Konversjonsprosessen

Om kjønn ikke alltid har like mye å si for selve konverteringen blir menn og kvinner ofte forskjellsbehandlet blant muslimer. Mange kvinner i studien klaget over at de som kvinner ikke fikk samme status innenfor gruppen som mannlige konvertitter. Menn kunne lett få jobb i muslimske organisasjoner og de ble ofte ledere, mens kvinnene oftest ble usynliggjorte. En kvinne mente at de kvinnelige konvertittene, særlig de som sto fram i media, bare var gallionsfigurer for de fødte muslimene. «Vi som er kvinner og har konvertert til islam bekrefter jo at islam ikke er en kvinneundertrykkende religion slik som ikke-muslimer mener at de er. Men når vi har stått frem og sagt dette offentlig er vi ikke så viktige lenger. Da er det mennene passer på og verner om hverandre».

Stadier i konversjonsprosessen

Dette forholdet mellom konvertitter og de fødte muslimene spiller en stor rolle i den konversjonsprosessen som pågår etter at selve konverteringen er overstått. I begynnelsen er det ganske vanlig at de nye muslimene blir helt oppslukt av alt som har med islam å gjøre. De leser alt de kommer over av bøker og vil lære seg mer og mer. De har altså en tendens til å bli mer katolske enn paven. I en samtale med en jødisk rabbiner fortalte han meg at i den jødiske tradisjonen finnes ideen om at konvertitter er som ‘psoriasis’; de er problematiske fordi de er så nidkjære og vil gå i detalj i hvert enkelt spørsmål, og som en konsekvens av dette påminner konvertittene de troende jødene om at de selv er ufullkomne i troen og i den religiøse praksisen.

Tanken om den nykonverterte som nidkjær finnes også i forskning om danske konvertitter til katolisismen på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet (Werner 2000).
Den nykonverterte kommer altså inn i en forelskelsestilstand. Mange muslimske konvertitter i min studie (Roald 2004) forteller om hvordan de begynte å ta til seg alt som de oppfattet som islamsk. Fordi de på den tiden ofte bare hadde sine partnere som referanseperson (dette har endret seg mye i dagens situasjon fordi konvertittgruppen er blitt større og konvertitter søker seg ofte til andre konvertitter ) ble det deres partneres kulturelle bakgrunn, arabisk, tyrkisk, pakistansk osv, som ble ‘islam’. Disse nye konvertittene, ble da ‘arabiske’ eller ‘pakistanske’ og begynte å spise mat og kle seg slik som andre med den kulturelle bakgrunnen som partnerne de hadde giftet seg med gjorde.

Dette fenomenet der nyfrelste muslimer blir absolutister har den engelske forskeren og konvertitten Tim Winter kalt for ‘convertitis’. De ‘nyfrelste’ muslimene mener at «alt som hender innenfor sirkelen av praktiserende muslimer er engleaktig, mens alt som foregår utenom trossirkelen er demonisk», skriver han. Den amerikanske konvertitten Saraji Umm Zaid følger opp Winthers tanke og kaller ‘convertitis’ for en ‘smittsom sykdom som spres fort blant konvertitter til islam’. Hun kaller den nyfrelste konvertitten for ‘insta-scholar’ og skriver satirisk om ‘Jane’ som ble muslim i forrige uke og nå vil gå med svart ansiktsslør, handler bare i halalbutikker, og forteller alle andre muslimer hva de skal gjøre og hva de ikke skal gjøre.

Men hva skjer når denne første forelskelsen går over? For oftest slutter jo slike heftige pasjoner enten i et brudd eller i at kjærligheten modnes. Så også for muslimske konvertitter, og mens noen konvertitter går bort fra islam i dette tidlige stadiet av konversjonsprosessen etter noen få år som muslim, vil det for mange konvertitter modne frem en annen forståelse av sin relasjon til islam. Men først har mange av dem gått gjennom en periode av dyp skuffelse, ikke over islam, men over muslimene. I den første forelskelsen var det det ideale budskapet i islam som de la vekt på; den sosiale rettferdigheten, hjelpsomheten, generøsiteten, osv, alle disse gode dydene som det står om i bøkene som konvertittene leste. Den muslimske gruppen levde sjelden opp til dette idealet, og særlig ikke i Skandinavia der de fleste muslimene enten hadde kommet som gjestearbeidere eller som flyktninger fra krigsherjede land og kanskje selve ikke visste så veldig mye om hva som sto i de islamske kildene.

Den danske konvertitten til katolisismen, presten Peter Schindler (1892-1967), skrev en manual for konvertitter til katolisismen, der han snakket om de psykologiske stadiene i konversjonsprosessen (Werner 2010). Mens han beskrev det første stadiet som en tid av entusiasme skrev han om det andre stadiet som en periode der konvertitten ble bitt av kjedsomhets- og sløvhetsbasillen (Werner 2010).
I det tredje stadiet hadde konvertitten oppnådd en ‘moden’ religiøsitet i følge Schindler. Noe lignende kan observeres i dette tredje stadiet for muslimske konvertitter. En kvinne uttalte at nå forstod hun at muslimer bare var mennesker og ikke guddommelige vesener, og at det islamske idealet kan være vanskelig å leve opp til for vanlige mennesker.

