Boje Ellingsæter er student på det erfaringsbaserte masterprogrammet LES og jobber som organisasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund.
– I Human-Etisk Forbund prøver vi blant annet å finne ut hvordan vi på best mulig måte kan lage og opprettholde et sekulært samtaletilbud på ulike institusjoner, for eksempel på sykehus og i fengsler, forteller Ellingsæter.
En forutsetning for å lykkes er at det finnes mennesker med slik kompetanse, og Ellingsæter mener utdanningen han får på LES gjør han bedre egnet til å kunne bidra inn i dette arbeidet.
Studentene på LES har et felles ønske om å kunne være der for andre
LES byr på gode diskusjoner med medstudenter som alle har en bakgrunn innen ledelse, veiledning og dialog, og som alle ønsker å styrke evnen til å kunne være der for andre. Studentene på programmet har bakgrunn fra et bredt spekter av tros- og livssynssamfunn. Ellingsæter trekker frem dette som det mest givende med studiet, og han forteller at LES er bevisstgjørende for studentene.
– Vi har lært å sammenligne og vurdere ulike typer ledelse hvor det er oss som personer, heller enn det rent organisatoriske, som er i sentrum, sier Ellingsæter.
Dette lærer studentene blant annet på et av de praksisforberedende kursene de deltar på, der målet er å bli tryggere i møte med mennesker i krise.
– Vi har brukt mange timer på praksisøvelser hvor vi svarer på henvendelser fra veldig flinke skuespillere som utga seg for å være personer i ulike kriser, forteller Ellingsæter.
Gjennom øvelser som dette har han og medstudentene erfart at måten vi er med andre på ofte går på automatikk, men at det også er mulig å ta mer bevisste valg om hvordan man kan være der for andre.
Erfaringer fra fengselet
Alle LES-studentene gjennomfører et praksisopphold på en institusjon eller i en tros- og livssynsorganisasjon gjennom studieløpet. Våren 2024 var Ellingsæter i praksis i Indre Østfold fengsel, som er navnet på høysikkerhetsfengselet Eidsberg og lavsikkerhetsfengselet Trøgstad.
– De to fengslene er to vidt forskjellige verdener som har krevd litt forskjellige ferdigheter av meg, forteller Ellingsæter.
Som samtalepartner i et fengsel er målet å være synlig og bygge tillit. Det er langt lettere i lavsikkerhetsfengselet enn det er i høysikkerhetsfengselet, ifølge Ellingsæter:
– Der har innsatte stor mulighet til å bevege seg rundt i fengselet om dagen. Høysikkerheten er annerledes. Der hadde jeg færre muligheter til å sosialisere fritt. Dette gjorde at jeg i større grad måtte planlegge hvordan jeg skulle få mest mulig ut av møtene med de innsatte.
Under praksisoppholdet erfarte Ellingsæter at mange innsatte var nysgjerrige på hans rolle og tro. Som humanist var han opptatt av å ikke skape avstand mellom seg selv og troende innsatte.
– Det var litt spesielt å tre inn i en rolle som ellers er så definert av en gudstro, men jeg har heldigvis hatt en dyktig, åpen og forståelsesfull fengselsprest som veileder. Han har hjulpet meg med å se hva som kreves i min rolle, forteller han.
Praksisoppholdet i Indre Østfold fengsel har vært preget av både spennende og hjerteskjærende erfaringer.
– Første gang jeg hadde en privat samtale med en innsatt og hørte om hvor mye det betyr å ha venner og familie på besøk, ble jeg ufattelig rørt på en måte jeg trodde jeg bare kunne bli av Band of Brothers, deler Ellingsæter.
Ønsker å skrive om opplevelser fra praksisoppholdet i masteroppgaven
Nå ønsker Ellingsæter å bruke opplevelsene fra praksis i masteroppgaven han skal skrive. Fokuset skal være på hvordan vi bør forstå rollen til en ikke-religiøs samtalepartner.
– I fengselet handler det om mye mer enn bare samtalen, men også om å lage et tilbud til de innsatte som bidrar til fengselets mål om normalitet, forteller han.
Ellingsæter mener også at det er behov for et annet ord enn «sjelesørger», fordi det for mange er uklart hva en sjelesørger er.
– At jeg har en master i filosofi fra tidligere gjør at presten promoterer meg som «filosofen», som er litt bedre. Vi trenger et godt ord som vekker de rette assosiasjonene. Kanskje kommer jeg på et, avslutter han.