Bibelens fortelling om jordas og menneskenes første historie står ikke lengre alene. Sammen med babylonske urhistorier og urtidshelten Henok i Vekterfortellingen får vi et rikere bilde av hvordan oldtidsmennesket tenkte om sin egen begynnelse.
- Det dreier seg om tre tradisjoner om hvordan menneskenes verden ble til. Alle var, interessant nok, fokusert på menneskenes kunnskap og opprinnelsen til sivilisasjonen, sier professor Helge S. Kvanvig ved Det teologiske fakultet.
Han har nylig gitt ut boka Primeval History: Babylonian, Biblical and Enochic - an Intertextual Reading (BRILL) der han sammenlikner de tre tradisjonene.
Edens hage, Atrahasis og Henok
Bibelens første elleve kapitler fra skapelsen og Edens hage via floden til Babels tårn er en rimelig lang historielik fortelling som skiller seg klart fra enkeltstående myter om hvordan gudene skapte verden en gang i en fjern fortid.
I Babylonia fantes også flere varianter av slike urhistorier, konsentrert om flodhelten Atrahasis, sagnomsuste konger og halvguddommelige vismenn.
Bibelens versjon hadde også en konkurrent i jødedommen selv, Vekterfortellingen knyttet til urtidshelten Henok. Dette var en konkurrent som historisk sett tapte kampen om å bli en autoritativ fortelling og derfor gled inn i glemselen.
"I det aller første året kom et skremmende monster fra Rødehavet. Hele kroppen var lik en fisk, men under og knyttet til hodet på fisken var det et menneskehode og føtter lik et menneske. Formen har blitt bevart i skulpturer til denne dag. Det lærte menneskene alt som var nødvendig for et bosatt og sivilisert liv. Siden den gang har ikke noe mer blitt oppdaget”. Fra Berossos’ Babyloniaca. Fotoet: Sylindersegl fra Berlin Vorderasiatischer Museum, privat bilde.
Ikke lett å være gud
- Overskriften over alle tre kan gjerne være: ”Hvorfor ting gikk galt”, og ”Det er ikke lett å være gud”. For alle tre vil utdype de truende trekkene som er knyttet til menneskenes kunnskap og hvilket drama som utspant seg mellom guder og mennesker for å finne den rette balanse i kosmos, forteller Kvanvig.
Det var ikke lett å være gud når menneskene slapp løs på jorda, og det var langt fra lett for gudene å holde orden i egne rekker. I de to ikke-bibelske tradisjonene er det tale om en regelrett revolusjon i gudenes verden, i Bibelen kjemper Gud med sine egne følelser.
Nært slektskap
- De tre fortellingstradisjonene har ”snakket sammen”, sier Kvanvig.
- Babylonia var i det første årtusen før Kristus en kulturell stormakt, og tradisjonene derfra påvirket både den bibelske varianten og Henok-varianten av urhistorien. I forholdet mellom Bibelens mosaiske variant og Henok-varianten var nærheten enda større. Her var det en dialog som utviklet seg til en konkurranse om hvem som var historiens første store åpenbarer av Guds vilje: Moses på Sinai, eller Henok i urtiden.
Ukjent urtidshelt
Mange har et forhold til Bibelens skapelsesberetning, men om den tidlige jødiske varianten, Henok, vet vi ingenting. Henok er nevnt i 1 Mos 5,18-24 og som profet i Judas brev 1, 14.
De som fordyper seg i de tidlige kirkefedrene vil se at flere av de mest markante blant dem regnet Vekterboken som en del av kanon. Men Vekterboken ble historiens løp bevisst utelatt av samlingen av autoritative skrifter både blant jøder og kristne.
- Selvsagt skrev ikke en person Henok noen bøker i urtiden, likeså lite som Moses skrev Mosebøkene i ørkenen etter åpenbaringen på Sinai. De var begge skikkelser skapt som tyngdepunkt for den grunnleggende åpenbaring. Moses var helten som førte folket ut av slavehuset Egypt. Henok var den som åpenbarte de guddommelige hemmeligheter allerede i urtiden i krass kritikk mot de babylonske urtidstradisjoner, sier han.
Ifølge denne tradisjonen var Henok like skrivefør som Moses. Det ble publisert en rekke skrifter i hans navn.
Overlevde i Etiopia
Henok forsvant fra lister over autoritative bøker og bibelutgaver både i jødisk og kristen sammenheng. Med andre ord en virkelig ”da Vinci kode.”
Han overlevde imidlertid ett sted, i Bibelen til den etiopisk ortodokse kirke som har med flere av Henokskriftene. Denne kirken var så isolert fra kirkene i Europa at en visste ikke at han var kommet i vanry.
- Først på 1700-tallet ble denne bibelutgaven kjent i Europa, og da man maktet å oversette den var man ute av stand til å gi Henokskriftene en presis datering. Man tenkte seg at de var skrevet etter Det gamle testamente som en ganske merkverdig tolkning, sier Kvanvig.
Like gamle som Dødehavsrullene
Dette endret seg fra 1950-årene og fremover da fragmenter på originalspråket arameisk ble publisert. Disse ble funnet i Qumran sammen med de bibelske Dødehavsrullene.
- De eldste Henokfragmentene var like gamle som de bibelske skriftrullene og fragmentene som ble funnet der. De eldste henokskriftene ble ikke skrevet som en merkelig tolkning til Bibelen, men eksisterte som en parallellversjon. Vi kan med andre ord ikke lese den bibelske urhistorie isolert lenger. Den taler sammen med andre markante vitnesbyrd. Det gjør den egentlig bare enda mer interessant, understreker Kvanvig.
Guddommelig konstruksjonsfeil eller ulydighet?
For selv om tradisjonene har flere likheter så sier de langt i fra det samme: Var den lidelse og urett som den menneskelige sivilisasjon brakte med seg en følge av en guddommelig konstruksjonsfeil når gudene skapte menneskene, som i den babylonske urtidsfortellingen Atrahasis? Eller var den en følge av menneskenes egenrådighet og ulydighet som i Bibelen, eller skjedde det et opprør i den guddommelige verden hvor vokterne av den kosmiske orden gikk amok som i Vekterboken?
- Det fantes altså flere svar på hvorfor ting gikk galt, og hvorfor det ikke er lett å være gud.