Bibelen i populærkulturen

Få, om noen, bøker har hatt en større påvirkning på den vestlige verden enn Bibelen. Som grunnlag for den kristne religionen har den bidratt til å forme alt fra politikk og samfunnsstrukturer, via etikk og moral til kultur og vitenskap.

Hvordan folk flest oppfatter de Bibelske tekstene, og måten de påvirker oss, er likevel i rask endring. I mange århundrer var kirkene og presteskapet de viktigste og langt på vei de eneste som tolket tekstene og formidlet tolkningen til befolkningen.

Fortolkningsmonopol i fritt fall

Men etter hvert som skjønnlitteratur, kunst, musikk og i moderne tid film og TV har tatt bibelske motiver i bruk har kirken fått konkurranse. Og når kirkene når ut til færre mennesker i dag enn populærkulturen gjør er det duket for et nytt paradigme i måten vi forholder oss til Bibelen på.

Denne endringen har særlig økt i takt med fremveksten av film og TV-mediene. Gjennom filmer og TV-serier dukker det opp bilder og temaer som har sitt utspring enten direkte i tekstene, eller i forestillinger bygget på disse tekstene, og vi konsumerer stadig mer film og TV.

I sin nyeste bok gir Ole Jakob Løland, Petter Skippervold og Anders Martinsen oss en guidet tur gjennom den populærkulturelle fornøyelsesparkens bruk av Bibelen. Fra sine utgangspunkt som forskere på nettopp de Bibelske tekstene og stor interesse for populærkulturelle uttrykk har de en unik forutsetning for å avdekke hvordan og hvorfor tekstene brukes som de gjør.

-Boken var en unik mulighet til å kombinere fagnerdkunnskaper med nerdekunnskaper om musikk, film og tegneserier. Samtidig er resepsjonshistorie et felt i utvikling innenfor bibelvitenskapene, forteller Anders Martinsen entusiastisk.

Avhengig av nye tolkninger

Bør så kirken føle seg truet av populærkulturens påvirkning på folks kunnskap om og oppfattelse av Bibelen?

Martinsen sier at Bibelen har gått gjennom en slags sekulariseringsprosess. Den kristne fortolkningen var allerede under forvitring med fremveksten av den historisk-kritiske bibelfortolkningen. Han mener at det fortolkningsmangfoldet vi har i dag er et gode.

-Det er et større problem hvis noen forsøker å snevre inn tolkninger eller påberope seg særretter til å fortolke Bibelen. Dermed er det ikke sagt at alle tolkinger er gode. Det gjelder både presteskapet og Hollywood, sier Martinsen.

-Et problem vi ser for eksempel med Hollywood eller artister på store kommersielle plateselskaper er at de er under press fra kristne lobbyorganisasjoner og interessegrupper. De har en sensurerende effekt. Det er et problem. Alle former for kontroll og sensur er et problem, påstår Martinsen.

Han er opptatt av at all tolkning og bruk av det Bibelske materialet potensielt bringer oss nye perspektiver på tekstene og bidrar til at tekstene fortsatt aktualiseres for nye generasjoner. Vi er faktisk avhengige av nye tolkninger for at tekstene fremdeles skal komme folk i tale.

-At mordernes skytshelgen planter en kule i skallen på Gud i  Preacher eller at Lucifer oppgir helvete i Sandman eller Jesus blir klonet for å delta på et reality-show i Punk Rock Jesus viser bare hvilke muligheter vi har til å spinne videre bibelske fortellinger, utvide mytologien og presentere nye fortolkninger, hevder Martinsen.

Bibelresepsjon

Forfatterne er opptatt av Bibelresepsjon, altså hvordan Bibelen har blitt lest og fortolket, eller mottatt opp gjennom historien. Denne fortolkningshistorien påvirker hvordan vi leser og oppfatter tekstene i dag, i tillegg til at vi påvirkes av vår egen tid når vi leser.

Dette fører til at de Bibelske tekstene har blitt oppfattet og tolket på mange forskjellige måter i løpet av de siste 2000 årene. Ettersom samfunnet utvikler seg, utvikler også vår måte å lese både Bibelen og andre tekster seg.

I boken forklarer forfatterne at denne resepsjonen ikke bare kan være en aktiv og bevisst bruk av tekstene, men også hvordan en leser ubevisst lar seg påvirke av teksten. Resepsjonshistorie handler altså ikke bare om offisielle eller bevisste fortolkninger, men alle former for mottakelse av tekstene. Den populærkulturelle bruken av Bibelen føyer seg inn resepsjonshistoriens meget lange rekke av eksempler på ulik bruk av tekstene.

Lever sitt eget liv

Fordi Bibelen har hatt en så stor påvirkning vestlig kultur har mange av de Bibelske historiene og forestillingene blitt gjentatt, og fortolket, mange andre steder. Forfatterne forteller i sin bok at du ikke nødvendigvis behøver å ha lest i Bibelen for å kjenne til Bibelske historier eller tema.

Det er til og med ganske vanlig å kjenne en Bibelsk historie eller et Bibelsk motiv uten å ha lest selve teksten det stammer fra. Dette illustrerer hvordan Bibelen på en unik måte har blitt en del av våre kulturelle forestillinger og verdensbilder, men forteller også at det kulturelle filteret avgjør hvordan vi oppfatter Bibelen.

For det du trodde du visste om en Bibelhistorie kan fort vise seg å være noens fortolkning eller til og med forvridning av en tekst. I boken forklarer forfatterne at de kulturelle tolkningene har fått så stor betydning at de i en del tilfeller overtar for Bibelens egne tekster som den viktigste kilden til folks forestillinger. Bibelhistoriene begynner nærmest å leve sitt eget liv.

