Etter at det gamle kristendomsfaget i grunnskolen først ble erstattet med Kristendom, Religion og Livssyn (KRL) og senere med Religion, Livssyn og Etikk (RLE) skulle undervisningen ikke bare være fri for forkynnelse, men også vektlegge en nøytral og objektiv fremstilling av de ulike religionene.
Likevel preges undervisningen i følge Tove Nicolaisen av det hun beskriver som en KRL-normalitet og monoteismenormalitet. Denne normaliteten står i kontrast til religionsforståelsen til en gruppe barn med hinduistisk bakgrunn hun har intervjuet.
Annen religionsforståelse
- Barna jeg intervjuet, hadde en annen tilnærming til religion og religiøst mangfold enn det som er den tradisjonelle vestlige tilnærmingen. Barnas holdninger var overgripende, åpne og inkluderende.
Nicolaisen forteller at i tråd med en vanlig forståelse innenfor hinduisme så barna de forskjellige religionene som ulike veier til det samme målet. Gud er den samme, men menneskene har delt seg opp i ulike religioner.
- En av jentene sa at hun ”tror på alle guder”. Hun fortalte at venner som ikke var hinduer, hadde problemer med å forstå dette, forteller Nicolaisen.
Opplever latterliggjøring
Nicolaisen forteller at noen av barna hadde opplevd at andre latterliggjorde hindugudene og at bildene av de hinduistiske gudene ble beskrevet som «rare og ekle». I tillegg blir hinduers gudsforståelser ofte framstilt som en motsetning til gudsforståelser i andre tradisjoner.
Denne form for andregjøring, altså at vi definerer oss selv gjennom å definere andre som annerledes, skulle man tro kunneføre til at barna gikk inn i en offerrolle. Men Nicolaisen fant ut at de hindubarna hun intervjuet var stolte av sin tradisjon og av at de hadde egne meninger og holdninger som skilte seg fra andres.
Egengjøring som respons
- For å få fram denne stoltheten og tryggheten konstruerte jeg begrepet ”egengjøring”, forteller Nicolaisen. Begrepet skal vise at barnas reaksjon på andregjøring og eksotiserende holdninger ikke var å gå inn i en stakkarslig offerrolle.
- Tvert imot innebærer egengjøring stolthet og kjærlighet til egen tradisjon, fortsetter hun.
Tove Nicolaisen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og disputerte ved Det teologiske fakultet over doktoravhandlingen Hindubarn i grunnskolens religion- og livssynsundervisning. Egengjøring, andregjøring og normalitet. (Foto: Privat)
Nicolaisen mener at gjennom å møte andregjøringen også i skolefaget så barna det positive i egen tradisjon klarere. De ble blant annet bevisste på sine egne respektfulle holdninger til andre.
- Jeg fant ingen eksempler på at de tok avstand fra egen tradisjon eller at de prøvde å utviske forskjeller, fastslår Nicolaisen.
- Barna var heller ikke spesielt opptatt av å vurdere sannheten i religionene. De var opptatt av egen identitet og det å vise respekt og få respekt.
Skolefag preget av normalitetstenkning
Gjennom innsikten Nicolaisen fikk i hindubarnas erfaringer med skolefaget kunne hun betrakte faget med et nytt og kritisk blikk. Faget er preget av en vestlig religionsforståelse. Det er tydelige skiller mellom religionene, og som troende plasseres man i en av disse.
I tillegg fremstilles monoteisme som det normale, slik vi finner det i jødedom, islam og kristendom. Denne «monoteismenormaliteten» fører til at polyteisme og monoteisme blir fremstilt som uoverstigelige motsetninger.
Lærerens holdninger er avgjørende
- Det var tydeligvis en utfordring å presentere det komplekse hinduistiske gudsbegrepet på en god måte. I intervjuene kom det fram at flere av barna ikke så monoteisme og polyteisme som gjensidig utelukkende, men som ulike perspektiver på det guddommelige. Dette perspektivet kom imidlertid ikke fram i undervisningen, forteller Nicolaisen.
Nicolaisen er overbevist om at en god opplevelse henger sammen med lærerens holdninger, evne til å lytte, respektere og akseptere. Læreren må selvfølgelig ha de nødvendige kunnskapene, men det er ikke nok.
- Kunnskaper må spille sammen med de egenskapene jeg har nevnt. Et av mine funn var at gode erfaringer med faget hang sammen med positive og inkluderende holdninger hos læreren.
Tydeligere pluralistisk profil
Nicolaisen mener hennes funn tilsier at faget bør endres. I Opplæringsloven står det at undervisningen skal være pluralistisk, og Nicolaisen mener dette bør komme tydeligere frem både i undervisningen, planene og i læreverkene.
- Jeg ser det å utvikle pluralistiske holdninger hos elevene som et sentralt mål for undervisningen, sier Nicolaisen, og fastslår at det blant annet innebærer at undervisningen må presentere alle gudsforståelser og religionsforståelser på en likeverdig måte.
- Slik er det ikke i dag, siden planen bygger på en tradisjonelt vestlig forståelse av religion som handler om monolittiske verdensreligioner med en fast indre essens og klare grenser mot andre.
Gjenkjennelse og praksis må sterkere inn
Nicolaisen mener det er viktig å bygge på gjenkjennelse i undervisningen. Dette lærte hun da hun ble kjent med Hindubarnas erfaringer. For å styrke gjenkjennelsen hos elevene bør faget også styrke undervisning om religiøs praksis og bruke antropologiske tilnærminger til religion. For Nicolaisen handler dette om å ta menneskers komplekse identiteter på alvor.
- Innenfor KRL/RLE-diskursen har religiøs praksis framstått som et problem knyttet til forkynnelse og fritak. Jeg mener det er på tide å diskutere religiøs praksis som gjenkjennelse og identitet, relatert til RLE-undervisningen.