Det er nesten tre år siden, mens jeg jobbet som generalsekretær i Isamsk Råd Norge at jeg for først gang fikk høre om pastor James Wuye og imam Muhammad Ashafa. Det var den norske avdelingen av den internasjonale organisasjonen Initiatives of Change som ringte meg, og fortalte at de hadde en film de mente jeg burde se.
En hyggelig telefonsamtale førte til et møte, hvor jeg fikk sett filmen for første gang. Jeg har sett den flere ganger siden, og den gjør et voldsomt inntrykk hver gang. Historien er om to menn som kun deler én ting med hverandre, et voldsomt gjensidig hat. Begge var involvert i de væpnede konfliktene mellom kristne og muslimer i Kaduna, Nigeria, på begynnelsen av 90 tallet. Wuye ledet en kristen milits, Ashafa en muslimsk. Ashafa´s 70 år gamle åndelige mentor og to nære slektninger ble drept i konflikter med Wuyes milits, og Wuye mistet en arm i de samme stridighetene.
Tilgivelse
Hatet blomstret. Ashafa forteller så om hvordan han i en moské fikk høre om tilgivelsens kraft og betydning i hans egen religion. Prekenen traff en nerve hos Ashafa, som tross sine personlige motforestillinger måtte gi etter for tilgivelsens kraft. Hans forsøk på forsoning møtte dog motstand fra Wuye. Selv om han ble rørt av Ashafa som kom for å besøke hans syke mor, og for å kondolere da hun døde, greide han innerst inne ikke å tilgi. I flere år etter forsoningen forteller han om ønske om å gi etter for hatet. Hans eget hat, som Ashafas, ble fjernet i samtale med en åndelig leder fra hans egen tradisjon.
Det kan virke paradoksalt at både hatet de følte mot hverandre, og forsoningen, begge kan sies å komme fra de samme kilden, religionen. Men jeg tror det viser at når livssynet blir en katalysator, så er det opp til oss selv om det er noe man bruker positivt eller negativt.
Krever ikke religion
Det var også interessant å høre på de to under besøket, hvor de på den ene siden er tydelige religiøse aktører, men på den andre siden har utarbeidet en metode som ikke krever en gitt religion, eller en religion i det hele tatt. Hvor det starter med en beslutning hos den enkelte om å tilgi, og se fremover.
Imam Ashafa og pastor James har sammen dannet et senter hvor de jobber med å bekjempe etnisk og religiøst basert hat og for å løse konflikter. Deres tilnærming er unik, spennende og tydeligvis effektivt. Etter intensivt arbeid i sin region har de spredd arbeidet sitt til hele Nigeria, men de har også vært involvert i en rekke initiativer i flere andre land.
Heldigvis står vi ikke ovenfor noe i nærheten av de samme konfliktene her i landet som Nigeria har vært gjennom, men det kan fremdeles være mye å lære av de erfaringene imamen og pastoren så velvillig deler. Når vi ser utviklingen i samfunnsdebatten er det lett å bli pessimistisk, for her går utviklingen i en negativ retning. Utfordringen er da om vi skal la fortiden få makt over fremtiden. Imamen og pastoren viser at man kan snu, selv fra kanten av stupet. Men må vi la det gå så langt før vi tar inn over oss tilgivelsens kraft?
Shoaib Sultan er skribent og har tidligere vært leder for Islamsk råd Norge
Bloggen er et faglig orientert nettsted som drives av det tverrfakultåre forskningsnettverket