Hva slags gudstjenester vil folk ha? Det er ett av hovedspørsmålene forskerne stiller seg i forskningsprosjektet Sted, rom og praksis. Gudstjenester folk vil ha. Prosjektet har gjort feltundersøkelser og intervjuer i fire menigheter i Den norske kirke. Nå er de fire første artiklene om funnene publisert i Teologisk Tidsskrift.
Bakgrunnen for undersøkelsene var en prosjektutlysning fra Kirkerådet. De ønsket å finne ut hva som kjennetegner menigheter med «en relativt liten nedgang i gudstjenestedeltakelse når en ser dette i forhold til et synkende antall kirkemedlemmer, at færre døpes og andre negative rammebetingelser for menigheten.»
Aktivitetsmenigheter med folkekirkelig profil
Den første artikkelen er skrevet av Hallgeir Elstad, og har tittelen «Folkekyrkje i endring: Kyrkjetypologiar og auka gudstenestedeltaking». Elisabeth Tveito Johnsen forteller at Elstad i denne artikkelen analyserer de fire menighetenes ekklesiologiske profil ved å både ta i bruk og diskutere etablerte kirkesosiologiske typologier.
- Et av Elstads hovedfunn er at de fire menighetene har en folkekirkelig profil men at de også er såkalte aktivitetsmenigheter. Det tydelige skillet mellom folkekirke og trosfellesskap som noen ganger kommer til uttrykk i det offentlige ordskiftet, gjenfinnes i mindre grad i empirien, forklarer Johnsen og fortsetter:
- De konkrete menighetene må forholde seg til en virkelighet som er langt mer kompleks enn det den mer prinsipielle ekklesiologien ofte tar høyde for, slår hun fast.
Må utfordre
Marius Mjaaland har skrevet artikkelen «Prekenen som hendelse». Her diskuterer han i hvilken grad prekenene holdt i hver av de studerte menighetene på Maria budskapsdag reflekterer menighetenes teologiske profiler.
- Mjaaland drøfter spesielt om prekenene overrasker eller skaper kognitiv eller følelsesmessig dissonans. Dette gjenfinner han kun i én av prekenene; i de tre andre blir spenningene i bibelteksten skjøvet til side med henvisning til Gud som koselig, kjærlig eller utfordrende, men likevel utilgjengelig abstrakt, forteller Johnsen.
Mjaalands funn peker tydelig i retning av at folk flest trenger mer enn et bilde av Gud som bekrefter fellesskapet og kommer oss i møte med åpne armer. Dette tar også Mjaaland selv til orde for, både i artikkelen og i flere av de aktuelle debattene i Den Norske Kirke, som for eksempel biskopenes hyrdebrev om dåp. (lenke)
Utvider involveringsbegrepet
Gudstjenestereformen i Den Norske Kirke, og særlig bønnespråket i liturgiene, har opptatt Merete Thomassen. Et viktig begrep i denne reformen er involvering, som også Thomassen tar opp i sin artikkel «‘Jeg brenner jo for involvering’: Involvering og delaktighet i gudstjenester med økt oppslutning». Her gjør hun rede for hvilke forståelser av involvering hun gjenfinner i liturgisk forskning.
- Thomassen analyserer hvordan involvering forstås og utformes i menighetene som inngår i prosjektet, sier Johnsen.
- Hun finner at involvering forstås som mer enn direkte liturgisk involvering, for eksempel som oppgaver i gudstjenester i menighetene, og argumenterer for at tilretteleggingsinvolvering og lokalsamfunnsinvolvering bør inngå i Den norske kirkes, og den liturgiske forskningens, involveringsbegrep.
Salmer hever gudstjenesten
Den siste artikkelen tar for seg salmenes betydning i gudstjenesten.
- Salmer er jo velkjent for de fleste, men lite forsket på, sier Johnsen.
Henrik Ødegaard er en av landets fremste korkomponister, og har skrevet artikkelen «Salmevalg og salmesang: ‘Man blir del av noe større’». Her kaster han lys over hvorfor det kan oppleves bra å synge i en gudstjeneste, og mindre bra i en annen.
- Ved å vise hvordan salmene som ble brukt under gudstjenesten på Maria budskapsdag, ble ledet av kantor og andre musikere får han frem hva det er som gjør at fellessangen i gudstjenestene fungerte bra på alle de fire stedene vi har studert, forteller Johnsen.
Faktorene spiller sammen
-Man skal være forsiktig med å være for bombastisk når man skal forsøke å forklare hvorfor en menighet har øktende gudstjenestedeltakelse. Vårt bidrag er primært å analysere hva som skjer i gudstjenestene, og å antyde hvordan de ulike faktorene kan spille sammen, hevder Johnsen.
Likevel mener hun artiklene peker på ulike sider ved de fire undersøkte menighetene som bidrar til deres økte gudstjenestebesøk.
-Jeg vil si at samlet sett viser artiklene ulike sider ved gudstjenestene i menighetene vi studerte. Vi viser gjennom disse artiklene at aktivitetsnivå i menigheten, gode prekener, høy grad av involvering og god kvalitet i sang og musikk er faktorer som er av vesentlig betydning for hvordan ansatte, frivillige og andre gudstjenestedeltakere opplever gudstjenester.
Johnsen sier at å studere endringsprosesser i konkrete menigheter gjør at de som teologiske forskere får kunnskap om hvor komplekse utfordringer kirkelig ansatte og frivillige er satt til å håndtere.
Tverrfaglig, empirisk forskning
-Dette er et tverrfaglig prosjekt med bidrag fra kirkehistorie, systematisk teologi, religionsvitenskap og musikkvitenskap, forteller hun.
-Den empiriske vendingen vi har sett innen teologisk, og spesielt praktisk-teologisk, forskning de seneste årene gjør at vi trolig vil se mer tverrfaglig forskning på kirkelige praksiser, og andre religiøse samtidspraksiser, fremover.
Johnsen forteller at menighetene som er undersøkt er valgt ut på bakgrunn av økt besøkstall slik de er registrert i Kirkedatabasen, som eies av Den norske kirke og driftes av NSD Norsk senter for forskningsdata. Geografisk spredning spilte også inn i valg av menigheter.
Selve undersøkelsen ble gjort gjennom feltbesøk, bestående av observasjon av én gudstjeneste og fokusgruppeintervjuer med ansatte og frivillige som medvirker under gudstjenesten, personer som deltar jevnlig på gudstjenester i menighetene, samt med den valgte og den ansatte ledelsen i menighetene.
Les mer om undersøkelsen og artiklene i Teologisk Tidsskrift