Julefeiring er viktig for skolen

Den kristne julefeiringen var en fast og viktig del av skoleåret helt fra den offentlige skolen ble etablert i Norge på 1700-tallet og fremover. Julens kristne budskap stod sentralt i både de ulike juleaktivitetene og undervisningen.

Etter hvert utviklet det seg mange tradisjoner knyttet til skolens julefeiring. Skolene ble pyntet, det var diverse juleaktiviteter og juleverksteder for elevene, de gikk i Luciatog, og var på skolegudstjeneste.

Slik er det ikke lenger.

Betent samfunnsdebatt om skolens julefeiring

Det vil si, mange av aktivitetene er fremdeles de samme, og jul markeres minst like mye som før, men begrunnelsen er i ferd med å endre seg radikalt. Dette ble tydelig da Elisabeth Tveito Johnsen undersøkte julemarkeringene på et knippe barneskoler i Norge og Danmark.

Skolene ble nøye utvalgt for å kunne undersøke skoler hvor elever med minoritetsbakgrunn utgjorde både majoritet og minoritet.

- Bakgrunnen for denne studien var at vi hadde sett at kristen kulturarv ofte var del av politiske debatter, og at begrepet ofte ble brukt på en polariserende måte og knyttet til diskusjoner om innvandring og integrering, forteller Johnsen.

-Vi spurte oss hvilke institusjoner vi har som må omsette hva kristen kulturarv er ikke bare i retorikk, men i ulike praksiser, og skolene utmerker seg som et sted som må bevege seg fra det retoriske til det praktiske, utførte nivået. Dette er kanskje aller tydeligst i jula, og derfor valgte vi å studere jul i skolen.

Samfunnsdebatten de siste årene knyttet til kulturarv generelt og skolegudstjeneste spesielt har vært betent, og forskerne ønsket å undersøke hvordan skolene forholder seg til dette.

-Vi ønsket å finne ut av hvorvidt dette politiserte konfliktmaterialet kommer til syne i skolen og påvirker valgene skolene tar med hensyn til aktiviteter, og hvorfor de gjør som de gjør i sine praksiser, forklarer Johnsen.

-Skolene kan ikke ta hensyn til renhetsargumentene som ofte preger offentlig debatt, til det er feiringen for viktig.

Undersøker julens materielle uttrykk

Tidligere forskning har spesielt undersøkt skolens holdninger og praksiser knyttet til skolegudstjenester, men i dette prosjektet har forskerne undersøkt hele bredden av tingene og aktivitetene som er del av jul i skolen.

-Når vi analyserer jul, så ser vi at alle disse juletingene og aktivitetene transformerer skolen. Hva gjør dette med skolen i ukene før jul, og hvilke julevirkeligheter etableres i skolen da, spør Johnsen, og fortsetter:

-Jul i skolen handler om mye mer enn bare det som har vært omtalt i media som skolegudstjenester. Det handler også om julepynten, juletrærne, juledekorasjonene, Lucia-opptogene, alternativ til julegudstjeneste, juleavslutningene – alt dette som en fysisk, materiell mediert virkelighet. Det er det få som lagt vekt på å studere tidligere, slår hun fast.

Skolen ser helt annerledes ut i desember

Et av de viktigste funnene Johnsen gjorde er knyttet til transformasjonen skolen går gjennom i førjulstiden.

-Skolene bruker enkle redskaper, som bomull, glass og farget papir, men når dette blir julepynt får det likevel stor effekt på skolens fysiske, visuelle utseende i disse ukene, sier Johnsen.

-Da vi observerte på skolene så vi hvordan skolene gikk fra å være ganske nøytrale, hvite og fargeløse bygninger, til i ukene før jul å bli et fargerikt eldorado av nisser, utklipte juletrær, julekuler, julelenker glanset papir, dekorerte glass og masse annet, forteller hun.

Men det er ikke bare skolens utseende som blir helt forandret når skolene går i julemodus. Elevene samles mer på tvers av klasser og har andre aktiviteter enn normalt, så lydene blir også annerledes enn til vanlig. Johnsen forklarer at skolens fysiske endring består av både at det ser annerledes ut, at de gjør andre ting og at det høres annerledes ut. Det lukter til og med annerledes.

