Under reformasjonen ble synet på døden og helvete endret. I artikkelen "Hell disarmed" tar professor Tarald Rasmussen for seg avvæpningen av helvete. 1. april står han i spissen for et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke synet på døden i tidlig protestantisk kristendom.
Fra flammer til frelse
Helvete ble av den katolske kirke i middelalderen beskrevet som et geografisk sted fylt av fordervelse og flammer, og lurte som en trussel for enhver som ikke gjorde sine botsøvelser. Dermed var frelsen usikker. Hos Luther blir helvete derimot beskrevet som et angrep på menneskets sjel, og ingen gjerning hjelper, kun troen. For den troende blir dermed frelsen sikker, og helvete er avvæpnet som trussel for den troende.
Det ser tilsynelatende ut som en nyanseforskjell. Læren om helvete blir bare justert, den avskaffes ikke. Men forskjellen er ifølge professor Tarald Rasmussen likevel fundamental.
Nybrottsarbeid på forskningsfeltet
Endringene i synet på helvete og døden i tidlig protestantisk kristendom har ifølge Rasmussen i liten utstrekning vært gjenstand for forskning, til tross for at endringen er betydelig i karakter. I sin artikkel ”Hell Disarmed? The function of Hell in Reformation Spirituality”, publisert i NUMEN, løfter han frem tematikken ved å sammenlikne en katolsk og en luthers tekst fra senmiddelalder og reformasjon.
Tarald Rasmussen er fornøyd med å kunne samle forskere fra ulike fagområder og fra tre forskjellige land i dette prosjektet. Rasmussen er leder for forskningsprogrammet.
Forskningsprosjektet ”Døden i tidlig protestantisk tradisjon” er tildelt midler fra Norges forskningsråd. Prosjektet ledes av Rasmussen og skal undersøke hvilke konsekvenser det fikk at skjærsilden ble forkastet, og sammen med den kirkens mulighet til å påvirke menneskets skjebne i det hinsidige. Prosjektet skal jobbe tverrfaglig, og involverer forskere fra Norge, Danmark og Tyskland.
Dødens håndbok
På midten av 1400-tallet var Europa herjet av svatedauen og presteskapet var desimert. Døden var mer eller mindre et daglig faktum for folk flest. På denne tiden skrives og mangfoldiggjøres dødens håndbok, ”Ars Moriendi ” eller ”Kunsten å dø”. Dette var en veiledning som skritt for skritt forklarte hva som måtte gjøres gjennom fromhets- og botsøvelser for å få en verdig død hvor helvete ble unngått og oppholdet i skjærsilden minimert.
Tarald Rasmussen sammenligner i sin artikkel denne teksten med Luthers ”Sermon von der Bereitung zum Sterben”. Luthers tekst fylte på mange måter samme funksjon som Ars Moriendi, og står klart i samme tradisjon som denne. Luthers skrift fikk stor utbredelse i protestantisk sammenheng, og har derfor hatt stor påvirkning på protestanisk syn på døden helt frem til vår tid.
Til tross for likhetene trer det frem noen fundamentale forskjeller i synet på døden og helvete når de to tekstene sammenlignes. Denne forskjellen illustrerer det dramatiske skiftet reformasjonen førte med seg i forhold til hvilken funksjon helvete fikk i teologi og religiøs fromhetspraksis.
Tredeling av det hinsidige
Himmel, helvete eller skjærsild var nemlig alternativene den katolske kirke tilbød for livet etter døden. Mennesket var syndig, men kunne gjennom dåpen få frelse fra arvesynden, og gjennom botsøvelser og avlat gjøre opp for dødssynder og mindre synder. Deler av dette oppgjøret var henlagt til skjærsilden, som var en rensende ild før turen gikk videre til himmelen. Hvilke botsøvelser som måtte gjøres og avlatets størrelse, var det Kirken som bestemte.
For den jevne kristne som gjorde de riktige tingene ble skjærsilden det normale, og da bare som en mellomstasjon før himmelen. Helvete kom i bakgrunnen og ble mindre viktig. Samtidig var det altså en nødvendighet å gjøre sine botsøvelser for å unngå helvete, så trusselen var høyst reell hvis man ikke gjorde som man skulle.
Men kirken kunne som forvalter av botssakramentet og avlatet påvirke hvor langt oppholdet i skjærsilden ble, og satt med makt til å sende mennesker enten til himmelen eller helvete. Gjennom teologisk lære og religiøs praksis hadde helvete og skjærsild delvis gitt kirken makt over det enkelte menneskes skjebne, og delvis gitt kirken innflytelse inn i det hinsidige.
Skjærsilden ut av kartet
Så kom Luther og reformasjonen, og da forsvant skjærsilden. Endringene henger sammen med et av Luthers viktigste prinsipper, sola fide, ved troen alene. Han forkastet tredelingen av det hinsidige, og læren om at mennesket gjennom avlat og botsøvelser, altså gjerninger, kunne påvirke sin egen frelse. Dermed forkastet han også kirkens mulighet til å påvirke det hinsidige, og dens makt over menneskers frelse gjennom forvaltning av botssakramentet og avlatsvesenet. For Luther eksisterte kun to alternativer, himmel og helvete. Helvete får med andre ord en mer fremtredende rolle når den ikke lenger var gjemt bak skjærsilden. Samtidig blir trusselen for de troende mindre når det er tro og ikke gjerning som avgjør om himmel eller helvete blir siste stopp.
Helvete trer tydeligere frem, men strategiskiftet består i å vende seg mot troen og dens forsikring om evig liv i himmelen, istedenfor å forsøke å unngå helvete gjennom botsøvelser for de ulike syndene og samtidig være prisgitt kirken og dens handlingsrom i skjærsilden.
Ser frem til oppstart
Denne tematikken skal altså følges opp i forskningsprosjektet. Rasmussen er veldig glad for at prosjektet ble tildelt støtte, og ser frem til å komme i gang. 1. april er startdato. Den første fasen vil primært bestå i å samle inn og organisere forskningsmateriale, som vil bestå av epitafier og andre gravminner, samt likprekner, salmer og liturgi.
- Det er særlig gledelig at prosjektet vil bestå av en internasjonal forskergruppe, og at forskere fra et bredt spekter av fagtradisjoner vil jobbe tverrfaglig med tematikken, fastslår Rasmussen.