The GOBA Blog - Page 12

Master i religionshistorie Margrethe Løøv ønsker å bidra til begrepsavklaring med innlegget ”Hva er ”alternativt?” . Konklusjonen er at ”det alternative” framstår som ”kultisk miljø”, i tråd med sosiologen Colin Campbell sin terminologi allereie frå 1972, ”om enn med skiftende innhold”. Innleiingsvis slår også Løøv fast at det alternative best kan forståast som ein forholdsdefinert kategori og ikkje eit innhaldsdefinert begrep. Dette står i ei viss spenning til Campbell sin konklusjon, for han ga også eit substansielt innhald til det kultiske miljøet, nemleg som okkultisme, magi, spiritualisme, mystisisme, New Thought, ”UFO-tru”, healing, naturmedisin med meir.

”Alternativ” er en mye brukt merkelapp på nye former for terapi og religiøsitet. Alternativt orienterte aktører har både i Norge og utenlands hatt en tendens til å danne samarbeidende interessefellesskap, med den følge at ”alternativbevegelsen” eller ”alternativmiljøet” ofte brukes som samlende betegnelse på et bredt spekter av ideer og praksiser, både av aktørene selv og av utenforstående. Men hva innebærer det egentlig å være ”alternativ”? Hvor går grensene mellom ”det alternative” og det ”etablerte” eller ”normale”? 

In an additional comment, Professor Steve Bruce at the University of Aberdeen, who has recently written a book on fundamentalism and participated in the Fundamentalism Project, comments Mårtensson's and Brekke's suggestions. 

The word “fundamentalism” has been widely used in public debates over the past decade or two. In the same period it has become rather unfashionable among academics because they feel its meaning has become too fuzzy for the word to have any value. Many scholars believe we need to restrict our use of the word to the original fundamentalists of early 20th century US Protestants reacting against liberal theology, historicism and evolutionary theory. This raises important philosophical questions regarding the relationship of the scholarly language of the scholar of religion to the everyday languages of the groups and organizations that we study.

The Fundamentalism Project (FP), directed by Martin Marty and Scott Appleby at the University of Chicago, is the reference work for studies of fundamentalism. It produced five thick volumes (1990-1995), treating every possible aspect of modern fundamentalism, including its pre-modern religious precursors and its relationship with political ideologies, particularly nationalism. The outcome was a ‘family resemblance’ list of nine traits of ‘fundamentalism’: