Det alternative ‒ et felt i samspill med kulturen som helhet

1) Hensikten med å forstå hvordan diskursen om det ”alternative” skapes og

2) Hva Alternativt Nettverks (AN) endrede posisjon forteller om utviklingen av det norske alternativfeltet.

Bred relevans

Et sentralt poeng i mitt første innlegg var at det ”alternative” er en forholdsdefinert kategori, og at vi derfor ikke kan komme med en allmenngyldig innholdsbestemmelse. Det ”alternative” er alltid definert som en motsetning, og er avhengig av person og kontekst. Hensikten med å påpeke dette går imidlertid ut over et rent definisjonsspørsmål. Nettopp fordi forståelsen av hva som er alternativt er forholdsbestemt, varierer det hva som til enhver tid blir oppfattet som alternativt.

For å forstå hva som oppfattes som alternativt, hvordan dette skifter og hvilke dynamikker som spiller inn i endringsprosesser, må man se det alternative i forhold til kulturen og samfunnet som helhet. Spørsmålet ”hva er alternativt?” har dermed en bred relevans. Det dreier seg om å forstå kulturell og sosial endring, både på det alternative feltet og i kulturen som helhet.

Utviklingen av alternativfeltet her til lands illustrerer dette nære samspillet mellom breddekultur og alternativmiljø. Som nevnt i hovedinnlegget pågår det stadig utveksling mellom alternativmiljøet og kulturen/samfunnet som helhet. Alternativmiljøet har vokst kraftig de siste 20 årene. Noen av de ideer og praksiser som tidligere ble sett på som ”alternative” har i dag gått over til å bli ”etablerte”, populære fenomener, som for eksempel yoga og akupunktur. Samtidig ser vi at det oppstår nye alternativer, og vi får flere og mer varierte alternative aktører. Utviklingen av nye organisasjoner, magasiner, nettfora og så videre her til lands viser dette, noe Kalvig også kommer med mange og gode eksempler på i sitt innlegg.

Alternativt Nettverks rolle

Når jeg gir Alternativt Nettverk (AN) såpass mye plass i hovedartikkelen, er det fordi utviklingstendenser innad i denne organisasjonen/nettverket på en veldig god måte illustrerer forskyvninger i hva som oppfattes som ”alternativt”. AN var den første og er fortsatt den største paraplyorganisasjonen for alternativ religiøsitet, livsstil, terapi med mer her til lands. (Med ”paraplyorganisasjon” mener jeg at AN samler og samordner mange alternative aktører som for øvrig ikke er organisatorisk eller idémessig knyttet til hverandre, ikke at nettverket favner hele det alternative miljøet).

Det at AN nå skifter navn til VisionWorks, det at alternativmesse-fenomenet har blitt så populært blant både publikum og arrangører, og det at vi ser en tiltagende spenning mellom AN og mer ytterliggående ”alternative” aktører, forteller mye om hvordan ideen om det ”alternative” forandrer seg. Gjennom disse eksemplene prøver jeg å belyse forholdet mellom alternativfeltet og breddekulturen og nyvinning innad i alternativmiljøet. Men som Kalvig helt riktig påpeker, utgjør det alternative et mye bredere sosialt og kulturelt felt enn Alternativt Nettverk alene. En mer dyptgående analyse fordrer at man studerer flere aktører på et enormt, i stor grad uorganisert og omskiftelig felt.

Margrethe Løøv har en mastergrad i religionshistorie fra Universitetet i Oslo