En annen studie som er med på å understreke sammenhengen mellom religion og kjønn, ble gjort av Lynn Davidman og Arthur L. Greil (1994). Studien omhandler såkalte revertitter til moderne ortodoks jødedom, og ble basert på deltakende observasjon i fem måneder, og 51 intervjuer (henholdsvis 25 kvinner og 26 menn), og de kom fra mange ulike religiøse bakgrunner innenfor jødedommen (Davidman og Greil 1994: 98-99). Det å revertere blir sett på som å konvertere innenfor sin egen religion, eller en kan også si at det er å være nyfrelst eller nyforelsket og å få et nytt forhold til noe en allerede er familiær med. Islam tolker alle mennesker som fødte muslimer, men at en har kommet bort fra religionen, og derfor mener mange at en strengt tatt ikke konverterer men reverterer.
Selv om mange vestlige samfunn i dag er kommet til et punkt der en er lite opptatt av kjønnsforskjeller, og likestilling blir stadig mer verdsatt, er det fortsatt slik at det i mange religiøse sammenhenger er sterke forventninger om kvinnens rolle hjemme og mannens rolle utenfor familien. Davidman og Greil mener at det er en utfordring ved en del studier av konversjon at kjønn har blitt utelatt som analysefaktor:”Few conversion studies pay attention to the question of whether and how gender influences the conversion experience” (1994: 96). Noe av det en finner i studien, er at menn oftere søker aktivt selv når de oppsøker nye religiøse miljøer. Kvinner finner i større grad veien til nye miljøer gjennom nettverk og relasjonsbygging med andre kvinner. Et annet funn som gjøres i studien, er at kvinner knytter sabbatsfeiringen til det å være sammen med familien, mens menn ser på sabbaten som frihet fra arbeid (Davidman og Greil 1994: 104).
Den norske sosiologen Inger Furseth, sammen med en rekke forskere fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og Diakonhjemmets forskningssenter (Diaforsk) gjorde en studie på religiøse livsfortellinger fra ulike deler av Norge med utgangspunkt i den store undersøkelsen ”The International Social Survey Programme (ISSP) 1998”. I tillegg til denne undersøkelsen ble det gjort 72 intervjuer med et utvalg personer fra tre ulike deler av landet (Furseth 2006: 12-13).
Det denne studien viser oss, er blant annet at kjønnsmessige forskjeller er sterkt knyttet til hvilken generasjon en studerer. Generasjonene som har vokst opp etter andre verdenskrig er mer preget av individualisme. Det åpner opp for større kjønnslikhet. Samtidig er det også slik at mennenes livsfortellinger i stor grad dreier seg om karriere og arbeidsliv, mens kvinnene snakker om følelser og den private sfære, selv om de yngre kvinnene i mye større grad er yrkesaktive utenfor hjemmet enn hva tilfellet har vært for generasjonene før dem (Furseth 2006: 281-283).
Alle disse studiene demonstrerer på hver sin måte at kjønn og religiøs identitet spiller sammen. Det betyr selvfølgelig ikke at alle kvinner tenker på en måte og alle menn på en måte, og jeg tror nok ulikhetene mellom kjønn ville vært enda mindre tydelig om en hadde studert kvinner og menn som har vokst opp etter 1980, slik for eksempel Ronald Synnes (2010) beskrev i sin studie om muslimske og kristne ungdommer i Oslo. På samme tid er også kjønn en synlig faktor også i denne studien.
Noen utvalgte studier av mannlige og kvinnelige konvertitter til islam i Skandinavia
I 2009 og 2010 gjorde jeg en religionssosiologisk studie av etnisk norske menn som har konvertert til islam. Mennene var i alderen 16-22 år på det tidspunktet de konverterte, og et sted mellom 18 og 35 år da jeg intervjuet dem. Grunnen til at dette temaet ble valgt, var at flere medier rettet fokus mot mannlige konvertitter i 2008, og jeg ønsket å gå mer i dybden på feltet. Blant tidligere studier på feltet her i Skandinavia er det mest studier av kvinner som har konvertert til islam. Jeg stilte meg derfor spørsmålet om hva som preger menns konversjonsfortelling (Kinserdal 2010).
De mannlige konvertittene jeg intervjuet har konvertert etter år 2000, og tendensen de senere årene har vært at venner har en stor betydning for konversjonen. Det har det også for informantene i min masteroppgave, og særlig deres mannlige muslimske venner har spilt en rolle i denne sammenhengen. Vennene er med på å synliggjøre islam gjennom dagligdagse gjøremål, besøk i moskeen og middag med familien. Venner har imidlertid også en viktig rolle som informasjonskilde til muslimske organisasjoner, personer, tekster og tradisjoner. Studier som har vært gjort av kvinner som har konvertert til islam, viser til dels at venner er viktige også der, men også at mange kvinner konverterer på grunn av at de treffer mannen i sitt liv. Vi må ta høyde for at konvertering som involverer venner også kan ha blitt vanligere blant kvinner etter at studiene var ferdige.