-Skolen får en pause fra sin vanlige virksomhet og har en legitim grunn til å gjøre noe annet disse ukene. Den fysiske transformasjonen som skjer når skolen kler seg i julefarger er en sterk endring, fastslår Johnsen.

Julen blir et fellesskapsbyggende prosjekt

Og denne endringen gir skolene en uvurderlig anledning til å jobbe annerledes og med andre og kanskje mer grunnleggende verdier enn de vanlige skolefagene.

-Det vi ser er at den julepyntede skolen gir en mulighet for å etablere fellesskap på tvers av klasser og trinn, og at andre ting får betydning i disse ukene, sier hun.

-Rektorene påpeker hvor viktig disse sidene ved jul i skolen er. De forteller at de lever på jula resten av året, og sier at det som skjer gjennom alle juleaktivitetene på skolen er svært betydningsfullt for å etablere fellesskap i skolen.

-Det etableres høytid som bruker lett tilgjengelig materiale, men som likevel har stor innvirkning på skolen som sted.

Vil unngå kontroverser

Men med tanke på at den tradisjonelle julefeiringen i Norge har et kristent opphav, vil ikke noen likevel falle utenfor alle fellesskapsbyggende aktiviteter? Med tradisjonelle øyne er det kanskje nettopp her den største endringen i skolens julefeiring i løpet av de siste ti-årene ligger.

Johnsen forteller nemlig at de også har undersøkt hva skolene gjør når noe ved aktivitetene eller feiringen oppfattes som kontroversiell eller omstridt og det kommer reaksjoner fra elever, lærer eller foresatte.

-Nettopp fordi juleaktivitetene har fått så stor betydning for skolen som fellesskapsbyggende prosjekt i samfunnet, er det ekstremt viktig for skoleledelsen at så mange som mulig føler seg inkludert. Hvis det kommer en reaksjon på en aktivitet blir denne da ofte redusert eller endret slik at flest mulig kan delta.

Jul som kultur

Hun forteller at ett eksempel på en aktivitet som har endret seg er knyttet til juletre og gang rundt juletre hvor man også synger tradisjonelle julesanger med kristent innhold.

-Her er det mer vanlig nå at det synges «profane» julesanger uten et spesifikt kristent innhold, for å unngå at noen ber om fritak. Siden slike juleaktiviteter har en så viktig fellesskapsbyggende virkning, vil fritak bare føre til en forsterket følelse av utenforskap for dem som ikke deltar.

Men akkurat når det gjelder julesanger oppdaget Johnsen en påfallende forskjell mellom skolene i Norge og Danmark.

-Mens kristne julesanger oftere oppfattes som en religiøs praksis i Norge, og dermed noe ikke alle ønsker å delta i, ser man slike sanger mer som en kulturell praksis i Danmark, forklarer hun.

Og dette har stor betydning for hvordan skolene forholder seg til både julesanger og andre praksiser som kan tolkes både religiøst og kulturelt. Særlig på de danske skolene med høyt antall elever med migrantbakgrunn sees skolens julefeiring som en opplæring i dansk folkekultur, og dermed en svært viktig erfaring for elevene i et integreringsperspektiv, ikke minst blant migrantene selv.

Hybrid jul

Men selv om julefeiringen i skolen meget vel kan sees som langt mer sekulær enn tidligere, er den på langt nær blottet for det religiøse eller metafysiske. Snarere tvert om.

-Julevirkelighetene skolene etablerer er hybride og sammensatte, forteller Johnsen.

I både dekorasjonene og aktivitetene på skolene ser vi en blanding av nisser, norrøne elementer, kristne elementer, yoga, juletradisjoner fra gamle dager og mye annet.

-Sammenblandingen fungerer, sier Johnsen.

-At det fungerer er viktigere for skolene enn at den er riktig teologisk eller ateistisk. Skolene kan ikke ta hensyn til renhetsargumentene som ofte preger offentlig debatt, til det er feiringen for viktig, konkluderer Johnsen.