The GOBA Blog - Page 9

Norge har aldri vært et kulturelt eller religiøst homogent samfunn, men vår tids mangfold i kulturelle og religiøse uttrykk er historisk sett noe nytt og unikt. Med innvandring og globalisering som bakteppe, har Norge de siste 40 årene blitt et flerkulturelt samfunn. I Oslo har nesten en tredjedel av innbyggerne bakgrunn fra mer enn 150 land. Halvparten av barn og ungdom i Oslo har innvandrerbakgrunn. 

I min studie av konvertitter fra 2004 fant jeg at de aller fleste hadde konvertert fordi de hadde truffet en partner. Dette gjaldt alle kvinnene i studiet og nesten alle mennene. Av de ni mennene jeg intervjuet (28% av alle informantene) var det kun to som ikke konverterte på grunn av en partner. Den ene kom fra et utenomeuropeisk land, men hadde vokst opp i et europeisk land der muslimske grupper har en lenger historie enn i de tre skandinaviske landene, og konverterte på grunn av venner i skolen. Den andre var en åndelig søker som hadde reist rundt i verden og hadde møtt en sufi-sjeik i et muslimsk land som inspirerte ham til å konvertere.

Det er gjort mange ulike sosiologiske analyser av forholdet mellom religion og kjønn. Jeg vil vise noen eksempler som tydeliggjør at kjønn er en viktig faktor å analysere i fortellinger om religion og konversjon. Elizabeth Weiss Ozorak (1996: 19; 25-26) gjorde en studie der hun intervjuet 61 kvinner i alderen 18 til 71 år om deres religiøsitet før og nå. Informantene kom fra hovedsakelig noen jødiske og kristne miljøer, med en majoritet av protestantiske kvinner. I undersøkelsen nevnte blant annet mange informanter at de tror kvinnene støtter hverandre mer og viser mer omsorg og medfølelse for hverandre i de religiøse fellesskapene enn menn gjør. Det er også tydelig at mange av de kristne kvinnene føler at de har et personlig og vennskapelig forhold til Jesus, mens de mener at maskuliniteten står i veien for at menn kan oppleve det samme. 

Hensikten med Vitensformer er å nå ut til en større skandinavisk offentlighet for å vise hvordan spørsmål om tro og kunnskapsprosesser henger sammen med en forståelse av det menneskelige. Det menneskelige er humanistenes eksplisitte forskningsfelt, men et slik fokus bør i dag, mener vi, suppleres av biologisk refleksjon og kunnskap, samt av teologisk innsikt i menneskelige behov og erfaringer.