The GOBA Blog - Page 4

In this essay, Associate Professor Jens Kreinath (Wichita State University) presents a new approach to the study of interritual encounters in Turkey and the Middle East. The essay is an abridged version of a presentation professor Kreinath held at The Faculty of Theology at The University of Oslo on June 5th during a seminar organized by the Reassembling Democracy (REDO) research project.

Han far fortalde at bestefar hans, Eiliv Bøtun, som kom frå Fresvik i Sogn, hadde vore prestaskyss, attetil plassmann. Det var i den tid dei rodde presten over fjorden, til anneksene Feios og Fresvik, som i dei dagar høyrde til Leikanger prestegjeld.

Tusen takk for ei velskrive og svært nyttig bok! I denne boka peikar de på nokre ting som skrik til oss frå nyare bønespråk: Ny-kapitalistiske formuleringar og ordbruk som ikkje står seg, ein over-aktiv adjektivbruk, og vidare på korleis vi har gått frå lovprising til rettleiing. For å nemne noko. Noko av det viktigaste de løftar fram er at det nye bønespråket avslører at mennesket har teke på seg Gud sine oppgåver. Tilliten til Gud er svak, kanskje ikkje-eksisterande, og vi ber Gud om styrke, mot og vilje til å gjennomføre det ein tidlegare bad Gud om å gjere.

In 1843, Muslim authorities in the Ottoman Empire found two men, an Armenian and a Greek, guilty of apostasy and consequently beheaded them. Originally Christian, these two had reportedly converted to Islam but had then reverted to Christianity (thereby violating Islamic law, which allowed conversion into but not out of Islam ). In 1852 and 1853, in the cities of Aleppo (now in Syria) and Adrianople (now Edirne, Turkey), Ottoman authorities executed two other men for apostasy – both Muslims who had embraced Christianity.