Vi kan ha forestillinger om hvordan en djevel ser ut som vi tror må stamme fra Bibelen, men som i realiteten er en tolkning fra en bok eller film. Et eksempel er Miltons fremstilling av Lucifer i Paradise Lost. Hvis man så prøver å få bekreftet slike forestillinger i de Bibelske tekstene får man problemer, til tross for at slike fortolkninger som oftest har sin opprinnelse i en lang fortolkningstradisjon.

Etterlyser kritisk holdning

Til tross for sin unike posisjon i den vestlige kulturarven mener Martinsen at Bibelens kvalitet er blåst opp og at Kirken har tillagt den ekstra-ordinære kvaliteter som om Bibelen kvalitativt og estetisk var overlegen andre tekster.

-Bibelens innflytelse kan ikke kobles fra dens materielle og institusjonelle rolle.  Bibelen er ikke dypere, mer human, mer menneskelig og så videre enn andre verk. Dens innflytelse er bundet til den dominerende posisjonen kristendommen har hatt i vesten. Det er man ikke flinke nok til å påpeke, hevder Martinsen før han fortsetter:

- I stedet tilskrives Bibelen egenskaper den ikke har for å legitimere dens posisjon i samfunnet. Derfor er det befriende å se kontroversielle tolkninger av Bibelen. Trekke den litt ned i søla.

Martinsen liker selv måten noen av de mer alternative delene av populærkulturen bruker det bibelske materialet.  Han forteller at The Mercy Seat av Nick Cave rager høyt, sammen med The Road av Cormac McCarthy.

- Jeg har også sansen for en del "trashy" uttrykk i film, musikk og tegneserier. Zack Snyders Dawn of the Dead er fortsatt ganske kul, i tillegg til tegneserieklassikeren Preacher . Jeg liker minst de mer glorete popsangene og samlebåndsestetikken til Hollywood, forteller Martinsen.

Påvirker Kirkens fortolkning

Men er det slik at den kristne eller kirkelige fortolkningen av Bibelen også blir påvirket av populærkulturens bruk av disse tekstene? I følge Martinsen er det en vekselvirkning.

-Vi ser mange eksempler på at popkulturelle uttrykk er påvirket av religiøse fortolkninger. The Omen som populariserte Antikrist-mytologien, var påvirket av en radikal evangelikal teologi. Parodier av Bibelen er ofte parodier på bestemte fortolkninger av dem - gjerne i samtiden. Life of Brian parodierte bl.a. Jesus-filmer som sjanger. Samtidig er det vanskelig å se for seg at Den Norske Kirke skal bruke for eksempel Man of Steel som hjelp til å legge ut evangeliet.

Men produsentene av den siste Superman-filmen legger opp til nettopp dette. Under lanseringen av boken fortalte Ole Jakob Løland om nettsiden «Man of Steel Ministry Resource Site», hvor filmselskapet forteller at du som pastor vil finne alt du trenger for å undervise og inspirere din menighet.

Og dette er ikke det eneste eksempelet på at filmer brukes i undervisningsøyemed i kristne sammenhenger. The Matrix-triologien ble også brukt på denne måten. Det er altså ikke bare allmenheten som påvirkes av populærkulturens fremstillinger og tolkninger av Bibelske motiver, også kirkene lar seg påvirke.

Må tørre selv

-Et poeng er at teologene og prestene ikke må glemme håndverket sitt som er å tolke bibelske tekster. De må inn som et kritisk mellomledd f.eks. i visningen av Prinsen av Egypt eller når Ridley Scott lager fantasy-sverd-og-sandal film av Moses-fortellingen (Exodus: Gods and Kings(2014)). Det er kanskje lettere å la tegnefilm forklare eksodus, enn det er å snakke om dette som en myte. En myte som ikke har historisk belegg, forklarer Martinsen.

-Det finnes også gode nytolkninger av bibelske tekster, for eksempel den nye Noah-filmen. Det er synd hvis teologene skyver den bibelske fortellingen ut i periferien fordi den er vanskelig og overlater jobben til filmskaperne. I stedet burde de skape egne tolkninger og lesninger. Kanskje er man for bundet til forestillingen at tekstene må ha en historisk referanse til at man klarer å slippe fortellingen løs?

Reflekterer samtiden

Martinsen synes det morsomste med å arbeide med boken har vært å se hvordan bibelske fortellinger hele tiden er bevegelse, hvordan motiver utbroderes og nyfortolkes. Han forteller at dette alltid har vært en del av den kristne tradisjonen, og at de bibelske tekstene selv har dette fortolkende aspektet.

-Disse fortolkningene resonnerer med sine interesser, ideologier, behov og så videre. Dermed gir studiet av bibelresepsjon og bibelbruk en mulighet til å forstå ikke bare verket i seg selv, men for eksempel hvordan verket fanger ideologiske motiver eller samtidsinteresser. Dette er et spennende arbeid, forteller Martinsen.

-Hvorfor zombier populært nå? Fordi det spiller på frykten for overbefolkning og sivilisasjonskollaps, en tilstand uten kontroll og uten Gud. Det gir en helt annen fortolkning av verdens undergang enn forestillinger om at verden skal fortæres av ild og de utvalgte skal frelses. Samtidig bærer disse med seg spor at kristen-apokalyptisk tankegang. Det er i dette arbeidet at bibelfag og bibelkunnskap viser sin aktualitet.