- Når skeive selv får bestemme reforhandles det heteronormerte rommet

Ph.d.-student Andreas Ihlang Berg har nylig skrevet ferdig doktorgradsavhandlingen Becoming Queer Christian Subjects. I avhandlingen har han forsket på hvordan en skeiv, kristen identitet blir til.

- Jeg har intervjuet en gruppe med fire skeive kristne, og jeg har fått dem til å diskutere sine erfaringer. 

Utgangspunktet for avhandlingen er at alt er makt. Det gjør seg også gjeldende i teologien og i det teologiske språket.

- Det å eie det teologiske språket gir makt, for ved å eie språket kan man bestemme hva det vil si å være kristen.

-Gruppen jeg har intervjuet forteller om hvordan det er å være skeiv i det jeg forstår som et heteronormativt religiøst rom.

Berg forklarer at heteronormativitet er en maktstruktur som ligger implisitt i samfunnet. Heteronormativitet er et system som bygger på at heteroseksualitet er basis for samfunnsnormene. Dette gjelder alt fra hvordan vi strukturerer regler rundt hvordan vi skal oppføre oss i det offentlige rom til det private rom.

Den skeive kroppen bryter med denne normen fordi den ikke er heterofil. Den har historisk sett blitt sett på som upassende og et utrykk for usømmelig seksualitet. Selv om storsamfunnet inkluderer skeive i dag ligger heteronormativitetens normer og regler til grunn.

- Man kan bli inkludert så lenge man ikke bryter i betydelig grad med heteronormativiteten, fastslår han.

Nettopp dette viser seg å også være gjeldende for personene Berg har intervjuet:

- Det som er interessant med gruppen jeg har intervjuet, er at i formasjonen av deres egen kristne identitet, er det viktig å være seksuelt sømmelig, at man fremstår som mest mulig «heterofil» i sin framtreden.

Forventningsbruddet

For å se hvordan personene i gruppen forholdt seg til brudd på forventningen om seksuell sømmelighet, ble en kontroversiell musikkvideo vist fram: 

- Jeg viste gruppen jeg intervjuet en musikkvideo som Tooji lagde i anledning Pride i 2015.
I musikkvideoen simulerer han sex foran alteret i Frogner kirke. I etterkant ble det en stor debatt rundt dette. Det som var fascinerende var at det virket som om alle – allierte, konservative, skeive selv – mente det var feil av Tooji å utrykke seksualitet foran alteret på denne måten. Et av hovedelementene i kritikken var at kirke­rommet er et religiøst rom. Derfor kan man ikke være seksuell i dette rommet.

Men at det religiøse rommet er seksuelt nøytralt, avviser Berg:

- Kirkerommet er et kvalifisert heterofilt rom, og ikke bare det, det er et heteroseksuelt rom. Kirkerommet er seksuelt på veldig mange plan, for eksempel ved inngåelse av ekteskap eller ved bønn for hus og hjem, eller dåpen, for å nevne noe.  Dette er en del av den skjulte hetero­seksualiteten. Vi er blind for den fordi den er så implisitt i samfunnet vårt.

Det gjorde det spennende å se hvordan intervjuobjektene forholdt seg til dette.

- Det som er gjennomgående blant de jeg har snakket med, er at de finner en løsning. De er pragmatiske. De forholder seg til virkeligheten. De forholder seg til hvordan de må forme kroppene sine innenfor denne heteropatriarkalske strukturen. De er med andre ord ikke bare sømmelige skeive, de er også sømmelige kristne. Til tross for dette har de opplevd trakassering, diskriminering og å ikke få være en del av et kristent fellesskap. Likevel forsvarer de posisjonen sin.  

Dette viser at skeive kristne kan forhandle og reforhandle heteronormativiteten. Berg har derfor spurt seg om hvorfor det er så viktig for skeive teologer å finne en løsning:

- Skal vi redde skeive kristne, når skeive kristne ser ut til å klare det selv? De klarer det enten det foregår i det heteronormerte rommet eller i andre rom.

Et annet rom

Den argentinske teologen Marcella Althaus-Reid brukte karnevalet som et eksempel på et rom som er annerledes fra det heteronormative rommet. Karnevalet beskrives som et rom hvor skeive kristne kan utøve sin religion, bryte med det heteronormative og gå utenfor teologiens rammer. Et slikt rom skaper også Pride-feiringen:

- Pride er et karnevalsrom, og derfor er Pride så viktig. Det som er viktig med paraden, er å motbevise forestillingen om den heteronormerte skeive kroppen og den skeive sårbare kroppen, sier Berg.

- Historien om den skeive og sårbare, den som er utstøtt, passer veldig godt inn i tanken om at skeive må reddes, men hva om vi snur om på det? Hva om vi tar eierskap på vår egen fortelling? Det er Pride et eksempel på at man kan gjøre. Det viktigste med paraden er at det er en fest. Det er en fest på den måten at vi kan feire gleden, vi kan ferie smerten, vi kan feire annerledesheten.

Han understreker også viktigheten av å bevare Pride som et rom som ikke domineres av hetero­normativitet, for skjer akkurat dét, vil det også ta vekk noe av brodden og progressiviteten:

- Det er en større sprengkraft i det skeive enn bare det å bli inkludert. Hvordan forholder vi oss til minoriteter generelt? Hvordan snakker vi om dem som er innenfor og utenfor?

-Det skeive kan være med på å bryte ned heteronormerte ideologier som ligger til grunn for hva det vil si å være menneske.