Kirker selges og menigheter blir nedlagt i Vest-Europa, mens nye megakirker fylles i andre deler av verden. Samtidig fordriver Midtøstens konflikter kristne fra det geografiske området hvor kristendommens historie startet.
-Det er Afrika som er blitt motoren i kristendommens vekst i det 21. århundret, på samme tid som tyngdepunktet for utøvelsen av kristendommen flyttes til Latin-Amerika og Asia. Nye sentre for kristendom etableres og preger utviklingen i de ulike kirkesamfunnene, forteller Ole Jakob Løland.
-En gjennomsnittlig kirkegjenger finner man i dag verken i det protestantiske kjernelandet Tyskland eller i katolisismens historiske sentrum i Italia. Den finner man i en av Afrikas og Latin-Amerikas storbyer, på en katolsk kirkebenk eller en plaststol i en pinsekirke, fremholder Løland.
Han er en av de fire forfatterne av boka «Global kristendom. En samtidshistorie» (Universitetsforlaget). Boka utgjør det nyeste oversiktsverket på norsk om kristendom på verdensbasis i vår egen samtid.
Nytt verdenskart for kristendom
Sammen med Gina Lende har Vebjørn Horsfjord, Sven Thore Kloster og Ole Jakob Løland gitt et nytegnet oversiktskart over sentrale utviklingstrekk ved kristendommen i ulike regioner og verdensdeler. Særlig har de fire forskerne vært opptatt av måten kristendom preger andre deler av samfunnslivet enn det religiøse, som kultur og politikk.
-Mens vi i Norge ofte ser på kristendom som en privatsak, er det storpolitikk i andre deler av verden, sier Kloster.
-I USA er kristendom både innenriks- og utenrikspolitikk, i Latin-Amerika er det abortpolitikk, i Irland er det skolepolitikk, i afrikanske land sør for Sahara er det helse-, media- og velferdspolitikk mens det i Russland er nasjonsbygging. Og i Midtøsten er kirkene blant de største private landeierne til tross for at stadig flere kristne forlater regionen, fortsetter han.
Sekularisme på retur og pinsebevegelse i vekst
En tydelig trend på globalt nivå de siste tiårene er ifølge boka at kristendommen har vunnet større terreng. I folkerike land som Brasil og Nigeria har i særlig grad pinsekirkene forsterket sin rolle i samfunnslivet, mens sekularismen har blitt svekket i land som Mexico og Russland. Det har igjen gitt rom for kristen oppblomstring parallelt med en sterkere institusjonell rolle for kirkene i forhold til staten.
-Det nye rommet for kirkene er det i særlig grad pinsekirkene som har klart å utnytte for å vinne flere tilhengere, sier Løland.
Han forteller at pinsebevegelsen tar medlemmer fra etablerte kirker samtidig som grupper av mennesker med svakere tilknytning til kristne kirker omvender seg og blir en del av en raskt voksende global bevegelse.
-Pinsebevegelsen har vunnet nye tilhengere i så å si hele verden og bevegelsen kommer antakelig til å prege kristendommen i flere tiår fremover, mener Løland.
-Til og med katolisismen har fått sin egen pinsevekkelse som til alt overmål ansees som den største katolske lekmannsbevegelsen i verden. Den dynamiske pinsebevegelsen har virkelig satt etablerte kirker under press, fastslår han.
Nytt blikk på forskningslitteraturen
Bevegelsen er særlig sterk i land utenfor Europa og USA. Landene med flest kristne ligger i dag for det meste i det globale sør. Her går gjerne folk flest i kirken, og de gjør det langt oftere enn sine trosfeller i Europa.
-Kristendommens tyngdepunkt har flyttet seg fra nord til sør på kloden. Med kristendommens stagnasjon i store deler av USA og hele Vest-Europa vil denne tendensen antakelig forsterkes, sier Kloster.
Forfatterne ser en verden der kristendommen har greid å feste grepet i nye samfunnskontekster og dermed fått nye sosiale og politiske funksjoner.
-Som relativt nyutdannede forskere har vi forsøkt å se på forskningslitteraturen med friske øyne og oppsummert hva som skjer med kristendommen globalt sett. Vår oversikt er basert på perspektiver på kristendommens samfunnsrolle fra ulike fag, særlig samfunnsvitenskapene. Derfor er forskere fra mange disipliner ønskelige som samtalepartnere for spørsmål om kristendommens utvikling som verdens største religion, poengterer Løland.