gjøres i stand, julelys måtte støpes og alle i familien skulle ha et pent antrekk til høytiden. Man skulle også sørge for at dyrene hadde det ekstra godt, enten det var ved å henge opp fuglenek til småfuglene eller stelle ekstra godt med dyrene i fjøset.
– I julehøytiden skulle man servere det beste man hadde, og det skulle ikke spares på noe, forteller Elstad.
I adventstiden måtte man derimot vise måtehold og legge til rette for at det var rikelig av alt i julen, noe det ikke var ellers i året. Når julen først kom, skulle man gjøre minst mulig arbeid og få et avbrekk fra en krevende hverdag.
– Julefred er et begrep vi kjenner helt fra kristenretten på 1000-tallet. Det var altså lovpålagt å holde julefred. Denne startet tradisjonelt på julaften og varte like lenge som julen, det vil si til enten trettende- eller tyvendedag jul, forklarer Elstad.
Syvsoverne kunne bli utsatt for juleskåka
– Nissen var alltid velkommen, men hvis det ikke var mat kom ikke nissen inn. Der nissen ikke hadde vært, ble det heller ikke skikkelig jul, forteller Elstad. Foto av dette julekortet er hentet fra Nasjonalbiblioteket.
Før i tiden kunne det å ikke være godt nok forberedt til jul straffe seg på helt andre måter enn i dag. Nord i landet kunne man for eksempel bli utsatt for juleskåka hvis man ikke hadde stått opp i rimelig tid på julaften.
– Juleskåka var en særegen skikk i Nord-Norge. Tidlig på julaften gikk man rundt med et bjørkeris for å vekke alle som fortsatt sov. Det var litt forsmedelig at noen kom med riset, for på julaften skulle man egentlig tidlig opp og gjøre de aller siste forberedelsene, forteller Elstad.
I nord burde også mannen i huset helst lykkes med å skaffe julekveita innen høytiden. Hvis ikke ventet en kjølig julekveld.
– Historier skal ha det til at han måtte tilbringe julekvelden på nausttaket hvis ikke fisken var i hus. Det var skammelig, sier Elstad.
Nye tradisjoner kommer til
Samtidig som noen tradisjoner har forsvunnet eller endret seg, har nye kommet til. Adventskalenderen er et eksempel på dette.
– Den kom til oss fra Tyskland tidlig på 1900-tallet, forteller Elstad.
Da var adventskalenderen enkel, men i løpet av de siste tiårene har mange gjort den mer og mer avansert. I vår tid har for eksempel pakkekalenderen blitt vanligere.
– Mens man før måtte vente på julegavene hele desember, foregriper man nå dette ved å gi en pakke hver dag. Dette er ett av flere eksempler på at mange nå starter julefeiringen tidligere enn før, sier Elstad.
I likhet med adventskalenderen har heller ikke juletreet lange historiske røtter i Norge. Skikken kom til oss fra Tyskland på 1800-tallet. Forskjellen er at juletreet før var forbundet med selve julehøytiden, mens mange nå setter opp treet allerede under advent.
– Vi pyntet som regel ikke juletreet før selve julaften da jeg var liten. Det var en vanlig skikk da, sier Elstad.
Kirken fortsetter å være viktig i julen
Også i kirken ser man at tradisjonene knyttet til advent og jul stadig er i endring, men for mange fortsetter kirken å ha stor betydning.
– På gudstjenestene i adventstiden leser vi fortsatt bestemte tekster, tenner adventslys og synger adventssalmer, forteller Elstad.
Likevel peker han på at kirken nå ofte brukes på andre måter og dager enn det som var vanlig i eldre tider.
– Julekonsertene som finner sted både i kirken og andre steder har blitt viktigere for folk. Mange er opptatt av å høre julesangene og komme i julestemning allerede i adventstiden, før selve julefeiringen egentlig starter, sier Elstad.
Han peker også på at mange besøker kirken på julaften nå, mens det tidligere var høytidsgudstjenesten på første juledag som var den viktigste.
– Før var jo julaften en slags hverdag. Den store julefesten og høytidsdagen var første juledag, forklarer Elstad.
Lyset er viktig i årets mørkeste tid
Dagens adventstid kjennetegnes altså av både kontinuitet og endring. Det er heller ikke så rart, ifølge Elstad.
– Tradisjonene knyttet til julen er kanskje noen av de sterkeste vi har. Samtidig er det naturlig at nye tradisjoner og skikker kommer til.
Noe som har vedvart er imidlertid viktigheten av lyset i en ellers mørk årstid.
– Juletiden er for mange lyspunktet i mørketiden. Betydningen en slik høytid kan ha kjenner vi også fra vinterblotet i norrøn tradisjon, forklarer Elstad.
Det å kunne tenne lys og gjøre det ekstra hyggelig rundt seg fortsetter også å være godt for mange i den virkeligheten vi lever i akkurat nå.
– I en verden som kan virke veldig mørk, er det fint med lys. På denne måten er adventstid og julefeiring viktig for mentalhygienen vår, slår Elstad fast.