Da Norge stengte ned våren 2020, var meldingen til Oslos innbyggere som følger: Hold avstand, hold deg hjemme og ta vare på naboer, venner og familie. For mange, både i Norge og resten av verden, ble naboene omtrent de eneste vi så.
– Ordet nabo fikk en ny betydning. Mange ble bevisste på hvor avhengige vi er av hverandre, særlig i urbane områder, der vi ikke lenger kunne ringe venner på andre siden av byen hvis vi trengte hjelp, sier professor Marianne Bjelland Kartzow ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
De siste årene har naboskap vært mye framme i fag som arkitektur, byplanlegging og samfunnsfag. Nå hiver teologer og religionsforskere seg på og utforsker hvordan naboskap skildres i religiøse tekster og praksiser innen jødedommen, kristendommen og islam. Hva har naboen betydd opp igjennom historien? Og hva betyr naboen i dag?
Ikke bare mel og salt
Tradisjonelt har teologer interessert seg for naboen som et hvilket som helst medmenneske. I denne boken betraktes naboen også som noe konkret og fysisk, den som bor eller holder til ved siden av, ifølge Kartzow.
Hun påpeker at naboskap er en ambivalent relasjon.
– Det handler ikke bare om å låne mel og salt. Naboskap kan også være veldig ødeleggende, sier hun.
Flere av tekstene i boken handler om naboskap i avgjørende øyeblikk. Hvilken rolle kan naboer ha i tider for oppbrudd, fødsel eller død?
– Det virker som naboer har en rolle i kriser og overgangsfaser. Brenner det i huset, er det naboen som redder deg. Men naboen kan også drepe deg.
Slik kan naboskap, som i utgangspunktet virker enkelt og hverdagslig, være veldig komplekst, ifølge Kartzow. Boken har flere eksempel på ødeleggende naboskap, blant annet fra Nazi-Tyskland, der jøder ble angitt og arrestert av naboene sine.
Naboskap i krig
Også under Balkan-krigen skjedde det grusomheter naboer imellom. Et av kapitlene er skrevet av førsteamanuensis Safet Bektovic ved Det teologiske fakultet. Han flyktet selv fra Balkan på 1990-tallet
– Bektovic viser hvordan naboskap kan bli helt forandret i en storpolitisk krise. Naboer gikk fra å være hyggelige mennesker du drakk kaffe med til å bli de aller verste i krig.
Religionsforskjeller som i utgangspunktet var ansett som småting, ble plutselig forsterket i en krig der ulike grupperinger av serbere, bosnjaker (bosniske muslimer) og kroater stod imot hverandre.
– Men det hendte også at naboer hjalp hverandre og reddet hverandre, sier Kartzow.
Bektovic skriver både om nabolaget før, under og etter krigen, da mange skulle leve side om side igjen.
– Naboskap krever åpenhet og kan være utfordrende, sier hun.
Du velger ikke naboen din
Nettopp det å leve side om side er et begrep som beskriver naboskap godt, ifølge Kartzow.
– Naboer lever ikke ansikt til ansikt, men side om side. En nabo er noe annet enn familie, elsker eller venn, mener hun.
Selvfølgelig finnes det naboer som også er gode venner eller til og med gifter seg, legger hun til.
– Men dette er ikke et mål for naboskap. I noen sammenhenger kan det være viktig at det er en viss distanse mellom naboer. Du velger ikke naboen din, og skal du klare å leve såpass tett sammen, kreves det en annen type robusthet enn i en selvvalgt relasjon.
Aktiv, men ikke hyperaktiv.
– Hva er en god nabo, slik du ser det?
Den gode naboen klarer altså å tilpasse seg, ifølge Kartzow.
– Hun lukker ikke døren, men hun går ikke over grensen heller. Den gode nabo skjønner at det er en tid for alt. Hun kan være aktiv men ikke hyperaktiv.
– Hva er faren ved å komme for nær?
– Det er mye risiko forbundet med å være veldig tett. Hva hvis den ene ikke vil lenger? Man bor der jo! Det er en grunn til mange nabokonflikter.
Elsk din neste
Både i jødiske, kristne og islamske tekster står det om hvilken rolle naboer kan, eller bør, ha. Et av budene i Mosebøkene i Det gamle testamentet er: «Du skal elske din neste som deg selv.» Mosebøkene er både del av den jødiske Toraen og den kristne Bibelen. På engelsk er ikke «neste» et eget ord, da brukes ordet «neighbor».
Også i Koranen står det at du skal elske din nabo. Her står det at dette gjelder både din nær-nabo og din fjern-nabo.
– Ulike tenkere har brukt tid på å prøve å forstå hva ordet fjern-nabo betyr. Hvor mange hus bort skal du gå? Hvem skal du elske? Og hva betyr det å elske?
Alle de tre religionene har altså budet om å elske sin nabo, eller neste. Samtidig viser tekster fra alle religioner at dette har vært vanskelig opp gjennom historien.
– Noen ganger har folk gått over grensen. Kanskje har de lånt litt for mye, stjålet litt for mye eller delt litt for mye – eller for lite.
– Det å være nabo handler ikke om å være lik, men om å la den andre være seg selv.
Samtidig finnes det mer hyggelige fortellinger, for eksempel i Det nye testamentet, der naboer kommer til for å glede seg når døperen Johannes blir født.
– Naboer er de første til å stille opp på kort varsel for å feire små og store gleder i hverdagen. Naboer er også ofte gode på småprat og sladder. I samfunn som manglet offisielle nyhetskanaler, kunne oppdateringer fra naboen være avgjørende.
Nabolag og økonomi.
Gjennom å studere hva folk tenker og har tenkt om naboen, og hvordan de har praktisert naboskap, har forskerne fått vite mye om folks verdier, drømmer, dilemmaer og tro, ifølge Kartzow.
Temaet er også aktuelt. Mange arkitekter er nå opptatt av at nabolag skal ha fellesarealer.
– Men det er ikke alltid økonomisk lønnsomt å bygge gode nabolag, og noen ganger blir det konflikter mellom arkitekter og utbyggere. Vi mener at det er viktig å tenke over hvilke løsninger nabolaget og lokalmiljøet skal romme, om det for eksempel skal være felles religiøse rom.
Nabolag er også stadig i endring, påpeker hun. Det kommer nye naboer til, med andre bakgrunner og religioner. Du kan til og med bli nabo før du får politisk asyl – er nabolaget da raust nok til å ta imot?
Kaotiske og uoversiktlige
– Hvordan er dette knyttet til det dere skriver om?
– Historien viser oss at vi ikke kan tenke som man gjorde på Balkan og i Berlin, at vi skal ha «rene» nabolag. Nabolag er kaotiske, uoversiktlige og ad-hoc.
I boken presenteres Wally Cirafesis omtales historiske studier av den antikke byen Kapernaum, der kristne og jøder bodde side om side. Det er blant annet funnet gjenstander fra begge religioner på samme sted i byen, noe som tyder på at de var til stede i samme offentlige rom, og da muligens også ble tiltrukket av hverandres gudstjenesterom.
– Skal man klare å leve side om side, må man ha rom og møteplasser. Det må tilrettelegges for forskjell og mangfold. Det å være nabo handler ikke om å være lik, men om å la den andre være seg selv.
Forskerne trekker også naboskap opp til et høyere nivå når de beskriver tre religioner som naboer med både fellestrekk og forskjeller.
– «Abrahams barn» er et begrep som er brukt om jøder, kristne og muslimer. Vi foreslår heller å se på disse tre religionene som «ambivalente naboer». De skal leve side om side, holde ut med hverandre og lære seg å romme forskjellighet.