I alle disse tre første stadiene er det vanlig at muslimske konvertitter ser islam som en ‘way of life’, en livsvei der islam skal påvirke alt en gjør. Idealet om at islam også skal gjennomsyre politik og stat er også noe som for mange, om ikke eksplisitt uttrykt, i alle fall er et implisitt ønske. I det fjerde stadiet der mange muslimer til slutt ender opp blir imidlertid mange muslimer sekulariserte, det vil si at de mener at politikk og religion ikke skal blandes sammen og særlig er det det islamistiske idealet om den islamske staten som mange ikke lenger tror på. Men dette betyr ikke at konvertittene ikke lenger er religiøse. Mange begynner å privatisere den islamske gudsdyrkingen; de slutter for eksempel å gå i moskeen og begynne å be mest hjemme og kvinner slutter for eksempel å gå med sjal og vide klær. Andre konvertitter slutter også helt å praktisere de islamske ritualene som tidebønn og faste, og blir mer ‘protestantiske’ i sin utøvelse av religionen, dvs, at deres gudforhold blir mer privat. For eksempel bytter mange av dem ut de islamske tidebønnene med en personlig kommunikasjon med Gud.

Mens mange forblir i dette sekulariseringsstadiet går noen av de muslimske konvertittene bort fra islam. Dette kan ha mange årsaker. En årsak kan være at det er en konsekvens av at de i sekulariseringsstadiet har fjernet seg fra det muslimske felleskapet og derfor etterhvert også fjerner seg fra det islamske budskapet. En annen årsak kan være at de rett og slett slutter å tro på at islam er den eneste rette religionen. I intervjuer med muslimske konvertitter som ikke lenger anser seg som muslimer var noen, særlig de svenske tidligere konvertittene, åpne om at de hadde gått bort fra islam. Andre, spesielt en franskmann som hadde konvertert fordi han giftet seg med en muslimsk kvinne som han nå var skilt fra, sa at han ikke lenger var muslim men at han var redd for å si det offentlig på grunn av apostasistraffen i den islamske lovgivningen. Dette må kanskje sees som en konsekvens av de sterke spenningene mellom muslimer og ikke-muslimer i Frankrike, i motsetning til det svenske samfunnets mer omfavnende holdning til muslimer og innvandrere generelt.

To svenske kvinner som hadde gått bort fra islam og også skilt seg fra sine muslimske ektemenn sa at de var forsiktige med å si at de ikke lenger var muslimer fordi de har barn som de tross alt har vært med på å gi en islamsk oppdragelse i store deler av barn- og ungdommen. En av dem sa at hun må ta konsekvensene av at hun en gang gjorde et feil livsvalg og at hun derfor måtte være forsiktig med hva hun gjør og sier. De to kvinnen uttalte at de ville ikke skape indre konflikter i familien. De uttalte at de også prøvde å harmonisere forholdet til sine eks-maker gjennom å ikke åpent stå frem som ikke-muslimer for på den måten å gjøre det lettere for barna. Begge disse to kvinnene opplevde at mennene anvendte barna for å hevne seg på at de hadde skilt seg fra sine menn.

Refleksjoner

Selv om mange konvertitter går gjennom disse stadiene i konversjonsprosessen er det også noen som ikke gjør det. Noen går bare gjennom noen stadier og andre kan gå gjennom stadiene i en annen rekkefølge enn den som jeg har beskrevet. De konvertittene som bare holder seg innenfor den muslimske gruppen, enten at de bor i et land med muslimsk majoritetsbefolkning eller at de jobber eller virker bare innenfor den muslimske gruppen, går ofte ikke forbi det første stadiet. Kanskje holder ikke den sterke entusiasmen, som en ‘forelskelse’ ofte fører med seg, hele tiden, men mer-katolsk-enn-paven-holdningen kan holde seg lenge slik at konvertittene vil fortsette å gjøre alt rett og at de er nitidige i sin utøvning av islam.

Ikke alle havner i sekulariseringsfasen, og langt fra alle ender opp som ikke-muslimer. Til tross for at denne stadieteorien ikke holder hundre prosent, finnes det indikasjoner i min forskning på at veldig mange konvertitter går gjennom de tre første stadiene. Det er lett å se konvertitter til islam som annerledes enn konvertitter til andre religioner. Jeg tror imidlertid at mange ‘nyfrelste’ kristne, personer som har en kristen bakgrunn, men som plutselig i en periode begynner å få en sterkere kristen tro og praksis, og som ofte går inn i forskjellige kristne frikirker eller karismatiske forsamlinger, også kan gå gjennom lignende stadier. Men fordi det å bli mer aktiv kristen i en periode for deretter å gå ut av forsamlingen ikke er like synlig, særlig for kvinner på grunn av den muslimske klesdrakten, har det ofte mindre konsekvenser både sosialt og psykologisk for en kristen som har gått gjennom disse forskjellige stadiene enn for en muslim. Dette fordi islam er så sosialt stigmatisert og så synlig i det vestlige samfunnet at konversjon inn i dette nye religiøse system er like mye en sosial konversjon som en religiøs. Videre medfører en  konversjon til islam og senere avstandstagen enorme komplikasjoner på grunn av at de muslimske konvertittene har gått inn i og akseptert kulturelle system som er helt annerledes enn de skandinaviske, særlig når det gjelder kvinnens rolle og kvinnens rettigheter.
 

Anne Sofie Roald er professor i religionsvitenskap ved Malmö högskola

Referanser
 

Roald, Anne Sofie. 2004. New Muslims in the European Context. The experience of Scandinavian converts. Brill: Leiden.

Roald, Anne Sofie. 2012. ”The conversion process in stages: new Muslims in the twenty-first century” in Islam and Christian-Muslim Relations. Vol. 23, No. 3, 347-362.

Werner, Yvonne Marie. 2010. "Catholic mission and conversion in Scandinavia: some reflections on religion, modernisation, and identity construction". I Scandinavian Journal of History 35,no. 1: 65–85.