Den svenske religionssosiologen Madeleine Sultán Sjöqvist gjorde en studie av 26 svenske kvinner som har konvertert til islam. Her tar hun blant annet også for seg kvinne- og mannsideal. En av informantene i studien hennes beskriver mannsrollen som en ”utenriksminister”, det vil si at han tar seg av mye av det som skjer utenfor hjemmet. Kvinnen er derimot ”innenriksminister” og har ansvar for det som skjer på hjemmebane (Sjöqvist 2006: 113-114). Både informantene i Sjöqvists og min egen studie vektlegger at islam muliggjør opprettholdelse av mer tradisjonelle kjønnsnormer. Mange kvinnelige konvertitter knytter identitet til det å bruke muslimske klær, og hevder at dette gir frihet og selvrespekt (Sjöqvist 2006: 121).
Hva taler mot at kjønn er en sentral verdi å analysere i konversjonsfortellinger?
I en tid preget av arbeid for likestilling, og der kjønnsuttrykk blir likere, er det ingen selvfølge at en kan sette opp en liste av kriterier for hva som eksplisitt er en mannsrolle og hva en kvinnes rolle er. I muslimske konvertittmiljøer er det en tendens til at kvinnene har hatt viktige brobyggerroller mellom islam og det norske samfunnet. Norske muslimske kvinner som bruker muslimske klesdrakter, og slik sett er synliggjort for sin ”annerledeshet” i samfunnet, er også med på å bane vei for menn som ønsker å konvertere. Religionsforskeren og konvertitten Lena Larsen var den første kvinnelige leder av Islamsk Råd Norge, fra 2000 til 2003, og var en svært synlig i denne rollen.
De mannlige konvertittene til islam i Norge har vært lite synlige og det er først de senere årene at noen av dem har begynt å stå fram med og jobbe med sin muslimske identitet. Men etter hvert som det er mer akseptert å konvertere til islam, må vi regne med at det kan bli mer flyt eller arbeidsdeling mellom menn og kvinner på brobyggerfeltet. Jeg tror også at de etnisk norske konvertittene til islam spiller en sentral rolle i å påvirke sentrale norske muslimske organisasjoner og moskeer på likestillingsfronten.
Noen avsluttende betraktninger…
I dette innlegget har jeg sett nærmere på sammenhengen mellom konversjon og kjønn ut fra noen studier av mannlige og kvinnelige konvertitter. Jeg har også sett på hvilken rolle kjønn har som analysefaktor i noen artikler som omhandler religion og kjønn. Som alle disse studiene antyder, kvinner og menn snakker om religion på ulik måte. Likevel kan vi stille oss spørsmål ved om kjønnsforskjellene er i ferd med å bli mindre, fordi særlig kvinnelige konvertitter har bidratt til å synliggjøre islam på en bredere måte i norsk offentlighet.
Frode Kinserdal er forskningsassistent ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo
Litteratur
Davidman, Lynn og Arthur L. Greil 1994:”Gender and the experience of Conversion: The Case of “Returnees” to Modern Orthodox Judaism”, kap 7 I Swatos Jr., William H. (red.) Gender and Religion. New Brunswick og London, UK: Transaction Publishers.
Furseth, Inger 2006: From Quest for Truth to Being Oneself – Religious Change in Life Stories. Frankfurt am Main: Peter Lang, Europäischer Verlag der Wissenschaften.
Kinserdal, Frode 2010: Den maskuline konversjonsfortellingen – En studie av unge norske menn som har konvertert til islam. Oslo: Det teologiske Menighetsfakultet (masteroppgave, Master in Religion, Society and Global Issues).
Ozorak, Elisabeth Weiss 1996. "The Power, but not the Glory: How Women Empower Themselves Through Religion". Journal for the Scientific Study of Religion 35 (1): 17-29.
Sjöqvist, Madeleine Sultán 2006: “Vi blev muslimer”. Svenska kvinnor berättar. En religionssociologisk studie av konversionsberättelser. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis.
Synnes, Ronald 2010: Religiøsitet blant unge muslimer og kristne i Oslo – En komparativ analyse av åtte unge muslimers og kristnes fortellinger i et kjønnsperspektiv. Oslo: Det teologiske Menighetsfakultet (masteroppgave, Master in Religion, Society and Global Issues).
Bloggen er et faglig orientert nettsted som drives av det tverrfakultåre forskningsnettverket